Jeg bare slutta jeg?

[Gjest massha]

Da jeg var 19-20 år så brukte jeg å skjære meg opp. Kanskje en gang i uka. På nett leser jeg avogtil om personer som "driver med selvskading" og ikke greier slutte osv.

Jeg ble lagt inn og fikk diagnosen bipolar lidelse. Og fikk medisiner. Da bare slutta jeg å skjære meg. Er det fordi jeg bare er bipolar og ikke har personlighetsforstyrrelse?

Er 23 år nå og har et helt vanlig liv. Skulle bare ønske arrene kunne bli usynlige. Har ikke noen personlighetsforstyrrelse diagnose.

[Gjest sluttet med dette]

Jeg også sluttet å kutte meg da jeg fikk riktige medisiner.(anti-psykotiske).

Vet ikke hvorfor, men tror jeg ble psykisk ganske frisk da, sannsynligvis. Medisinene gjør livet lettere å leve, årsakene til selvskading blir mindre framtredende, hendelser blir mindre farlige,letter å snakke om, tankene blir lettere å håndtere, bla,bla...

Sikkert mange årsaker til selvskading. Jeg falt ned i et sort hull hver gang dette skjedde og var ikke istand til å takle meg selv lengre.

Sier som deg: Skulle ønske jeg var uten disse arrene. Må hele tiden skjule dem, gå med lange ermer, skammer meg osv.

Men prøver også å tenke at dette var et kapitel av livet mitt, nå skal jeg bli /er jeg frisk og disse arrene var fra dengang jeg var syk.