Noen råd???

[Gjest rota]

Ja er det jeg mener,de skal lære oss noe,bla at vi kan ikke fortsette som vi gjør,verden trenger forandring.

De ville fått det godt hvis vi behandlet dem rett,det er jo ofte skolen som ønsker medikamenter,slik at de får økt konsenrasjon.

Skolen burde innstille seg etter barna og ikke omvendt.

Det burde vært rom for alle barn,ikke bare de vel fungerende.

Det er noe fullstendig galt med skolesystemet i dag.

Men det blir vel for dumt å diskutere det her,hmf.

De har nok en misjon da, så du får prøve og tenke som så at på sjeleplan så har din sønn det godt, fordi han utfører planen han er kommet for å gjøre. Det er slik det skal være, med andre ord. På et annet plan vel og merke.

Gi ham medisinen, og hold samtidig øynene åpne for andre muligheter på sikt. Det er det beste du som mor kan gjøre tror jeg.

[Gjest bry]

De har nok en misjon da, så du får prøve og tenke som så at på sjeleplan så har din sønn det godt, fordi han utfører planen han er kommet for å gjøre. Det er slik det skal være, med andre ord. På et annet plan vel og merke.

Gi ham medisinen, og hold samtidig øynene åpne for andre muligheter på sikt. Det er det beste du som mor kan gjøre tror jeg.

Tusen takk for det...=)

Ja,det er en plan med alt dette,og han er en klok gutt som reflekterer over mye.

Disse barna vet mye mere, og de har jo valgt det selv ja sett fra sjels-planet.

Det som er frustrerendes er at få tror på det,men en gang....

Han sa til meg i dag "du mamma er den eneste jeg kan snakke med om ting,de andre bare rister på hodet"

Er glad han stoler på meg iallefall,vil han alt godt og det beste,men hvem sa livet er ukomplisert...?

Får vel prøve å sove litt kanskje...gjesp.

Ha en god natt...=)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Programmet føyer seg vel inn i rekken av ufaglige skremselsprogram mot alt som heter medisiner i psykiatrien. Hvilket motiv en har bortsett fra høye seertall vet ikke jeg.

Så til saken slik jeg ser den.

1. Det er svært bekymringsfullt at så mange barn har ADHD og trenger behandling. Det er sannsynligvis enda mer bekymringsfullt at det først er nå en ser dem og prøver å hjelpe dem.

2. Når et barn først har ADHD er det mest bekymringsfullt at a) mange foreldre benekter sykdommen og hindrer barna i å få hjelp, og/eller at enkelte prøver i gi ansvarsfulle foreldre dårlig samvittighet fordi de gir barna den beste behandling.

Ubehandlet ADHD har særdeles dårlig prognose. En skal støtte alle foreldre som tar ansvar og skaffer barna den beste behandling som finnes i dag.

[Gjest skjønner deg godt]

Hei

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Har selv barn med spesielle behov, og vet hvor enormt slitsomt den kontinuerlige kampen med kommunen er; først for å få den hjelpen barnet trenger (hjelp i det hele tatt og så riktig type) og så for at barna skal beholde den hjelpen ved alle budsjettrevideringsrundene. Det er ofte jeg føler at jeg verken kan eller vil ha et slikt liv noe mer. men så er det jo barna...

Alle rund deg kommer med meninger om hva som barnet feiler eller ikke feiler, og hvordan det skal løses. Det er vanskelig å finne sin egen mening i det kaoset og enda vanskeligere å stole på den; for kan jeg leve med meg selv hvis barnet ikke har fått den beste sjansen på et godt liv?

Ta kontakt med BUP og se om det er noen der som kan støtte deg i avgjørelser som har med barnet ditt å gjøre, prøv å stole på den personen og forhold deg til det. Kutt ut alle andre råd (lettere sagt enn gjort).

Prøv å ikke få for dårlig samvittighet for pillene. I all rotet trenger barnet en mor som han kan ha et godt forhold til. Du er sliten, han har det vanskelig; det er ingen fruktbar kombinasjon. Det er kanskje verre enn medisinenes bivirkninger? Men lett er det ikke.

Kommunen er fryktelig. det er mye hjelp man trenger som man aldri får. det er en lang vei av slit og skuffelser. Prøv å finne dem som du kan stole på (helsesøster? allmennlegen? Skole? BUP?) og se om de kan ta over noe av kampen.

Lykke til!

[favn]

Programmet føyer seg vel inn i rekken av ufaglige skremselsprogram mot alt som heter medisiner i psykiatrien. Hvilket motiv en har bortsett fra høye seertall vet ikke jeg.

Så til saken slik jeg ser den.

1. Det er svært bekymringsfullt at så mange barn har ADHD og trenger behandling. Det er sannsynligvis enda mer bekymringsfullt at det først er nå en ser dem og prøver å hjelpe dem.

2. Når et barn først har ADHD er det mest bekymringsfullt at a) mange foreldre benekter sykdommen og hindrer barna i å få hjelp, og/eller at enkelte prøver i gi ansvarsfulle foreldre dårlig samvittighet fordi de gir barna den beste behandling.

Ubehandlet ADHD har særdeles dårlig prognose. En skal støtte alle foreldre som tar ansvar og skaffer barna den beste behandling som finnes i dag.

Men er det ikke spesielt, synes du, at bruken av beroligende medikamenter brukt på barn, har eksplodert siste årene i Norge og at Norge nå ligger i verdenstoppen for denne type avhengighetsskapende medisinering?

Vi snakker altså ikke om harmløse saker, men om medikamenter som er å ligne med amfetamin, et sterkt avhengighetsskapende og meget farlig stoff som ellers i samfunnet kreeer strenge straffer ved bruk og besittelse.

Kanskje ikke helt uten grunn at FNs narkotikaorgan reagerer kraftig? Eller?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men er det ikke spesielt, synes du, at bruken av beroligende medikamenter brukt på barn, har eksplodert siste årene i Norge og at Norge nå ligger i verdenstoppen for denne type avhengighetsskapende medisinering?

Vi snakker altså ikke om harmløse saker, men om medikamenter som er å ligne med amfetamin, et sterkt avhengighetsskapende og meget farlig stoff som ellers i samfunnet kreeer strenge straffer ved bruk og besittelse.

Kanskje ikke helt uten grunn at FNs narkotikaorgan reagerer kraftig? Eller?

Brukt på personer uten ADHD er disse stoffene meget avhengighetsskapende.

Brukt på personer med ADHD er de ikke det. Det er på tide at de som engasjerer seg i denne debatten greier å sette seg såpass mye inn i denne sykdommen at de greier å fatte dette poenget.

ADHD barn som får sentralstimulerende medisiner utvikler en eller annen ruslidelse i voksen alder i 12-13% av tilfellene. Dette er det samme som i "normalbefolkningen".

Barn med ADHD som ikke får sentralstimulerende medisiner, utvikler rusmisbruk dobbelt så ofte dvs rundt 25% av tilfellene.

[favn]

Brukt på personer uten ADHD er disse stoffene meget avhengighetsskapende.

Brukt på personer med ADHD er de ikke det. Det er på tide at de som engasjerer seg i denne debatten greier å sette seg såpass mye inn i denne sykdommen at de greier å fatte dette poenget.

ADHD barn som får sentralstimulerende medisiner utvikler en eller annen ruslidelse i voksen alder i 12-13% av tilfellene. Dette er det samme som i "normalbefolkningen".

Barn med ADHD som ikke får sentralstimulerende medisiner, utvikler rusmisbruk dobbelt så ofte dvs rundt 25% av tilfellene.

'Brukt på personer uten ADHD er disse stoffene meget avhengighetsskapende.

Brukt på personer med ADHD er de ikke det. Det er på tide at de som engasjerer seg i denne debatten greier å sette seg såpass mye inn i denne sykdommen at de greier å fatte dette poenget.'

Her har du vel både rett og feil? At medikamentene virker beroligende og ikke sentralstimulerende på bokstavbarn, er nok kjent av 'alle'.

Men feks kan de/vi samme alle lese i Felleskatalogen at et medikament som Ritalin ikke er til å spøke med. Innholdet under 'Forsiktighetsregler' og 'Bivirkninger' er dyster lesning. Og vi snakker altså om å gi medikamentet til flere og flere barn.

Mener du at legestanden i Norge sitter på annen kunnskap enn 'resten av verden' i og med at Norge stadig medisinerer flere og flere barn enn andre land (prosentvis)?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

'Brukt på personer uten ADHD er disse stoffene meget avhengighetsskapende.

Brukt på personer med ADHD er de ikke det. Det er på tide at de som engasjerer seg i denne debatten greier å sette seg såpass mye inn i denne sykdommen at de greier å fatte dette poenget.'

Her har du vel både rett og feil? At medikamentene virker beroligende og ikke sentralstimulerende på bokstavbarn, er nok kjent av 'alle'.

Men feks kan de/vi samme alle lese i Felleskatalogen at et medikament som Ritalin ikke er til å spøke med. Innholdet under 'Forsiktighetsregler' og 'Bivirkninger' er dyster lesning. Og vi snakker altså om å gi medikamentet til flere og flere barn.

Mener du at legestanden i Norge sitter på annen kunnskap enn 'resten av verden' i og med at Norge stadig medisinerer flere og flere barn enn andre land (prosentvis)?

Legestanden i Norge sitter ikke på annen kunnskap en legestanden i mange andre siviliserte land.

På toppen av velferdspyramiden vil vi dog ta for oss andre lidelser enn det som utredes mange andre steder.

Uansett må poenget være.

1. Barn med betydelige vansker bør utredes.

2. De som bekreftes å ha sykdommen bør prøvebehandles under metodisk god kontrollerte forhold med standardisert eveluering.

3. De som ikke har nytte av prøvebehandlingen må tas av medisiner.

De som har klar nytte av behandlingen må fortsette behandling.

...

En må ikke kun fokusere på mulige negative konsekvenser av behandling. En må også ta innover seg de meget godt dokumenterte og meget ondartede følger av ubehandlet ADHD.

For meg er det totalt irrelevant om vi behandler en større eller mindre del av barna enn det Tyskland, Sverige eller USA gjør. For meg er det viktig at vi behandler de som trenger det (og bare dem) enten dette er 1 eller 10% av barna.

[favn]

Legestanden i Norge sitter ikke på annen kunnskap en legestanden i mange andre siviliserte land.

På toppen av velferdspyramiden vil vi dog ta for oss andre lidelser enn det som utredes mange andre steder.

Uansett må poenget være.

1. Barn med betydelige vansker bør utredes.

2. De som bekreftes å ha sykdommen bør prøvebehandles under metodisk god kontrollerte forhold med standardisert eveluering.

3. De som ikke har nytte av prøvebehandlingen må tas av medisiner.

De som har klar nytte av behandlingen må fortsette behandling.

...

En må ikke kun fokusere på mulige negative konsekvenser av behandling. En må også ta innover seg de meget godt dokumenterte og meget ondartede følger av ubehandlet ADHD.

For meg er det totalt irrelevant om vi behandler en større eller mindre del av barna enn det Tyskland, Sverige eller USA gjør. For meg er det viktig at vi behandler de som trenger det (og bare dem) enten dette er 1 eller 10% av barna.

Klart det er viktig å hjelpe barn som har det vanskelig.

Men det er (minst) like viktig å være evaluerende kritisk når det gjelder noe så alvorlig som å medisinere barn i en årrekke med noe som faktisk kategoriseres som sentralstimulerende midler.

Historien viser at legevitenskapen går inn og ut av ulike behandlingstrender, og at man/leger herunder senker standarden eller grensen for hvem som faller inn under de og de kategoriene...

Jeg kan for øvrig ikke skjønne at det skal være irrelevant at et sammenligningsgrunnlag for land det er 'naturlig' å sammeligne seg med, spriker. Noen tenker nødvendigvis annerledes mht behandlingsmetoder - eller kanskje man har ulike verdensbilder for hva som faller inn under normalitet?

[Gjest gulrota]

Klart det er viktig å hjelpe barn som har det vanskelig.

Men det er (minst) like viktig å være evaluerende kritisk når det gjelder noe så alvorlig som å medisinere barn i en årrekke med noe som faktisk kategoriseres som sentralstimulerende midler.

Historien viser at legevitenskapen går inn og ut av ulike behandlingstrender, og at man/leger herunder senker standarden eller grensen for hvem som faller inn under de og de kategoriene...

Jeg kan for øvrig ikke skjønne at det skal være irrelevant at et sammenligningsgrunnlag for land det er 'naturlig' å sammeligne seg med, spriker. Noen tenker nødvendigvis annerledes mht behandlingsmetoder - eller kanskje man har ulike verdensbilder for hva som faller inn under normalitet?

NHD skriver: " Det er svært bekymringsfullt at så mange barn har ADHD og trenger behandling."

Vet man noe om årsaken til at et barn i det hele tatt får ADHD?

[KaVa]

'Brukt på personer uten ADHD er disse stoffene meget avhengighetsskapende.

Brukt på personer med ADHD er de ikke det. Det er på tide at de som engasjerer seg i denne debatten greier å sette seg såpass mye inn i denne sykdommen at de greier å fatte dette poenget.'

Her har du vel både rett og feil? At medikamentene virker beroligende og ikke sentralstimulerende på bokstavbarn, er nok kjent av 'alle'.

Men feks kan de/vi samme alle lese i Felleskatalogen at et medikament som Ritalin ikke er til å spøke med. Innholdet under 'Forsiktighetsregler' og 'Bivirkninger' er dyster lesning. Og vi snakker altså om å gi medikamentet til flere og flere barn.

Mener du at legestanden i Norge sitter på annen kunnskap enn 'resten av verden' i og med at Norge stadig medisinerer flere og flere barn enn andre land (prosentvis)?

Dersom man leser felleskatalogen er det til dels alvorlige bivirkninger på bruk av vanlige, smertestillende preparater som Ibux (som selges reseptfritt over disk på matbutikken) - jeg nevner i fleng: depresjon, hørselsproblemer, søvnløshet, astma - you name it!

Enhver bruk av medisin må, i mine øyne veies: Er risikoen for bivirkninger ved å ta medisinen større enn fordelene ved å ta den?

Mange ADHDere som IKKE bruker medisin, selvmedisinerer seg med alkohol og narkotika. I tillegg er risikoen for selvmord like høy, om ikke høyere ved umedisinerte ADHDere.

ADHD medisiner er ikke "beroligende" i betydningen: "Nå doper vi deg ned sånn at du ikke plager oss". Svært mange barn med ADHD får et helt nytt liv med medisinen - der de fungerer god både hjemme og på skolen, klarer å konsentrere seg og ta en skikkelig utdannelse, klarer å skape vennskapsbånd og holde på venner - der de tidligere ikke klarte det.

Det betyr ikke at ingen barn med ADHD kan klare seg utmerket uten medisin, men med skikkelig tilrettelegging. For for barna som det blir tilrettelagt for, men som likevel trenger medisin for å fungere i hverdagen, så er medisin en viktig del av behandlingen.

[favn]

NHD skriver: " Det er svært bekymringsfullt at så mange barn har ADHD og trenger behandling."

Vet man noe om årsaken til at et barn i det hele tatt får ADHD?

Jeg vet ikke.

[frosken]

Hei bry!

Jeg tenkte faktisk på deg da jeg så programmet, fordi du nettopp hadde skrevet om dette med å gi sønnen din medikamenter.

Etter min oppfatning var det et svært dårlig laget program. Det at vi i norge medisinerer flere barn pga adhd enn andre nasjoner, er et tema som fortjener oppmerksomhet, men ikke den type "synsing" som store deler av dette programmet var preget av.

Programmet var preget av påstander om at barn ble medisinert for at de skulle bli rolige. Vi ble ikke presentert for noe av den forskningen som er gjort rundt disse barna; hverken de som blir medisinert, de som får spesialpedagogisk tilrettelegging alene, eller de som bare ignoreres.

De fleste av påstandene ble fremsatt av en lærer - uten at vi såvidt jeg kan huske fikk noen presentasjon av hvilken kompetanse han var i besittelse av. Ingen leger med spesialkompetanse på adhd ble såvidt jeg kunne se intervjuet - det å bruke en spesialpedagog til å argumentere for medisinering av barn var lite adekvat etter min mening, selv om hun sitter som leder for kompetansesenteret for adhd.

Så vleger man å intervjue Per Fugelli som er svært mediekåt for tiden. Han uttalte seg stort sett greit i dette programmet - men siden de valgte å ikke ta med noen som hadde faglig bakgrunn for å kunne argumentere for hvorfor det kan være riktig å medisinere, så hele fremstillingen uhyre skjev.

Det finnes fagmiljøer i Norge som kunne ha bidratt til gode og nyanserte diskusjoner rundt denne problemstillingen. Slike diskujoner ville vært nyttige, og kunne også ha hjulpet foreldre med adhd-barn - i motsetning til hva tendensiøse programmer av den typen vi så i går bar preg av.

Det var interessant at FN -komiteen var kritisk til i hvilket omfang man medisinerte adhd-barn i Norge, men når man velger å ikke ta en eneste fagperson med i programmet som hadde bakgrunn for å kunne imøtegå denne kritikken så viser programskaperne igjen hvordan de ønsket å fremføre et synspunkt - en personlig mening - og ikke et balansert debattprogram om et viktig tema.

Det eneste positive med programmet sett med mine øyne , var påpekningen av at den pedagogiske utviklingen i norsk skole ikke er til det beste for alle - tvert om...

[favn]

Dersom man leser felleskatalogen er det til dels alvorlige bivirkninger på bruk av vanlige, smertestillende preparater som Ibux (som selges reseptfritt over disk på matbutikken) - jeg nevner i fleng: depresjon, hørselsproblemer, søvnløshet, astma - you name it!

Enhver bruk av medisin må, i mine øyne veies: Er risikoen for bivirkninger ved å ta medisinen større enn fordelene ved å ta den?

Mange ADHDere som IKKE bruker medisin, selvmedisinerer seg med alkohol og narkotika. I tillegg er risikoen for selvmord like høy, om ikke høyere ved umedisinerte ADHDere.

ADHD medisiner er ikke "beroligende" i betydningen: "Nå doper vi deg ned sånn at du ikke plager oss". Svært mange barn med ADHD får et helt nytt liv med medisinen - der de fungerer god både hjemme og på skolen, klarer å konsentrere seg og ta en skikkelig utdannelse, klarer å skape vennskapsbånd og holde på venner - der de tidligere ikke klarte det.

Det betyr ikke at ingen barn med ADHD kan klare seg utmerket uten medisin, men med skikkelig tilrettelegging. For for barna som det blir tilrettelagt for, men som likevel trenger medisin for å fungere i hverdagen, så er medisin en viktig del av behandlingen.

Det er jo tydelig at norsk legestand generelt er inne i en 'trend' der det å medisinere barn med sentralstimulerende midler blir mer og mer vanlig.

Slik som med alle 'trender' som griper dypt inn i viktige sfærer av menneskelig liv, er det imidlertid høyst nødvendig med kritikk og diskusjoner omkring 'trenden'.

Akkurat nå har altså FN sett på de nærmest unormalt høye prosenttallene for Norge. Og man spør altså hva årsaken er til at denne type medisinering viser en galloperende økning de siste årene for norske barn, ikke svenske eller tyske.

Når det gjelder hvilke virkninger som gjelder for ulike medikamenter, er mulige effekter for sentralstimulerende midler på et nivå hinsides hva Paracet og den slags kan framvise (selv om nok dette også er dødelig i abnorme doser).

Jeg sier ikke at ikke sentralstimulerende midler kan være riktig for noen barn, men støtter at et særdeles kritisk blikk på denne praksisen må være nødvendig.

[Gjest Majen]

NHD skriver: " Det er svært bekymringsfullt at så mange barn har ADHD og trenger behandling."

Vet man noe om årsaken til at et barn i det hele tatt får ADHD?

Sannsynligvis er det arvelige faktorer inne i bildet når det gjelder ADHD. Vi har slekta full...

Og om det er slik at det er arvelig, kan det jo være at her faktisk er en større del av befolkningen i Norge som har denne lidelsen?

Forøvrig er det mange gode diskusjoner om ADHD på http://www.bokstavbarna.no

Kanskje noen finner svar der?

[Gjest Majen]

Jo,du sier noe der,viltig å være sikker og sterk,men helt ærlig...føles som om jeg kollapser snart,vet ikke om jeg klarer å være sterk lenger.

Bruker min åndelige kraft så godt jeg kan,ber universet om hjelp/råd,er vel derfor jeg har motsridende følelser.

Eksploderer snart føler jeg,men får prøve så godt jeg kan...hmf.

Takk for råd...=)

Jeg skal gi deg et godt råd:

Snakk med foreldre som selv har vært i din situasjon.

Snakk med voksne som selv har ADHD - og som en gang var barn med denne lidelsen.

Vi har et flott forum på www.bokstavbarna.no

Der kan du lufte alle dine tvil.

[Gjest bry]

Hei bry!

Jeg tenkte faktisk på deg da jeg så programmet, fordi du nettopp hadde skrevet om dette med å gi sønnen din medikamenter.

Etter min oppfatning var det et svært dårlig laget program. Det at vi i norge medisinerer flere barn pga adhd enn andre nasjoner, er et tema som fortjener oppmerksomhet, men ikke den type "synsing" som store deler av dette programmet var preget av.

Programmet var preget av påstander om at barn ble medisinert for at de skulle bli rolige. Vi ble ikke presentert for noe av den forskningen som er gjort rundt disse barna; hverken de som blir medisinert, de som får spesialpedagogisk tilrettelegging alene, eller de som bare ignoreres.

De fleste av påstandene ble fremsatt av en lærer - uten at vi såvidt jeg kan huske fikk noen presentasjon av hvilken kompetanse han var i besittelse av. Ingen leger med spesialkompetanse på adhd ble såvidt jeg kunne se intervjuet - det å bruke en spesialpedagog til å argumentere for medisinering av barn var lite adekvat etter min mening, selv om hun sitter som leder for kompetansesenteret for adhd.

Så vleger man å intervjue Per Fugelli som er svært mediekåt for tiden. Han uttalte seg stort sett greit i dette programmet - men siden de valgte å ikke ta med noen som hadde faglig bakgrunn for å kunne argumentere for hvorfor det kan være riktig å medisinere, så hele fremstillingen uhyre skjev.

Det finnes fagmiljøer i Norge som kunne ha bidratt til gode og nyanserte diskusjoner rundt denne problemstillingen. Slike diskujoner ville vært nyttige, og kunne også ha hjulpet foreldre med adhd-barn - i motsetning til hva tendensiøse programmer av den typen vi så i går bar preg av.

Det var interessant at FN -komiteen var kritisk til i hvilket omfang man medisinerte adhd-barn i Norge, men når man velger å ikke ta en eneste fagperson med i programmet som hadde bakgrunn for å kunne imøtegå denne kritikken så viser programskaperne igjen hvordan de ønsket å fremføre et synspunkt - en personlig mening - og ikke et balansert debattprogram om et viktig tema.

Det eneste positive med programmet sett med mine øyne , var påpekningen av at den pedagogiske utviklingen i norsk skole ikke er til det beste for alle - tvert om...

Hei frosken!

Takk for at du tenkte på meg,og for fint svar.

Var godt å lese det,er mulig det du skrev,at det var folk med mangelfull kompetanse.

Jeg ble iallefall veldig skeptisk og redd i går.

[Gjest bry]

Hei

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Har selv barn med spesielle behov, og vet hvor enormt slitsomt den kontinuerlige kampen med kommunen er; først for å få den hjelpen barnet trenger (hjelp i det hele tatt og så riktig type) og så for at barna skal beholde den hjelpen ved alle budsjettrevideringsrundene. Det er ofte jeg føler at jeg verken kan eller vil ha et slikt liv noe mer. men så er det jo barna...

Alle rund deg kommer med meninger om hva som barnet feiler eller ikke feiler, og hvordan det skal løses. Det er vanskelig å finne sin egen mening i det kaoset og enda vanskeligere å stole på den; for kan jeg leve med meg selv hvis barnet ikke har fått den beste sjansen på et godt liv?

Ta kontakt med BUP og se om det er noen der som kan støtte deg i avgjørelser som har med barnet ditt å gjøre, prøv å stole på den personen og forhold deg til det. Kutt ut alle andre råd (lettere sagt enn gjort).

Prøv å ikke få for dårlig samvittighet for pillene. I all rotet trenger barnet en mor som han kan ha et godt forhold til. Du er sliten, han har det vanskelig; det er ingen fruktbar kombinasjon. Det er kanskje verre enn medisinenes bivirkninger? Men lett er det ikke.

Kommunen er fryktelig. det er mye hjelp man trenger som man aldri får. det er en lang vei av slit og skuffelser. Prøv å finne dem som du kan stole på (helsesøster? allmennlegen? Skole? BUP?) og se om de kan ta over noe av kampen.

Lykke til!

Hei!

Takk for det...=)

Ja,det er fortvilendes og en kamp å kjempe for våre barn.

Godt å høre fra noen i "samme båt"....

Her har BUP vært inni bildet i mange år,de bare sitter og prater,lite blir gjort,vi har også ansvarsmøter hvor mange instanser er med.

Barnet mitt har enda ikke fått en grundig utredning,uff...det er en lang historie,derfor tok jeg kontakt med fylkeslegen,håper det blir fart på ting da.

Har først nå søkt på individuel plan,noe han skulle hatt for lege siden.

Nei,etter hvert som årene går og ingenting skjer blir jeg mere og mere oppgitt.

Og nå...pillene,en lett løsning?...hmmmf....

Håper det blir bedre oppfølging når han får IP.

[Gjest bry]

Programmet føyer seg vel inn i rekken av ufaglige skremselsprogram mot alt som heter medisiner i psykiatrien. Hvilket motiv en har bortsett fra høye seertall vet ikke jeg.

Så til saken slik jeg ser den.

1. Det er svært bekymringsfullt at så mange barn har ADHD og trenger behandling. Det er sannsynligvis enda mer bekymringsfullt at det først er nå en ser dem og prøver å hjelpe dem.

2. Når et barn først har ADHD er det mest bekymringsfullt at a) mange foreldre benekter sykdommen og hindrer barna i å få hjelp, og/eller at enkelte prøver i gi ansvarsfulle foreldre dårlig samvittighet fordi de gir barna den beste behandling.

Ubehandlet ADHD har særdeles dårlig prognose. En skal støtte alle foreldre som tar ansvar og skaffer barna den beste behandling som finnes i dag.

Takk for svar.

Ja jeg syns det var skremselspropaganda,det var veldig urovekkende.

Men det er lett å tro på det.

Jeg tenkte de lagde progammet for å opplyse foreldre om faren ved medikamentene,for folk i systemet ellers er ikke flinke til å opplyse om noe.

Mitt barn tok ikke blodtrykk og veide seg,før han begynte på concerta,det burde han jo.

Jeg tror folk/foreldre alltid ønsker det beste for sitt barn,og mange tror og stoler på hva fagfolk sier,men er ikke alltid de har rett eller gjør jobben sin.

Jeg er iallefall glad i mitt barn og vil han alt godt,men i systemet er han bare et nummer i rekken,får jeg inntrykk av.

Og til og med der sender de ut ulike signaler,som forvirrer meg veldig.

Så du mener det er bra å gi barna medikamentene?

Jeg er redd og usikker fremdeles....

[chanti]

Klart det er viktig å hjelpe barn som har det vanskelig.

Men det er (minst) like viktig å være evaluerende kritisk når det gjelder noe så alvorlig som å medisinere barn i en årrekke med noe som faktisk kategoriseres som sentralstimulerende midler.

Historien viser at legevitenskapen går inn og ut av ulike behandlingstrender, og at man/leger herunder senker standarden eller grensen for hvem som faller inn under de og de kategoriene...

Jeg kan for øvrig ikke skjønne at det skal være irrelevant at et sammenligningsgrunnlag for land det er 'naturlig' å sammeligne seg med, spriker. Noen tenker nødvendigvis annerledes mht behandlingsmetoder - eller kanskje man har ulike verdensbilder for hva som faller inn under normalitet?

Ritalin har vært bruk og dokumenter i over 50 år . Paracet har man ikke så godt matriale på i forhold til bruk på barn , men det gir vi jo villig vekk , sant . Kriteriene for å komme på en bivirkningsliste er ett kapittel for seg selv .

Styrkning i psykiatrien de siste årenen er nok og en grunn til at tallene har økt i Norge , flere får adekvat hjeelp . Når vi styrker utredning og behandlingsapparatet , så vil nødvendivis tallet som får medisinsk hjelp øke .

Ett annet punkt er at med så liten tallmasse omregnet i prosent , vil omlegging fra ritalin over til conserta gi en liten økt dagsdose , men i det store og hele gi prosentvis økning .

Nå er det og mange voksne som får hjelp , blant annet mange innsatte . Dette er mennesker som har slitt veldig , blir nå fanget opp , og får hjelp slik at de får samlet seg nok til å endre sin kurs .

Programmet satte en liten finger på to ting , nemlig skolepolitikk og tiltak , noe vi vet ikke er så bra mange plasser . Men det skal vel ikke være slik at om medisinering er på plass , så skal det få skylden for resten?

Den læreren i programmet skjønner jeg ikke hvor kommer fra , ADHD- foreningen fikk ikke lov å komme på banen i dette programmet , lurer på hvorfor ?

Likedan hadde det vel vært naturlig å ta med medisinske fagfolk , f.eks Pål Zeiner i ett slikt program .

Til deg som har ett barn og har begynt medisinoppstart . Gå inn på foreningens sidern og ring en likemann, de kan hjelpe deg litt , og du får noen snakke med som er der du er .