Angst

[ægge]

Jeg blir så redd noen ganger, tror ikke jeg får puste. Jeg kveles nok, men neida jeg gjør ikke det.

Denne uendelige uroen i kroppen, den vil sluke meg. Jeg forsvinner i den.

Men jeg er fortsatt her.

Noen dager er gode og helt på topp, mens andre dager er grusome.

Tror ikke jeg skal overleve. Men jeg gjør jo det.

Hva er det som får hjernen min til å innbille seg alt dette tullet.

Jeg blir så sliten, av å ikke være normal. Så sliten, så sliten..

Men jeg greier meg.

For i dag er i dag og i morgen er i morgen. =)

[Gjest PandaMiranda]

Høres ikke noe godt ut. Tror det er lurt å søke behandling så fort som mulig, kanskje du kan bremse og snu utviklingen.

Har en venninne som har slitt i mange år med panikkangst, og knapt tør gå ut av huset, stakkar. Det er nok tøft når det blir så ille.

Har selv slitt med angst, men i mindre grad enn henne. Men har i hvert fall erfart at det går an å få hjelp.

Hvis det er noen trøst: Mange opplever at de kan kurere angsten.

Noen mener at angst er kroppens måte å si ifra på at en trenger å forandre noe, for eksempel at en undertrykker vonde følelser som en trenger å få opp i dagen.

[akba]

Høres ikke noe godt ut. Tror det er lurt å søke behandling så fort som mulig, kanskje du kan bremse og snu utviklingen.

Har en venninne som har slitt i mange år med panikkangst, og knapt tør gå ut av huset, stakkar. Det er nok tøft når det blir så ille.

Har selv slitt med angst, men i mindre grad enn henne. Men har i hvert fall erfart at det går an å få hjelp.

Hvis det er noen trøst: Mange opplever at de kan kurere angsten.

Noen mener at angst er kroppens måte å si ifra på at en trenger å forandre noe, for eksempel at en undertrykker vonde følelser som en trenger å få opp i dagen.

Eg bare må dele min erfaring,,

Angst sleit eg me i 15 år før eg våga å skifte lege.Ingen medisin i dei åra. Min doktor hadde ikkje tro på medisiner å fekk meg te å tro på det.Eg fekk så imot medisiner..

Hadde sånn tro på han at eg ikkje klarte å åpna meg for mine nærmaste eingong..

Trodde etterkvart at det var eg som var gal.

Så vil eg seia te deg ægge finn ein lege så lytte, så vet.Det redda meg! Eg fekk et liv etterpå sammen mann og barn. Men det gjekk 15 år....

Eg føle sånn med deg. Me med angst fortjene et liv å det får me med den rette hjelpen!

varm klem

[Gjest bry]

Ja angst er noe dritt,urettferdig at man må ha det sånn,og det er forferdelig slitsomt..=(

Men det eneste å gjøre er å ta en dag av gangen,kanskje det blir bedre en gang i fremtiden.

Lov å håpe..=)