Selvmord?

[Gjest Phenomena]

Jeg har en nær vennefamilie.

Mor er syk, sliter psykisk og fysisk. Far er utslitt og har varslet at han ikke greier mer og går ut av ekteskapet.

Så forsøker mor å ta livet sitt. Kvelden i forveien virker hun oppegående og klar til å ta konflikten med ektefellen. Snakker strukturert og ser fremover. Det er tydelig at hun ikke har tenkt å gi ham en eneste millimeter på noe område uten kamp.

Så tar hun en overdose og legger seg i sengen sin. Hun er ikke alene i huset og kan vel bortimot garantere at hun vil bli funnet i tide.

Jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal reagere... Er det noen som har råd?

Jeg tenker umiddelbart at hun vil forsøke å tvinge far i huset til å ta på seg ansvaret for henne igjen slik han har pleid å gjøre, men er samtidig redd for å slå hardt fast at dette er rent maktmisbruk og dermed trekke meg litt unna også.

Jeg har ikke all verdens ressurser å bidra med, men ønsker ikke å slå hånden av noen som er på dypet. Samtidig orker jeg ikke involvere meg i noe jeg føler litt at er bare tull og fanteri.

Har så liten erfaring på sånne ting - er det noen som har noen tanker å dele?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En meget erfaren kollega av meg henviser stadig til det 7. bud.

Du skal ikke stjele.

Heller ikke andres problemer.

:-)

[Gjest Phenomena]

En meget erfaren kollega av meg henviser stadig til det 7. bud.

Du skal ikke stjele.

Heller ikke andres problemer.

:-)

Nei det har du helt fullstendig rett i )

Men denne familien står min familie svært nær og det er små barn som er tette venner med mine egne små barn så jeg kan liksom ikke bare stå på sidelinjen og trekke på skuldrene og si at jeg ikke bryr meg heller synes jeg...

Jeg vet imidlertid ikke helt hva jeg skal gjøre. Tenkte at jeg ønsker å stille opp litt for mannen og barna - det skulle være overkommelig også. Men henne... Jeg vet ikke engang om hun virkelig er så langt nede at det var et reelt rop om hjelp eller om det var et forsøk på å tvinge noe igjennom...?

Og iallefall vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Dessuten er det vanskelig også. Hun har spurt om hun kan bo en stund hos meg og det var selvsagt helt ok - før dette.

Nå er jeg bekymret for hva slags situasjoner som kan oppstå hjemme hos meg hvis hun skal være der. Jeg har jo små barn. Samtidig vet jeg ikke om man kan snu seg vekk fra noen som kanskje er så langt nede?

[Gjest gulrota]

Nei det har du helt fullstendig rett i )

Men denne familien står min familie svært nær og det er små barn som er tette venner med mine egne små barn så jeg kan liksom ikke bare stå på sidelinjen og trekke på skuldrene og si at jeg ikke bryr meg heller synes jeg...

Jeg vet imidlertid ikke helt hva jeg skal gjøre. Tenkte at jeg ønsker å stille opp litt for mannen og barna - det skulle være overkommelig også. Men henne... Jeg vet ikke engang om hun virkelig er så langt nede at det var et reelt rop om hjelp eller om det var et forsøk på å tvinge noe igjennom...?

Og iallefall vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Dessuten er det vanskelig også. Hun har spurt om hun kan bo en stund hos meg og det var selvsagt helt ok - før dette.

Nå er jeg bekymret for hva slags situasjoner som kan oppstå hjemme hos meg hvis hun skal være der. Jeg har jo små barn. Samtidig vet jeg ikke om man kan snu seg vekk fra noen som kanskje er så langt nede?

Har du spurt dem rett ut om det er noe du kan hjelpe dem med, siden problemene deres synes så åpenbare, må da vel det ikke være å spørre om noe som kan bli feil?

[Gjest gulrota]

Har du spurt dem rett ut om det er noe du kan hjelpe dem med, siden problemene deres synes så åpenbare, må da vel det ikke være å spørre om noe som kan bli feil?

Sorry, glem spørsmålet mitt!

[Gjest hawaii-oslo]

En meget erfaren kollega av meg henviser stadig til det 7. bud.

Du skal ikke stjele.

Heller ikke andres problemer.

:-)

Godt sagt!:-)

Det traff hos en litt sensitiv person som er innlagt med andre som sliter.

[Gjest bry]

Nei det har du helt fullstendig rett i )

Men denne familien står min familie svært nær og det er små barn som er tette venner med mine egne små barn så jeg kan liksom ikke bare stå på sidelinjen og trekke på skuldrene og si at jeg ikke bryr meg heller synes jeg...

Jeg vet imidlertid ikke helt hva jeg skal gjøre. Tenkte at jeg ønsker å stille opp litt for mannen og barna - det skulle være overkommelig også. Men henne... Jeg vet ikke engang om hun virkelig er så langt nede at det var et reelt rop om hjelp eller om det var et forsøk på å tvinge noe igjennom...?

Og iallefall vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Dessuten er det vanskelig også. Hun har spurt om hun kan bo en stund hos meg og det var selvsagt helt ok - før dette.

Nå er jeg bekymret for hva slags situasjoner som kan oppstå hjemme hos meg hvis hun skal være der. Jeg har jo små barn. Samtidig vet jeg ikke om man kan snu seg vekk fra noen som kanskje er så langt nede?

Du får ta NHD sitt råd da,ikke stjele fra andre,og vente å se hva som skjer....

Det er jo psykiatrien i et nøtteskall.

[Mistera]

Du får ta NHD sitt råd da,ikke stjele fra andre,og vente å se hva som skjer....

Det er jo psykiatrien i et nøtteskall.

Huff, ja man merker veldig fort her at det er like dårlig stillt med psykologer her på DOL som i det vanlige helsenorge...:/ Desverre!

Bare han får penga sine så er det sikkert greit!

Å komme med sånne komentarer er ufattelig unødvendig, folk er jo bare mennesker er de ikke?

Nei, folk som aldri har hatt et problem brude heller ikke fått jobbet med folk som har problemer! Det er mitt synspunkt, det kommer alltid til å være det... Og om ikke lenge sitter jeg med en utdanning (2 år) som sårt trenger personer med ERFARINGER og ikke de som har gått smertefritt gjennom livet!

[Gjest bry]

Huff, ja man merker veldig fort her at det er like dårlig stillt med psykologer her på DOL som i det vanlige helsenorge...:/ Desverre!

Bare han får penga sine så er det sikkert greit!

Å komme med sånne komentarer er ufattelig unødvendig, folk er jo bare mennesker er de ikke?

Nei, folk som aldri har hatt et problem brude heller ikke fått jobbet med folk som har problemer! Det er mitt synspunkt, det kommer alltid til å være det... Og om ikke lenge sitter jeg med en utdanning (2 år) som sårt trenger personer med ERFARINGER og ikke de som har gått smertefritt gjennom livet!

Fullstendig enig i det.

Det er folk som har fått litt i "ryggsekken" som har den beste kompetansen.

Det er lettere for dem å være et medmenneske,og klare å sette seg inn i andres situasjon.

Greit nok at terapeuter skal være proffesjonelle,men det trenger ikke gjøre dem til "stein",jeg tror hvis de har hjertet med seg gjør de en god jobb,ellers når de ikke frem,men det er bare min mening.

Lukke til i din jobb,systemet trenger folk som bryr seg...=)

[Mistera]

Fullstendig enig i det.

Det er folk som har fått litt i "ryggsekken" som har den beste kompetansen.

Det er lettere for dem å være et medmenneske,og klare å sette seg inn i andres situasjon.

Greit nok at terapeuter skal være proffesjonelle,men det trenger ikke gjøre dem til "stein",jeg tror hvis de har hjertet med seg gjør de en god jobb,ellers når de ikke frem,men det er bare min mening.

Lukke til i din jobb,systemet trenger folk som bryr seg...=)

Jeg mener at de som seiler gjennom livet lett og enkelt vet egentlig ikke hva livet er!

Takk for det, jeg skal nok bruke den godt;)