Psykisk lidelse og alvorlig psykisk lidelse

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar.

Hva er psykose?

Svaret kan jeg sikkert finne ved å tråle nettet. Ja, jeg vet. Og jeg har jo fått det forklart fra andre tidligere. Men det er slik alle har ulikt svar på det.

Finnes det noen standardisert svar på hva psykose er?

Eller er også det noe som defineres ut fra legens skjønn?

Det finnes ingen standard definisjon på psykose. Tross dette er forståelsen av hva en psykose er utrolig lik på tvers av fagpersoner, profesjoner og nasjonaliteter.

Mest sentral i psykosen er vrangforestillingen. Vrangforestillinger defineres gjerne som uriktige eller urimelige forestillinger basert på ukorrekte slutninger om den ytre verden. De tillegges absolutt sannhetsverdi av pasienten, og de lar seg ikke korrigere ad fornuftens eller logikkens vei. Jaspers mente at den var kjennetegnet ved tre forhold: De hevdes med uvanlig sterk overbevisning; de lar seg ikke korrigere av fornuft og logikk; det absurde eller feilaktige er klart for andre. Forestillingene aksepteres vanligvis ikke av andre medlemmer i vedkommende kultur eller subkultur. Vrangforestillingene har ikke bare et mer eller mindre påfallende innhold, men innebærer alltid også en vurderingssvikt.

Hallucinasjoner er et annet symptom. Likeledes manglende sykdomsinnsikt.

Ved psykose er vanligvis funksjonen betydelig nedsatt. Den psykotiske vil lide overlast om den blir overlatt til seg selv over lengre tid.

..

Som med andre vurderinger er det noen ganger enkelt, andre ganger svært vanskelig å vurdere.

En blomstrende mani, eller en svær paranoid psykose/schizofreni kan være slik at diagnoen stilles etter noen minutters observasjon. Tilsvarende et 90 graders lårbensbrudd.

Andre ganger kan det kreve utallige samtaler og observsjoner i mange uker å komme frem til korrekt diagnose, evt avgjøre om pasienten er psykotisk. Spesielt kan dette være vanskelig hos symptomfattige hebefrene schizofrenier.

Èt slikt svar her kan aldri bli helt utfyllende. Om en ønsker å sette seg inn i dette på en god måte, bør en kjøpe en lærebok.

[Gjest skal]

Og - ønsker deg alt godt, du som skrev innlegget under signaturen "skal"! Du hadde gjennomlevd mye vondt! Du fortjener kun det aller beste fremover! Ønsker deg alt mulig godt!

Takk for det. Ser helt klart forskjellen. Men tenker alikevel at det er bruken av loven det er noe riv ruskende galt med. Leste den første linken, men bare konklusjonen i den andre, ble litt for mye for nå. Kanskje en dag. Vet du hvordan loven er i andre land?

[Gjest gulrota]

Det finnes ingen standard definisjon på psykose. Tross dette er forståelsen av hva en psykose er utrolig lik på tvers av fagpersoner, profesjoner og nasjonaliteter.

Mest sentral i psykosen er vrangforestillingen. Vrangforestillinger defineres gjerne som uriktige eller urimelige forestillinger basert på ukorrekte slutninger om den ytre verden. De tillegges absolutt sannhetsverdi av pasienten, og de lar seg ikke korrigere ad fornuftens eller logikkens vei. Jaspers mente at den var kjennetegnet ved tre forhold: De hevdes med uvanlig sterk overbevisning; de lar seg ikke korrigere av fornuft og logikk; det absurde eller feilaktige er klart for andre. Forestillingene aksepteres vanligvis ikke av andre medlemmer i vedkommende kultur eller subkultur. Vrangforestillingene har ikke bare et mer eller mindre påfallende innhold, men innebærer alltid også en vurderingssvikt.

Hallucinasjoner er et annet symptom. Likeledes manglende sykdomsinnsikt.

Ved psykose er vanligvis funksjonen betydelig nedsatt. Den psykotiske vil lide overlast om den blir overlatt til seg selv over lengre tid.

..

Som med andre vurderinger er det noen ganger enkelt, andre ganger svært vanskelig å vurdere.

En blomstrende mani, eller en svær paranoid psykose/schizofreni kan være slik at diagnoen stilles etter noen minutters observasjon. Tilsvarende et 90 graders lårbensbrudd.

Andre ganger kan det kreve utallige samtaler og observsjoner i mange uker å komme frem til korrekt diagnose, evt avgjøre om pasienten er psykotisk. Spesielt kan dette være vanskelig hos symptomfattige hebefrene schizofrenier.

Èt slikt svar her kan aldri bli helt utfyllende. Om en ønsker å sette seg inn i dette på en god måte, bør en kjøpe en lærebok.

Tusen takk for et flott svar!

[Gjest gulrota]

Takk for det. Ser helt klart forskjellen. Men tenker alikevel at det er bruken av loven det er noe riv ruskende galt med. Leste den første linken, men bare konklusjonen i den andre, ble litt for mye for nå. Kanskje en dag. Vet du hvordan loven er i andre land?

Loven er på en måte grei nok, ettersom det står tydelig og klart at man skal legge vekt på belastningen av tvangsbruken. Problemet er at man ikke har gode nok metoder for å fange opp belastningen. Jeg sitter jo her fortsatt og skriver jeg. Kunne man vite det da man begikk tvang i høst? Ja, faktisk, for det samme skjedde etter tvangsbruken gangen før det igjen. Er effekten av tvangsbruken større enn belastningen? Nei, hvordan kan man vite det når man ikke prater med meg i ettertid? Og hvordan kan man vite det når man ikke legger vekt på det jeg uttaler om meg selv under innleggelsen? Men du har rett, loven i seg selv er grei nok, dersom man virkelig hadde lagt SÆRLIG vekt på belastningen av tvangsinngrepet, og opphevet tvangsbruken.

For øvrig er det noen som mener at Norge er ganske alene i verden om å ha en observasjonsparagraf, altså at man gjøre tvungen innleggelse (observasjon) UTEN at noen alvorlig lidelse er påvist.

Lovverket i noen andre europeiske land (Danmark, Sverige, Island, Finland, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Italia) er oversiktlig sammenfattet i Ot.prp.nr.11 (1998-1999):

http://odin.dep.no/hod/norsk/dok/regpubl/otprp/030005-050024/hov003-bn.html

Legg spesielt merke til at man i Nederland kun begår tvang når det er en faresituasjon. Og i Frankrike begår man kun tvang når det er fare for offentlig ro og orden eller personers sikkerhet.

For øvrig har våre nordiske naboland har et lovverk som er veldig likt vårt eget, altså også et behandlingskriterium i tillegg til farekriteriet.

[Solia]

Ved en vurdering av søknader til poliklinikk og avdeling skiller man mellom psykisk lidelse og alvorlig psykisk lidelse, men ikke nødvendigvis i betydelsen psykose. Man ser først og fremst på alvorlighetsgrad i forhold til symptomer. For eksempel kan noen oppleve nedstemthet i samband med en stresset arbeidssituasjon uten at dette påvirker hverdagen deres i særlig grad. Da kan søknaden avslås med grunnlag at det ikke beskrives noen alvorlig psykisk lidelse. Dersom personen er så nedstemt at det går ut over søvn, matinntak, sosial omgang m.m anses det derimot være en alvorlig psykisk lidelse.

Mvh,