Trist over ADHD uttalelser

[Gjest anouschka78]

Jeg sitter her med tårer i øynene, mye på vegne av diverse uttalelser om ADHD og medisinering. Fra jeg var liten har jeg hatt angst, tvangstanker, tvangshandlinger og depresjoner. Alle diagnosene jeg har samlet er angst, depresjon, bipolar depresjon, PTSD (dette er korrekt) fått i ettertid pga. andre ting fra voksen alder. Innlagt to ganger pga. rusmisbruk og bulimi,depresjon med selvmordsfare som 16 og 18 åring.

Livet har vært dritt fra start til nå. En kamp!

Jeg fikk diagnose når jeg var 23...

I dag har jeg angst, depresjoner, tvangstanker, bulimi, søvnforstyrrelse (for stort tretthetsbehov), konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, oppmerksomhets probl. etc.

Bruker lamictal og aurorix, men det hjelper jo bare på en brøkdel...(depresjon)

Mye av dette kunne vært bedre dersom jeg hadde fått medisiner i tide! Men nå kan jeg ikke ta dem pga. alle tilleggsvanskene!!!

I perioder har jeg nektet selv for at jeg virkelig har det. Selv om jeg har en grundig utredning av psykiater og voksenhabiliteringen, hvor det var 80% symptomer, har jeg i perioder fornektet at jeg har det selv. Selv om folk rundt meg ser det, (men de forstår ikke hvor vanskelig det er og hvor mye jeg sliter meg ut for å klare hverdagen.)

Jeg bryr meg ikke lenger om diagnoser, man "er" ikke ADHD. og viktigst er det at menneskene rundt prøver å forstå, ikke fornekte.

Jeg sliter med så mye mer enn ADHD, men det beroliger meg at flere barn blir sett i tide i dag. Jeg tror Norge har på mange måter bedre kompetanse på ADHD enn mange andre land.

Les og sett dere inn i hva denne damen skriver, prøv en eneste stund å forstå...

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1229002.ece

Jeg tenker på hvor få som fikk diagnosen for sent! Jeg var ikke den eneste...

[Gjest utkjørt i dag]

Jeg er også så forferdelig trist over de siste dagenes programmer og avisoppslag om ADHD. Hva er det som rir de der journalistene? Det verste er jo at de bare viser en side av saken - og ikke vår...

Også i mitt liv har ADHD vært et stort problem i mange år uten at vi skjønte hva som er problemet. Et veldig vanskelig og uforutsigbart ekteskap, og barn som arvet ADHD.

I mange år fikk vi høre fra skolen og barnepsykiatrien at det var vi som foreldre som ikke klarte jobben vår. Jeg var jo så enig, så enig...for jeg klarte jo ikke jobben?

Nå kommer alt dette tilbake til meg gjennom tv. Det er jo så rart med det, det høres jo riktig ut. Samme i avisen.

Men som deg vet jeg at de tar feil!!

Men vet du hva som egentlig er det tristeste av alt i dette, slik jeg ser det? Spesialistene - de som gir oss diagnosene og kanskje er de eneste som forstår hva ADHD er - er helt tause!!! De sier ikke noe før de blir spurt!Og når de ikke blir spurt, blir det så fryktelig stille... Og de som tier, samtykker?

Hvorfor tier legene og psykologene og pedagogene og de andre som vet hva ADHD er for noe? Hvorfor!?

[Gjest mamma'n hans]

Jeg er også så forferdelig trist over de siste dagenes programmer og avisoppslag om ADHD. Hva er det som rir de der journalistene? Det verste er jo at de bare viser en side av saken - og ikke vår...

Også i mitt liv har ADHD vært et stort problem i mange år uten at vi skjønte hva som er problemet. Et veldig vanskelig og uforutsigbart ekteskap, og barn som arvet ADHD.

I mange år fikk vi høre fra skolen og barnepsykiatrien at det var vi som foreldre som ikke klarte jobben vår. Jeg var jo så enig, så enig...for jeg klarte jo ikke jobben?

Nå kommer alt dette tilbake til meg gjennom tv. Det er jo så rart med det, det høres jo riktig ut. Samme i avisen.

Men som deg vet jeg at de tar feil!!

Men vet du hva som egentlig er det tristeste av alt i dette, slik jeg ser det? Spesialistene - de som gir oss diagnosene og kanskje er de eneste som forstår hva ADHD er - er helt tause!!! De sier ikke noe før de blir spurt!Og når de ikke blir spurt, blir det så fryktelig stille... Og de som tier, samtykker?

Hvorfor tier legene og psykologene og pedagogene og de andre som vet hva ADHD er for noe? Hvorfor!?

Obs! Spesialistene er ikke tause:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1236767.ece

[serenity777]

Obs! Spesialistene er ikke tause:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1236767.ece

Jeg blir så provosert over journalister, som tabloidiserer vanskelige temaer, for å få høye seertall. Tror det programmet igår kan få store konsekvenser. Når det er snakk om adhd og medisin, har jo journalistene stort sett gjort skandaleoppslag for at pasienter IKKE har fått medisin. Pressen er like pålitelig som en lystløgner.

[Gjest gulrota]

Jeg blir så provosert over journalister, som tabloidiserer vanskelige temaer, for å få høye seertall. Tror det programmet igår kan få store konsekvenser. Når det er snakk om adhd og medisin, har jo journalistene stort sett gjort skandaleoppslag for at pasienter IKKE har fått medisin. Pressen er like pålitelig som en lystløgner.

Medikamentsalget har ikke gått nevneverdig ned med årene, så medias kritiske journalistikk, kan ikke ha hatt så veldig stor innflytelse.

[Gjest gulrota]

Medikamentsalget har ikke gått nevneverdig ned med årene, så medias kritiske journalistikk, kan ikke ha hatt så veldig stor innflytelse.

De fleste hører fortsatt mer på legen sin enn på oss kritikere.

Det må da også være et sunnhetstegn at medikamenteringen fortsetter etter kritisk journalistikk.

Den virksomhet som ikke tåler dagens lys, har heller ikke dagens rett.

Jeg synes medikamentene klarer kritikken ganske så bra jeg.

Det ville vært tragisk dersom ingen kom med offentlig kritikk når medikamenteringen har mangedoblet seg på få år.

Kanskje vi må bli flinkere til å se på innvendinger som spørrende innlegg for å teste dagens praksis, og ikke bare som angrep fra noen som påstår at de har mer "rett" enn andre?

Jeg føler at dette er litt skyttergravsadferd.

Er det ikke på tide at vi innser at alle har litt rett, iallfall når vi prater generelt om ting, og ikke om en konkret person?

Ingen kan da vel mene at deres vei er den eneste rette? Systemer som påstår at deres vei er den eneste rette, er totalitære og hører ingen sted hjemme i en opplyst sivilisasjon.

[Gjest bry]

Ja man kan bli trist og deprimert over mindre.

For et liv!!!

Du har jammen vært gjennom mye,bra barnet ditt får hjelp...=)

[Gjest gulrota]

De fleste hører fortsatt mer på legen sin enn på oss kritikere.

Det må da også være et sunnhetstegn at medikamenteringen fortsetter etter kritisk journalistikk.

Den virksomhet som ikke tåler dagens lys, har heller ikke dagens rett.

Jeg synes medikamentene klarer kritikken ganske så bra jeg.

Det ville vært tragisk dersom ingen kom med offentlig kritikk når medikamenteringen har mangedoblet seg på få år.

Kanskje vi må bli flinkere til å se på innvendinger som spørrende innlegg for å teste dagens praksis, og ikke bare som angrep fra noen som påstår at de har mer "rett" enn andre?

Jeg føler at dette er litt skyttergravsadferd.

Er det ikke på tide at vi innser at alle har litt rett, iallfall når vi prater generelt om ting, og ikke om en konkret person?

Ingen kan da vel mene at deres vei er den eneste rette? Systemer som påstår at deres vei er den eneste rette, er totalitære og hører ingen sted hjemme i en opplyst sivilisasjon.

Det var ikke meningen å stoppe tråden - så kraftfulle er ikke mine ord :-)

[Gemini]

De fleste hører fortsatt mer på legen sin enn på oss kritikere.

Det må da også være et sunnhetstegn at medikamenteringen fortsetter etter kritisk journalistikk.

Den virksomhet som ikke tåler dagens lys, har heller ikke dagens rett.

Jeg synes medikamentene klarer kritikken ganske så bra jeg.

Det ville vært tragisk dersom ingen kom med offentlig kritikk når medikamenteringen har mangedoblet seg på få år.

Kanskje vi må bli flinkere til å se på innvendinger som spørrende innlegg for å teste dagens praksis, og ikke bare som angrep fra noen som påstår at de har mer "rett" enn andre?

Jeg føler at dette er litt skyttergravsadferd.

Er det ikke på tide at vi innser at alle har litt rett, iallfall når vi prater generelt om ting, og ikke om en konkret person?

Ingen kan da vel mene at deres vei er den eneste rette? Systemer som påstår at deres vei er den eneste rette, er totalitære og hører ingen sted hjemme i en opplyst sivilisasjon.

Med tanke på hvor arvelig ADHD ser ut til å være, så er det vel ikke så rart at ADHD-diagnostiseringen øker. Og medisinering av både ADHD og psykiske lidelser har vel økt mye de senere årene, kanskje nettopp pga en økt åpenhet og kunnskap om slike lidelser i befolkningen generelt?

At folk nå i større grad skjønner at det ikke bare er å "ta seg sammen", men at medisiner faktisk kan være av det gode. Gjerne i kombinasjon av terapeutisk behandling.

Ingen ber en (verken barn eller voksen) med diabetes 1 om å ta seg sammen istedenfor å ta insulin (og samtidig lærer pasienten å holde blodsukkeret i sjakk osv)...

[Gjest anouschka78]

Jeg er også så forferdelig trist over de siste dagenes programmer og avisoppslag om ADHD. Hva er det som rir de der journalistene? Det verste er jo at de bare viser en side av saken - og ikke vår...

Også i mitt liv har ADHD vært et stort problem i mange år uten at vi skjønte hva som er problemet. Et veldig vanskelig og uforutsigbart ekteskap, og barn som arvet ADHD.

I mange år fikk vi høre fra skolen og barnepsykiatrien at det var vi som foreldre som ikke klarte jobben vår. Jeg var jo så enig, så enig...for jeg klarte jo ikke jobben?

Nå kommer alt dette tilbake til meg gjennom tv. Det er jo så rart med det, det høres jo riktig ut. Samme i avisen.

Men som deg vet jeg at de tar feil!!

Men vet du hva som egentlig er det tristeste av alt i dette, slik jeg ser det? Spesialistene - de som gir oss diagnosene og kanskje er de eneste som forstår hva ADHD er - er helt tause!!! De sier ikke noe før de blir spurt!Og når de ikke blir spurt, blir det så fryktelig stille... Og de som tier, samtykker?

Hvorfor tier legene og psykologene og pedagogene og de andre som vet hva ADHD er for noe? Hvorfor!?

Hei du...Føler med deg, samvittigheten over et barn med ADHD også. Man vet at andre tenker at det må jo være noe galt med foreldrene som ikke har gitt barnet oppdragelse. Og andre er eksperter til å finne feil hos oss foreldre. Vi har ingen slingringsmonn som andre.

Men en venninne av meg som er pedagog og jobber på en akkutt plasserings institusjon, sa til meg en gang at hun aldri hadde sett et så tålmodig menneske som meg (inne i meg skriker jeg til tider...)

Hun sa også at hun ikke hadde visst om hun kunne bevart kontrollen om hun hadde hatt min sønn... Hun hadde sikkert beholdt roen, men så mye sier det for andre som prøver å forstå...

Dere er de beste foreldrene for barna deres! Et tips er å melde seg på kurs i i å behandle barn med adferds problemer. Nå har vår sønn medisin pause pga. bytte til straterra. Da klarer jeg ikke rutinene godt nok som jeg lærte på kurset. Men nå starter han opp igjen, og da har jeg krefter til å gå neste skritt igjen.

Nå går all tid til å passe på at han ikke blir borte, hjelpe med påkledning, unngå trass anfall, og håndtere slag og spark og klager fra lærerne.

Stå på! Hev deg over det!