Noen råd???

[laban]

Hei bry!

Jeg tenkte faktisk på deg da jeg så programmet, fordi du nettopp hadde skrevet om dette med å gi sønnen din medikamenter.

Etter min oppfatning var det et svært dårlig laget program. Det at vi i norge medisinerer flere barn pga adhd enn andre nasjoner, er et tema som fortjener oppmerksomhet, men ikke den type "synsing" som store deler av dette programmet var preget av.

Programmet var preget av påstander om at barn ble medisinert for at de skulle bli rolige. Vi ble ikke presentert for noe av den forskningen som er gjort rundt disse barna; hverken de som blir medisinert, de som får spesialpedagogisk tilrettelegging alene, eller de som bare ignoreres.

De fleste av påstandene ble fremsatt av en lærer - uten at vi såvidt jeg kan huske fikk noen presentasjon av hvilken kompetanse han var i besittelse av. Ingen leger med spesialkompetanse på adhd ble såvidt jeg kunne se intervjuet - det å bruke en spesialpedagog til å argumentere for medisinering av barn var lite adekvat etter min mening, selv om hun sitter som leder for kompetansesenteret for adhd.

Så vleger man å intervjue Per Fugelli som er svært mediekåt for tiden. Han uttalte seg stort sett greit i dette programmet - men siden de valgte å ikke ta med noen som hadde faglig bakgrunn for å kunne argumentere for hvorfor det kan være riktig å medisinere, så hele fremstillingen uhyre skjev.

Det finnes fagmiljøer i Norge som kunne ha bidratt til gode og nyanserte diskusjoner rundt denne problemstillingen. Slike diskujoner ville vært nyttige, og kunne også ha hjulpet foreldre med adhd-barn - i motsetning til hva tendensiøse programmer av den typen vi så i går bar preg av.

Det var interessant at FN -komiteen var kritisk til i hvilket omfang man medisinerte adhd-barn i Norge, men når man velger å ikke ta en eneste fagperson med i programmet som hadde bakgrunn for å kunne imøtegå denne kritikken så viser programskaperne igjen hvordan de ønsket å fremføre et synspunkt - en personlig mening - og ikke et balansert debattprogram om et viktig tema.

Det eneste positive med programmet sett med mine øyne , var påpekningen av at den pedagogiske utviklingen i norsk skole ikke er til det beste for alle - tvert om...

Mye "støy" under nettmøtet også:

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article571327.ece

[mil1365380270]

jeg kjenner en ganske ung gutt som er kronisk ukonsentrert på skolen og utagerer. Men hjemme kan han fint sitte helt rolig og se på tv-skjermen.

mystisk..man skulle jo tro at konsentrasjonsvanskene også skulle gjelde foran tven.

Men hvis man snakker til han når han ser på TV, får man kontakt da?

[Gjest vioola]

men hvis et barn ikke har ADHD og kanskje bare trenger mer disiplin og hjelp til å endre adferd . hvordan reagerer de på medisin?

jeg vet jo symptomene på sykdommen. men hva er egentlig årsaken? det lurer jeg på. de må jo vite det når de har funnet opp en medisin for det

[Gjest mamma 24-7]

jeg kjenner en ganske ung gutt som er kronisk ukonsentrert på skolen og utagerer. Men hjemme kan han fint sitte helt rolig og se på tv-skjermen.

mystisk..man skulle jo tro at konsentrasjonsvanskene også skulle gjelde foran tven.

Det synes som om de fleste med adhd kan konsetrere seg om tv og data.

Et godt spørsmål stilles under her, og det er om man klarer å få kontakt med han når han er konsentrert om tv, et annet spørsmål jeg vil stille er om han kan konsentrere seg om alle mulige ting hjemme, eller er det bare tv dette gjelder?

[Gjest bry]

men hvis et barn ikke har ADHD og kanskje bare trenger mer disiplin og hjelp til å endre adferd . hvordan reagerer de på medisin?

jeg vet jo symptomene på sykdommen. men hva er egentlig årsaken? det lurer jeg på. de må jo vite det når de har funnet opp en medisin for det

Nei,ikke vet jeg,er ganske fortvila og oppgitt,gir opp hele systemet snart,er jo bare surr der,og de lærde strides hele tiden.

Ikke vet jeg hvem man kan stole på,når alt kommer til alt har vel ingen peiling...kanskje....

Jeg er forvirra iallefall,vet ikke hva som er rett,hvem som har rett,det er frustrerendes.

Dette er ikke gøy!!!

[hvorfor skjer dette??]

Brukt på personer uten ADHD er disse stoffene meget avhengighetsskapende.

Brukt på personer med ADHD er de ikke det. Det er på tide at de som engasjerer seg i denne debatten greier å sette seg såpass mye inn i denne sykdommen at de greier å fatte dette poenget.

ADHD barn som får sentralstimulerende medisiner utvikler en eller annen ruslidelse i voksen alder i 12-13% av tilfellene. Dette er det samme som i "normalbefolkningen".

Barn med ADHD som ikke får sentralstimulerende medisiner, utvikler rusmisbruk dobbelt så ofte dvs rundt 25% av tilfellene.

Det er tydeligvis ganske mange som burde satt seg inn i dette forholdsvis kjapt

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article572235.ece

Med forbehold om at jeg kan ta feil, har Olav Gunnar Ballo - lege, sitter på Stortinget for SV, engang sagt at det er bekymringsverdig at politikere som knapt kan uttale de medisinske problemstillingene har makt til å bestemme over de.

[Gjest Amoline]

Programmet var etter min oppfatning svært tendensiøst, og dermed forkludres en debatt som er viktig; nemlig hva bidrar til best mulig utvikling hos disse barna som sliter.

Programmet var ikke bare tendensiøst, det var også meget ufaglig. Personene som var intervjuet var knapt nok fagpersoner.

[PieLill]

Det hender man gjør kirurgiske inngrep på barn selv om man vet det slett ikke er sikkert de vil våkne av narkosen.

Hvorfor?

Fordi barnets prognose ville vært enda dårligere om man ikke gjorde det.

Det er bivirkninger av alle medisiner som har en virkning. Medisiner som ikke har noen bivirkninger, har heller ingen virkning.

Tar man sterke smertestillende når man har sterke smerter, blir ikke ruseffekten så stor. Tar man de derimot når man er smertefri, blir det ren rus.

Medisinering er alltid en kostnyttevurdering. Det er selvsagt mulig å gjøre feil i begge rettninger i et slikt spørsmål.

De foreldre jeg kjenner med ADHD-barn som får medisiner er helt klare på at nytteverdien er meget stor og grøsser på ryggen med tanke på de dagene medisinen ble glemt. De sier det er forskjellen på et fungerende og tilfreds barn og en dag som fortoner seg som en eneste lang krise, ikke minst for barnet.

mvh

[Gjest bry]

Det hender man gjør kirurgiske inngrep på barn selv om man vet det slett ikke er sikkert de vil våkne av narkosen.

Hvorfor?

Fordi barnets prognose ville vært enda dårligere om man ikke gjorde det.

Det er bivirkninger av alle medisiner som har en virkning. Medisiner som ikke har noen bivirkninger, har heller ingen virkning.

Tar man sterke smertestillende når man har sterke smerter, blir ikke ruseffekten så stor. Tar man de derimot når man er smertefri, blir det ren rus.

Medisinering er alltid en kostnyttevurdering. Det er selvsagt mulig å gjøre feil i begge rettninger i et slikt spørsmål.

De foreldre jeg kjenner med ADHD-barn som får medisiner er helt klare på at nytteverdien er meget stor og grøsser på ryggen med tanke på de dagene medisinen ble glemt. De sier det er forskjellen på et fungerende og tilfreds barn og en dag som fortoner seg som en eneste lang krise, ikke minst for barnet.

mvh

Det er sant det du skriver her,takk for det...=)

Det er ikke alltid lett å se helt klart selv,når det er "storm" rundt en.

[frosken]

Programmet var ikke bare tendensiøst, det var også meget ufaglig. Personene som var intervjuet var knapt nok fagpersoner.

Gerd Strand er vel en fagperson mht adhd-problematikk siden hun sitter som leder for det nasjonale kompetansesenteret, men som pedagog er hun ikke kvalifisert til å uttale seg nyansert om medisinering. Men hensikten med programmet var neppe å fremføre nyanserte argumenter :-(

[Gjest anouschka78]

Det hender man gjør kirurgiske inngrep på barn selv om man vet det slett ikke er sikkert de vil våkne av narkosen.

Hvorfor?

Fordi barnets prognose ville vært enda dårligere om man ikke gjorde det.

Det er bivirkninger av alle medisiner som har en virkning. Medisiner som ikke har noen bivirkninger, har heller ingen virkning.

Tar man sterke smertestillende når man har sterke smerter, blir ikke ruseffekten så stor. Tar man de derimot når man er smertefri, blir det ren rus.

Medisinering er alltid en kostnyttevurdering. Det er selvsagt mulig å gjøre feil i begge rettninger i et slikt spørsmål.

De foreldre jeg kjenner med ADHD-barn som får medisiner er helt klare på at nytteverdien er meget stor og grøsser på ryggen med tanke på de dagene medisinen ble glemt. De sier det er forskjellen på et fungerende og tilfreds barn og en dag som fortoner seg som en eneste lang krise, ikke minst for barnet.

mvh

Alltid godt å lese enkeltes meninger her inne. Dine vitner om at du er en utrolig reflektert person

[Gjest anouschka78]

jeg kjenner en ganske ung gutt som er kronisk ukonsentrert på skolen og utagerer. Men hjemme kan han fint sitte helt rolig og se på tv-skjermen.

mystisk..man skulle jo tro at konsentrasjonsvanskene også skulle gjelde foran tven.

Pls.... hva kan du om ADHD? Jeg jobber med IT, og den viktigste grunnen for dette er at her kan jeg holde meg våken og konsentrert, også holde oppmerksomheten en smule oppe ! Når ting beveger seg på en skjerm stimulerer dette hjernen til en med ADHD.

Problemet er at personen ofte hyperkonsentrerer seg, og lukker all annen stimuli ute.

Fordelen for andre er at personen funker "som alle andre", kanskje noe mer konsentrert. Forresten.... Er ikke du mer konsentrert når du holder på med noe interessant?

[Gjest gulrota]

Hvordan kan man vite at det er arv? Hvordan man kan vite at det ikke er sosiale forhold som er årsaken? Blir ikke slike arve-studier veldig spekulative når man ikke kan påvise noen direkte fysisk årsak til sykdommen? Er det ikke slik at kanskje vi alle er disponert for å få alle slags sykdommer, men at det er uheldige, tilfeldige påvirkninger, uhell i våre omgivelser som utløser sykdommene? Og at noen av oss har lavere grenser som må overskrides enn andre for å utløse en sykdom?

Iallefall når det gjelder psykiske lidelser, er det ikke to "stridende" grupper som står mot hverandre - de som tror på sosiale/miljø forhold som årsak, og de som tror på arv?

http://www.bt.no/meninger/kronikk/article248565.ece