Dory Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Som sagt er jeg blitt så bra etter eksponering. Men i det siste har jeg "hatt mine dager". Det har gått greit, jeg har klart å styre tankene. Men i går, sa det "pang". Jeg gikk fordi meg meeeeeget skitten alkoholiker/narkoman. Jeg ble så sinnsykt redd, og handlingslammet. Måtte ringe mine foreldre for hjelp. De kom heldigvis til meg. Nå i dag er det også slik. Jeg går stiv so en stokk, for å ikke være borti noe. Går omveier for søppelbøtter ol.. Nederst på buksebeina er skitten sone igjen (da det er så nærme bakken). Det "prikker" i kroppen pga jeg føler meg skitten. Er dette vanlig (med tilbakefall). Tror du dette bare er noe som går over etter noen dager, eller må jeg ha time for ekspinering igjen. Jeg har ingen ny avtale med de. Men kan kanskje få det? Håper ikke ting går helt tilabke nå.. Men jeg prøver å stå på er som vanlig på jobb osv. Mvh, 0 Siter
Gjest Yellow Submarine Skrevet 24. februar 2006 Skrevet 24. februar 2006 hei Dory Ikke fortvil om du får et tilbakefall. De aller fleste får det. Man er ikke 100 prosent hele tiden heller. Rett opp hodet og tenk fremover nå. Du har kommet et godt stykke på vei, regn med litt knall og fall på veien også. lykke til videre 0 Siter
Dory Skrevet 25. februar 2006 Forfatter Skrevet 25. februar 2006 hei Dory Ikke fortvil om du får et tilbakefall. De aller fleste får det. Man er ikke 100 prosent hele tiden heller. Rett opp hodet og tenk fremover nå. Du har kommet et godt stykke på vei, regn med litt knall og fall på veien også. lykke til videre Tuuuusen takk:) Har fått time til effektiv eksponering nå) Da er jeg snart på rett vei. Takk for støtte! God helg, Klem, 0 Siter
bugge -jenta Skrevet 25. februar 2006 Skrevet 25. februar 2006 hei Dory Ikke fortvil om du får et tilbakefall. De aller fleste får det. Man er ikke 100 prosent hele tiden heller. Rett opp hodet og tenk fremover nå. Du har kommet et godt stykke på vei, regn med litt knall og fall på veien også. lykke til videre Kjære Dory! Du skrev om at du hadde vært hos aetat eller trygdeetaten, og deres reaksjoner. Leste det innlegget for noen dager siden, så jeg husker bare essensen. Tror du kan skrive mye av det akutte tilbakfallet ditt på den triggeren. For det første blir du ikke "sett", ikke tatt på alvor, og utfordringene de legger opp til matcher ikke det du er klar for. De er ukloke mang en gang, i sin konsentrasjon om å gjøre sin jobb slik de mener den skal gjøres. Primærlegen min sa i en bisetning sist, var også oppdresset slik som du var, at: Du er jo altfor oppegående og ung til å bare gå hjemme å "dalle" som uføretrygdet! (Ordet dalle er strengt tatt ikke hans ord, utenlandsk som han er, men det betydde omtrent det.) Da falt jeg sammen. Tilbakefallet ditt betyr at du kjenner på grenser over hvor langt du er kommet, og hvor mye du tåler. Slik sett er det ikke egentlig et tilbakefall, men først og fremst en nødvendig reaksjon fra din side. Du er ikke klar for det de sier. Når de ser dette,(enten ved hjelp fra legen, psykiater,) vil du gradvis komme tilbake til dit du er nå, tror jeg. (Jeg er litt omtåket for tiden, så jeg håper det kom fram hva jeg mente.) At dette trigget et tilbakefall, forteller deg at i fremtiden kan andre ting kanskje trigge deg tilbake for en periode. Slik er det med det meste og for de fleste. Hovepoenget var at det er et "stort" håp for deg, i mine øyne. At dette såkalte (vil jeg si) tilbakefallet betyr at du skal fortsette å sette grenser der du kjenner de er per dags dato. Så vil din bedring gå rett vei. Men ikke nøl med å øke dosen på cipralex litt igjen for en periode, eller å ta kontakt med de som virkelig kan hjelpe deg. Du trenger minst av alt å føle deg alene om dette. Klem til deg om du vil fra 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.