Depresjoner hos min samboer

[Gjest trenger litt hjelp]

For omtrent 2 år siden så ble det slutt mellom meg om min samboer. Vi hadde da vært sammen omtrent 2 år. Hun opplevde depresjoner som ble veldig vanskelig for meg å takle. Dette varte omtrent hele perioden vi var sammen, men toppet seg med en overdosering på sovepiller. Jeg var i en lang periode hennes hoggestabbe for frustrerende utbrudd og fikk passet mitt påskrevet gang på gang. Var ikke god nok for henne og tente henne ikke og fikk beskjed om å flytte ut. Jeg gjorde dette men det gikk kort tid så angret hun og ville ha meg tilbake. Vi gikk forsiktig fram og etter et halvt år så så ting mye lysere ut, hun fikk seg jobb og ble "friskmeldt". Vi ble sammen og har vært lykkelige samboere siden. Vi har tatt steget og funnet ut at vi vil ha barn og giftemål har hun nevnt mange ganger.

Plutselig, helt uten forvarsel, er alt nå snudd på hodet. Hun har akkurat begynt på medisinering fordi vi må benytte prøverørsmetoden. Men nå er altså alt forandret. Nå er hun usikker på alt, og jeg er igjen blitt den kjedelige typen hun ikke tenner på. Hun er usikker på meg og om vi har en framtid sammen og ting er vel nå raknet fullstendig i løpet av 1 dag. Hun har sluttet på medisineringen og trenger tid til å tenke. Jobben hennes er igjen blitt et slit og hun har sluttet å spise. Hva gjør jeg nå?

[sillebertine]

Det er veldig vanskelig å vite at samboeren din ikke har det bra. Den stygge depresjonen setter sine klør i henne og gjør at hun sliter med hverdagen. Dette slitet gjør at hun vil hevne seg på noen, få andre til å føle seg elendig, slik hun føler seg. Derfor griper hun etter den som er nœrmest, nemlig deg. Det at du får gjennomgå er en del av det å vœre sammen med en som er deprimert, dessverre. Vi sier ofte ting vi egenlig ikke mener om vi hadde hatt det bra. Livet kan fortone seg nesten uutholdelig for en som sliter med depresjoner. Man blir sint, frustrert, har vanskelig for å samle tankene, alt blir et kaos, og det ser ikke ut til å vœre noe som helst positivt i livet. Det jeg tror dere bør gjøre, er å få en time hos en psykolog/psykiater, få en henvisning fra fastlegen først. Sammen kan dere finne ut av ting. Sammen må dere finne et mål. Sammen må dere støtte hverandre til å få en bedre hverdag. Hvis dere skal kunne klare å bo sammen, og ikke minst, hvis dere skal ha et barn sammen, må dere skaffe dere hjelp. Det er viktig, for livet blir bare så uendelig mye mer komplisert hvis man bringer et barn inn til et kaotisk liv hvor følelser løper løpsk. Søk hjelp, søk hjelp, søk hjelp!

Sørg for at grunnmuren er stødig nok til å holde alle de etasjene av år og følelser dere skal dele.

-Sjønner du hva jeg mener, eller blir dette noe uforståelig pjatt?

[Gjest trenger litt hjelp]

Det er veldig vanskelig å vite at samboeren din ikke har det bra. Den stygge depresjonen setter sine klør i henne og gjør at hun sliter med hverdagen. Dette slitet gjør at hun vil hevne seg på noen, få andre til å føle seg elendig, slik hun føler seg. Derfor griper hun etter den som er nœrmest, nemlig deg. Det at du får gjennomgå er en del av det å vœre sammen med en som er deprimert, dessverre. Vi sier ofte ting vi egenlig ikke mener om vi hadde hatt det bra. Livet kan fortone seg nesten uutholdelig for en som sliter med depresjoner. Man blir sint, frustrert, har vanskelig for å samle tankene, alt blir et kaos, og det ser ikke ut til å vœre noe som helst positivt i livet. Det jeg tror dere bør gjøre, er å få en time hos en psykolog/psykiater, få en henvisning fra fastlegen først. Sammen kan dere finne ut av ting. Sammen må dere finne et mål. Sammen må dere støtte hverandre til å få en bedre hverdag. Hvis dere skal kunne klare å bo sammen, og ikke minst, hvis dere skal ha et barn sammen, må dere skaffe dere hjelp. Det er viktig, for livet blir bare så uendelig mye mer komplisert hvis man bringer et barn inn til et kaotisk liv hvor følelser løper løpsk. Søk hjelp, søk hjelp, søk hjelp!

Sørg for at grunnmuren er stødig nok til å holde alle de etasjene av år og følelser dere skal dele.

-Sjønner du hva jeg mener, eller blir dette noe uforståelig pjatt?

Takk for svar. Skjønner hva du mener og det lyder veldig fornuftig. Vi trenger hjelp hvis vi ønsker at dette skal fortsette. Vi har tidligere vært hos psykolog i sammen og det fungerte og var veldig nødvendig.

Det er en tung sak, vil så gjerne at hun skal ha det bra og jeg vil så gjerne støtte henne - samtidig; det er så vanskelig å støtte henne når jeg er hoggestabben. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, uansett hva jeg gjør og sier blir det galt.