Gjest Deprimerad Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 En test sier jeg er dypt deprimert. Slik føler jeg meg og. Alt jeg orker nærmest er å ligge på sofaen. Føler meg helt uten krefter på bunnen av en brønn. Og jeg må komme meg opp, ellers går det meg dårlig her i livet. Med tanke på fremtiden. Men hvordan skal jeg klare det. 0 Siter
Svimern Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Mitt tips: 1. Kontakt din fastlege. 2. Start medisinering/terapi 3. Sett deg inn i sykdommen din og jobb aktivt med å "bli kjent" med den. En ting som hjalp meg var når legen sa "DU BLIR BRA !" Det må du huske, DU BLIR BRA, det tar bare litt tid. 0 Siter
Gjest Deprimerad Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Mitt tips: 1. Kontakt din fastlege. 2. Start medisinering/terapi 3. Sett deg inn i sykdommen din og jobb aktivt med å "bli kjent" med den. En ting som hjalp meg var når legen sa "DU BLIR BRA !" Det må du huske, DU BLIR BRA, det tar bare litt tid. Har ikke noe lyst til å bruke medisiner. Er masse bivirkninger på de. Skumle greier egentlig. 0 Siter
bugge -jenta Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Har ikke noe lyst til å bruke medisiner. Er masse bivirkninger på de. Skumle greier egentlig. Du skal ikke la deg skremme av alt du hører om bivirkninger. Det er mye mer skadelig for deg og hjernen din å gå rundt og være dypt deprimert. Veldig mange av oss som går på et antidepressiva har ikke så mange bivirkninger heller. Det hender at man må prøve seg litt frem med ulike typer før en finner den som er best for en selv. De aller fleste finner en dosering og medisin som har en virkning mot depresjonen som er vel verdt eventuelle bivirkninger. Det går fint an å ikke ha noe særlig til bivirkninger. Jeg har ikke det på den jeg bruker nå, cipralex. Anbefaler deg gjerne den medisinen. Hva har du å tape. Det livet du beskriver er ikke noe jeg ville akseptert Selv gikk jeg altfor lenge, i mange år og skulle greie meg uten medisiner.Og jeg greide det også på et vis, men var dypt ulykkelig. Bedre livskvalitet er målet. Og det fikk jeg blant annet gjennom medisiner. Ta kontakt med legen din. Vh 0 Siter
Gjest Deprimerad Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Du skal ikke la deg skremme av alt du hører om bivirkninger. Det er mye mer skadelig for deg og hjernen din å gå rundt og være dypt deprimert. Veldig mange av oss som går på et antidepressiva har ikke så mange bivirkninger heller. Det hender at man må prøve seg litt frem med ulike typer før en finner den som er best for en selv. De aller fleste finner en dosering og medisin som har en virkning mot depresjonen som er vel verdt eventuelle bivirkninger. Det går fint an å ikke ha noe særlig til bivirkninger. Jeg har ikke det på den jeg bruker nå, cipralex. Anbefaler deg gjerne den medisinen. Hva har du å tape. Det livet du beskriver er ikke noe jeg ville akseptert Selv gikk jeg altfor lenge, i mange år og skulle greie meg uten medisiner.Og jeg greide det også på et vis, men var dypt ulykkelig. Bedre livskvalitet er målet. Og det fikk jeg blant annet gjennom medisiner. Ta kontakt med legen din. Vh Jeg er sikkert ikke deprimert... jeg er nok bare lat. Og da vil det ikke virke med medisiner. 0 Siter
Gjest Deprimerad Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Du skal ikke la deg skremme av alt du hører om bivirkninger. Det er mye mer skadelig for deg og hjernen din å gå rundt og være dypt deprimert. Veldig mange av oss som går på et antidepressiva har ikke så mange bivirkninger heller. Det hender at man må prøve seg litt frem med ulike typer før en finner den som er best for en selv. De aller fleste finner en dosering og medisin som har en virkning mot depresjonen som er vel verdt eventuelle bivirkninger. Det går fint an å ikke ha noe særlig til bivirkninger. Jeg har ikke det på den jeg bruker nå, cipralex. Anbefaler deg gjerne den medisinen. Hva har du å tape. Det livet du beskriver er ikke noe jeg ville akseptert Selv gikk jeg altfor lenge, i mange år og skulle greie meg uten medisiner.Og jeg greide det også på et vis, men var dypt ulykkelig. Bedre livskvalitet er målet. Og det fikk jeg blant annet gjennom medisiner. Ta kontakt med legen din. Vh Jeg har lyst til å ta livet mitt. 0 Siter
Svimern Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Har ikke noe lyst til å bruke medisiner. Er masse bivirkninger på de. Skumle greier egentlig. Ikke gjør som jeg, gå dypt deprimert og være livredd for å ta medisiner ! Jeg startet opp med Cipralex for 3 uker siden. Tilnærmet ingen bivirkninger, begynner å føle meg "normal" igjen, angsten er borte etc. Skulle ønske noen kunne fortelle meg dette når jeg ble syk så hadde jeg sluppet å gå 5 mnd. i kaldkjelleren å lete etter lysbryteren, om du skjønner.. Å gå dypt deprimert er ikke bare skadelig, det er ødeleggende for familieliv, venner etc. Lykke til ! 0 Siter
Svimern Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Jeg har lyst til å ta livet mitt. Du sier du er ikke deprimert, bare lat og i neste øyeblikk truer du med å ta livet av deg ? Tenk fornuftig. DU ER DEPRIMERT ! Det er ingen svakhet, det er en lidelse du blir frisk av etter behandling. 0 Siter
Gjest Deprimerad Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Du sier du er ikke deprimert, bare lat og i neste øyeblikk truer du med å ta livet av deg ? Tenk fornuftig. DU ER DEPRIMERT ! Det er ingen svakhet, det er en lidelse du blir frisk av etter behandling. Vet ikke hvorfor jeg skrev det jeg, men jeg tror ikke jeg er deprimert bare fordi en test sier det. Den sier jo forskjellige grader på depresjonen hele tiden... fra dag til dag... Beklager at jeg skrev det. 0 Siter
Gjest bry Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Jeg har lyst til å ta livet mitt. Har lyst å ta livet ditt? Uff ikke gjør det,du kommer til å angre etterpå,du ser det ikke nå....... Men det er en grunn for at du er her,og tar du livet ditt blir ikke din livsvev ferdig. 0 Siter
Svimern Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Vet ikke hvorfor jeg skrev det jeg, men jeg tror ikke jeg er deprimert bare fordi en test sier det. Den sier jo forskjellige grader på depresjonen hele tiden... fra dag til dag... Beklager at jeg skrev det. At testen viser forskjellige grader i løpet av dagen er naturlig, det gjorde den på meg også. Å være deprimert betyr ikke at sinnsstemningen er lik hele dagen. 0 Siter
Gjest PandaMiranda Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Jeg er sikkert ikke deprimert... jeg er nok bare lat. Og da vil det ikke virke med medisiner. Når en er langt nede, er det lett å finne på unnskyldninger for å slippe å gjøre noe selv med sin egen situasjon. Mange fler har ønsket å ta livet sitt, du er ikke alene om å oppleve slike tanker. Men når en er helt nede i den mørke kroken der, har en det ikke noe godt. Livet har mye mer å by på. Våg å lete etter et lysglimt, og du vil finne fler. Du har startet en prosess ved å ta opp problemet ditt her. Neste steg kan kanskje være å oppsøke fastlegen din og prate om situasjonen? Mange i din situasjon tenker tanker som at "Jeg har det ikke ille nok til å søke hjelp. Jeg får sikkert høre at jeg er hysterisk. Andre trenger sikkert hjelpen mer enn meg. Jeg vil ikke være til bry." Slike tanker kan hindre en i å ta et steg videre. Men prøv å tenke at det kan være sjansen verdt å prøve. DU er verdt det. Hvert menneske har ressurser i seg. Hvis de er skjult, kan de letes fram. 0 Siter
vanadium Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Et spørsmål bare! Har du lyst til å gjøre noe annet? 0 Siter
Gjest også deprimert Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Jeg er sikkert ikke deprimert... jeg er nok bare lat. Og da vil det ikke virke med medisiner. Det er ganske typisk når man er deprimert at man skylder på seg selv for det også. Jeg har det som deg, men jeg har fått en diagnose hos legen. Det minsker ikke selvforakten og følelsen av at det er min feil, men jeg får hjelp. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Om du er dypt deprimert, treger du medisiner for å komme deg opp. Det får du hos fastlegen. I tillegg trenger du samtaleterapi. Du får henvisning også fra fastlegen. 0 Siter
Dorry Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Når en er langt nede, er det lett å finne på unnskyldninger for å slippe å gjøre noe selv med sin egen situasjon. Mange fler har ønsket å ta livet sitt, du er ikke alene om å oppleve slike tanker. Men når en er helt nede i den mørke kroken der, har en det ikke noe godt. Livet har mye mer å by på. Våg å lete etter et lysglimt, og du vil finne fler. Du har startet en prosess ved å ta opp problemet ditt her. Neste steg kan kanskje være å oppsøke fastlegen din og prate om situasjonen? Mange i din situasjon tenker tanker som at "Jeg har det ikke ille nok til å søke hjelp. Jeg får sikkert høre at jeg er hysterisk. Andre trenger sikkert hjelpen mer enn meg. Jeg vil ikke være til bry." Slike tanker kan hindre en i å ta et steg videre. Men prøv å tenke at det kan være sjansen verdt å prøve. DU er verdt det. Hvert menneske har ressurser i seg. Hvis de er skjult, kan de letes fram. Jeg har både sosialangst og er veldig deprimert til tider. Dager jeg helst ikke vil gjøre noe, bare sitte i en krok for meg sjøl.. Men kan jo ikke det heller, jeg går ikke på ne medisiner. Skal prøve tankefeltsterapi først, pga angsten hvertfall. Ønsker deg lykke til, håper du får hjelp, og er helt ærlig med din psykolog, om du har. For det er ikke jeg... Har bare vært der fem ganger, men sliter med et åpne seg- greiene.. 0 Siter
Gjest Yellow Submarine Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Jeg har både sosialangst og er veldig deprimert til tider. Dager jeg helst ikke vil gjøre noe, bare sitte i en krok for meg sjøl.. Men kan jo ikke det heller, jeg går ikke på ne medisiner. Skal prøve tankefeltsterapi først, pga angsten hvertfall. Ønsker deg lykke til, håper du får hjelp, og er helt ærlig med din psykolog, om du har. For det er ikke jeg... Har bare vært der fem ganger, men sliter med et åpne seg- greiene.. hei Bare for å være sikker. Er du og Dory den samme? Har du bare lagt til en ekstra R i nicket ditt? Eller? 0 Siter
Gjest PandaMiranda Skrevet 23. februar 2006 Skrevet 23. februar 2006 Jeg har både sosialangst og er veldig deprimert til tider. Dager jeg helst ikke vil gjøre noe, bare sitte i en krok for meg sjøl.. Men kan jo ikke det heller, jeg går ikke på ne medisiner. Skal prøve tankefeltsterapi først, pga angsten hvertfall. Ønsker deg lykke til, håper du får hjelp, og er helt ærlig med din psykolog, om du har. For det er ikke jeg... Har bare vært der fem ganger, men sliter med et åpne seg- greiene.. Kan kjenne igjen det med å ikke tørre å åpne seg. Da jeg gikk i terapi for en del år siden, så satt jeg de første gangene helt taus uten å si noe - jeg turte ikke. Han måtte røske opp i meg - omtrent kjefte på meg, følte jeg. Jeg ble kraftig provosert. Men det hjalp... Da jeg først kom på gli, kom jeg videre i prosessen. Tro meg: Det var verdt innsatsen. 0 Siter
Gjest Få hjelp Skrevet 24. februar 2006 Skrevet 24. februar 2006 Det er mye bedre å få medisin, samtaleterapi og hjelp enn å ha det slik du har det nå! De færreste får bivirkninger, og de fleste bivirkningene er mye "lettere" enn å gå rundt å være deprimert. Jeg fikk Aurorix, og ble litt svimmel et par dager. Det var det definitivt verdt! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.