Mest mulig selvkontroll

[Gjest gulrota]

Det at jeg ikke vil ta medikamenter henger dypest sett sammen med mitt ønske om kontroll over meg selv. Det samme gjør seg nemlig gjeldende med hensyn på alkohol. En viktig årsak til at jeg ikke drikker alkohol, er fordi noe utenfor meg, altså alkoholen, da ville endret min psykiske tilstand. Jeg ønsker mest mulig egenkontroll over meg selv. Det fordrer at minst mulig sentralstimulerende midler får komme inn i meg. Hvorfor jeg ønsker mest mulig kontroll over meg selv, vel, det er et annet spørsmål, som jeg må enda dypere inn i meg selv for å få svar på.

[Gjest ballubba]

heh. jeg har mest mulig kontroll over meg selv når jeg har bruker medisin jeg...depresjon, mani og raseri og irritabilitet er ikke helt konge når det gjelder å ha mest mulig kontroll over meg selv! Skulle gjerne skrudd tilbake tiden over alt jeg har gjort før jeg fikk diagnosen og medisin!!!!!

[Gjest gulrota]

heh. jeg har mest mulig kontroll over meg selv når jeg har bruker medisin jeg...depresjon, mani og raseri og irritabilitet er ikke helt konge når det gjelder å ha mest mulig kontroll over meg selv! Skulle gjerne skrudd tilbake tiden over alt jeg har gjort før jeg fikk diagnosen og medisin!!!!!

Ja, det er fint at vi lever i omgivelser hvor vi kan ha ulikt syn på oss selv og resten av verden.

[Gjest gulrota]

Ja, det er fint at vi lever i omgivelser hvor vi kan ha ulikt syn på oss selv og resten av verden.

Ja, det jeg mente å si var at det er fint at vi lever i omgivelser hvor vi ikke trenger å dele det samme synet på ting. Mangfold og variasjon i syn på verden beriker samfunnet.

[Gjest bry]

Forstår godt at du vil ha selvkontroll,tenker også sånn ang medikamenter,at da "mister" jeg meg selv på en måte,men hvem er "meg" egentlig?

Har ikke funnet ut av det enda en gang...hmf.

Forstår også at du ikke vil drikke alkohol,det gjør ikke jeg heller,kunne før men ikke nå lenger av mangen årsaker.

Men det er sant det du sier,det beste er vel å ha kontroll.....

Men mange trenger jo medikamenter også,tror du ikke det?

F,eks ved diabetis?

Tror du psykiske lidelser kan sammenlignes med fysiske?

Har prøvd ulike medikamenter før,det hjalp ikke,derfor er jeg skeptisk,ble værre av dem.

Men det er psykologer og leger som har sakt "du trenger medikamenter,på samme måte som en diabetiker trenger det".

Men det vil jo si livet ut,for en diabetiker blir vel ikke frisk...eller....

Tenker at de har rett noen ganger,at jeg trenger noe for å kunne fungere,for det gjør jeg ikke,ikke som andre.

Fungerer du "normalt" i hverdagen?

Jeg har ikke et ønske om å være "normal" i den forstand,men har lyst å klare meg,finnes det da alternativer til medikamenter?

Har prøvd mye av behandling i flere år,både fra alternativ medisin og psykolog...osv.

Tenker noen ganger "hva gjør jeg feil,som ikke kommer videre"?

Gjør vel kanskje det,kommer videre...sakte videre.

Tenker hvorfor vil jeg være som alle andre,hvorfor ikke bare være meg,men hvem er meg?

Tankene mine må forandres,men hvorfor det?

Tror jeg alltid har vært en filosof,klarer ikke akseptere et svar,et enkelt svar,men må alltid spørre hvorfor....?

Ja,det er bra at folk kan få tro på ulike ting her i verden.

Og i grunn vet jo ingen den virkelige sannheten,ingen vet alle svarene....=)