Gjest Amoline Skrevet 1. mars 2006 Skrevet 1. mars 2006 Jeg har vært gjennom et vikariat som jeg overhodet ikke kjente meg igjen i på det personlige eller faglige plan. Nå er jeg gjennom en oppsigelsesprosess. Men heller den klarer jeg ikke overholde. Jeg forfaller på alle måter. Hva skjer med meg? Er sykemeldt og mottar og søker ikke stimuli på noen måte. Før så jeg på meg selv som en oppegående og intelligent person. Men hva presterer jeg nå? Jo, etter å ha vært på møte med disse sjefene mine, og ha fått klar beskjed om at jeg får sparken om jeg ikke sender mail i går, 28.02.06 om at jeg sier opp stillingen (det var mitt forslag) så klarer jeg å sende mail kl ca 02.00 på natta natt til den 1.mars om at jeg sier opp stillingen!! Hvor er hodet mitt for tida, og er jeg levende lenger? Jeg er en totalt annen person enn jeg noen gang har vært, det er i alle fall HELT sikkert. Jeg har ikke Sjans til å kjenne meg selv igjen. Verken psykisk eller fysisk. Har vært gjennom mye sorg, og nå forfall. Kanskje er det en forkortet spedbarns-barndoms-ungdoms-voksen-alderdomsfase? Er det bare skjebnen? Og den behandleren min som tror det bare er en fase. Hva pokker vet hun? For meg føles det som en evighet. For meg føles Alt tapt. ALT. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.