Oppgitt

[awake]

Jeg er så oppgitt,trett å sliten,har gått i 8 år nå i *systemet* frem og tilbake mellom yrkesrettet atføring og rehabiliteringspenger,er andre gang med rehab penger jeg går nå.

Har prøvd masse,vært til psykologer og går nå til psykiater,hun kommer hjem til meg to ganger i mnd,siden jeg sliter med sosial angst,så sjelden jeg går ut.

Jeg har prøvd skole,kurs og jobber,ingenting fungerer..jeg har store søvn vansker og ingen tro på meg selv,har et par ganger sterkt vurdert selvmord pga at jeg er så fryktelig lei av å ikke bli hørt og forstått..

Jeg snakket med legen min om uføretrygd,men hun sa at det var ikek vitsen å tenke på,for ingen med psyksike problemer fikk ufør trygd,hun mente jeg burde legge meg inn i 3 mnd,for da ble jeg frisk etterpå..jeg sa at jeg føler ikke at innleggelse er det rette for meg,jeg trenger bare litt stabilitet i livet mitt,nærmer meg 30 år nå,og har aldri hatt en fast økonomi eller noe trygghet på det området.

Trygdekontoret ga meg 52 uker ekstra nå på rehab penger,men etter det ..hva skjer da?tilbake på yrkesretta elelr må jeg gå på sosialen?Off er så lei,skal i møte imorgen med alle prater,lege psykiater og en fra trydekontoret.hater slike møter,for jeg tørr aldri si hva jeg mener og føler,sitter bare å nikker og hører etter..De vil at jeg skal gjøre ditt og datt,og overkjører meg helt..skjønner de ikke at jeg har sosial angst,og at det innebærer at man ikke tør å rope høyt ut hva man tenker?

Har nok problemer og stri med,skulle ønske jeg slapp å ha en så ustabil økonomi i tillegg..men slik er det visst bare,og de sier jeg må stå mer på osv..men hva tror de jeg gjør da,jeg vil jo så veldig gjerne,jeg har prøvd det meste,men for dem er ingenting godt nok..har blitt mye verre med angsten og depresjonene mine etter disse årene i systemet..hele tiden et møte der og et møte her,et opplegg i ny og ne man blir tvingt å gå på,for hvis ikek får man jo ikke den usle lille trygda..

Har ikke vi med psykiske plager noen rettigheter?eller teller vi mindre enn dem med fysiske plager?føles iallefall slik...

[Gjest Angst min lurer også...]

Har man virkelig færre øknonomiske rettigheter vis man er psykiskt utslått en om man er fysisk utslått?

[Gjest ban77]

hei, er på vei inn i nøyaktig det samme som deg, sliter med depresjoner og sosialangst og får snart ikke mer sykepenger, da blir det rehab eller yrkesrettet, tror jeg. min verste frykt er akkurat det du forteller, at man blir kastet fram og tilbake og egentlig ikke kommer noen vei. får også høre at jeg må stå på mer osv osv, de mener det nok i beste hensikt for å møte frykten er ofte den eneste løsning, men de bør gi utrykk for at de skjønner hvordan du har det også.

kjenner meg så godt igjen i det du sier om det økonomiske, det er ikke noe fint i det heletatt.

vet ikke helt om jeg har noe fornuftig å komme med, er som sagt i samme båt, lykke til ihvertfall!

[frosken]

Folk med fysiske plager må så avgjort være villige til å gjennomgå ulike typer behandlingsopplegg før det er aktuelt å uføretrygde dem.

Hva har du å tape på å være villig til å følge legens råd om en innleggelse over noen måneder? Ønsker du å leve resten av livet ditt på denne måten?

[frosken]

Har man virkelig færre øknonomiske rettigheter vis man er psykiskt utslått en om man er fysisk utslått?

Nei

[Gjest gulrota]

Folk med fysiske plager må så avgjort være villige til å gjennomgå ulike typer behandlingsopplegg før det er aktuelt å uføretrygde dem.

Hva har du å tape på å være villig til å følge legens råd om en innleggelse over noen måneder? Ønsker du å leve resten av livet ditt på denne måten?

Man skal ikke måtte "tvinges" til innleggelse for å få en respektabel inntekt å leve for i dette landet!

Og i det spesifikke tilfelle til "awake" så bør fastlegen gjennom så mange år ha fått samlet nok dokumentasjon på at vedkommende ikke er frisk nok til å arbeide for egen inntekt.

Reglene for uføretrygd kan da ikke være så stivbente. Er det reglene som skal følges, eller er det individet som skal hjelpes?

Utfra det "awake" skriver, tror jeg "awake" vil få en trygghet og ro i livet sitt til å kunne starte en tilfriskningsprosess dersom de materielle rammene kommer på plass, ja faktisk også til å etterhvert kunne oppsøke behandling dersom "awake" finner det nødvendig.

Det er ingen menneskeplikt å arbeide. Det er en menneskerett å få arbeid, når man ber om det selv.

Det er ingen menneskeplikt å innlegges. Det er menneskerett å få innleggelse, når man ber om det selv.

Det virker overhodet ikke som om "awake" er ute etter å utnytte systemet. På meg virker det som om "awake" har slitt lenge med å få stabile materielle rammer, og det fortjener "awake" å få nå, uten å bli innlagt.

[frosken]

Man skal ikke måtte "tvinges" til innleggelse for å få en respektabel inntekt å leve for i dette landet!

Og i det spesifikke tilfelle til "awake" så bør fastlegen gjennom så mange år ha fått samlet nok dokumentasjon på at vedkommende ikke er frisk nok til å arbeide for egen inntekt.

Reglene for uføretrygd kan da ikke være så stivbente. Er det reglene som skal følges, eller er det individet som skal hjelpes?

Utfra det "awake" skriver, tror jeg "awake" vil få en trygghet og ro i livet sitt til å kunne starte en tilfriskningsprosess dersom de materielle rammene kommer på plass, ja faktisk også til å etterhvert kunne oppsøke behandling dersom "awake" finner det nødvendig.

Det er ingen menneskeplikt å arbeide. Det er en menneskerett å få arbeid, når man ber om det selv.

Det er ingen menneskeplikt å innlegges. Det er menneskerett å få innleggelse, når man ber om det selv.

Det virker overhodet ikke som om "awake" er ute etter å utnytte systemet. På meg virker det som om "awake" har slitt lenge med å få stabile materielle rammer, og det fortjener "awake" å få nå, uten å bli innlagt.

De færreste blir mer lykkelige av å bli uføretrygdet og oppgitt av behandlingssystemet.

Du skriver: "Det er ingen menneskeplikt å arbeide. Det er en menneskerett å få arbeid, når man ber om det selv."

Til det kan det vel sies, at det normalt er slik at man selv må sørge for å forsørge seg selv som voksen. Dersom sykdom gjør dette umulig, så har vi trygdeordninger. Det er normalt en forutsetning at behandling først skal være grundig prøvd. Det er ikke slik at den enkelte kan si at jeg vil heller ha trygd enn behandling, såfremt ikke behandlingen innebærer urimelig risiko for pasienten.

Det er allikevel ikke de samfunnsøkonomiske aspekter som er bakgrunnen for mitt svar til "awake". Mitt svar er basert på noe så enkelt som at jeg tror det er sannsynlig at det å følge anbefalt behandlingsopplegg kan gjøre vedkommende mindre preget av sin sosiale angst, og dermed gi muligheter til et bedre liv.

[Gjest gulrota]

De færreste blir mer lykkelige av å bli uføretrygdet og oppgitt av behandlingssystemet.

Du skriver: "Det er ingen menneskeplikt å arbeide. Det er en menneskerett å få arbeid, når man ber om det selv."

Til det kan det vel sies, at det normalt er slik at man selv må sørge for å forsørge seg selv som voksen. Dersom sykdom gjør dette umulig, så har vi trygdeordninger. Det er normalt en forutsetning at behandling først skal være grundig prøvd. Det er ikke slik at den enkelte kan si at jeg vil heller ha trygd enn behandling, såfremt ikke behandlingen innebærer urimelig risiko for pasienten.

Det er allikevel ikke de samfunnsøkonomiske aspekter som er bakgrunnen for mitt svar til "awake". Mitt svar er basert på noe så enkelt som at jeg tror det er sannsynlig at det å følge anbefalt behandlingsopplegg kan gjøre vedkommende mindre preget av sin sosiale angst, og dermed gi muligheter til et bedre liv.

Troen på behandlingsapparatet i dette landet er sterkt overdrevent.

[frosken]

Troen på behandlingsapparatet i dette landet er sterkt overdrevent.

Javel

[Gjest bry]

Enig,føles slik ut.

Rettigheter?

Det må vi finne ut av selv,ingen opplyser om sånt...

[Gjest gulrota]

Javel

Ikke gi opp ditt synspunkt på verden for lett.

Men vær samtidig villig til å endre syn.