søster til bekymring...

[Gjest signaturen]

Siste svar:

Jeg håper du er i stand til å se forskjellen på å ha hatt et psykopatisk trekk og det å være psykopat.

Jeg trodde at antisosiale (psykopatiske) trekk er medfødte og sier noe om ens personlighet (statisk). Men det finnes vel grader av psykopati, så kanskje jeg "bare" har et snev av det.. (ille nok) Men jeg skal ikke stille flere spørsmål;) Beklager at jeg tok litt av her, men ble bare litt forferdet.. Takk i alle fall!

Vennlig hilsen

[Gjest signaturen]

ja , vil faktisk si at jeg var temmelig ille.. Skammer meg over det når jeg tenker på det i dag. Og ja jeg gikk i både terapi og prøvde medisiner. Men vet ikke hva. både at jeg så jeg var iferd med å drive hele familien til vanvidd og ble livredd for å miste de. I tillegg til at sykdommen på en måte brendte seg ut. Jeg er 26 i dag og føler at borderline diagnosen ikke passer på meg i dag. Men at jeg har den enda..tja..det at jeg i kjempesinna kan kalle moren min en forbanna hore er vel et tegn på det. Men greier stort sett å kontrollere de impulsene da. Forøvrig ble jeg mer sprø av Antidepressiva. Både sinne og fortvilelsen ble veldig sterk når jeg gikk på de medisinene. .

og det nytter ikke å skamme seg. Selvfølgelig må du jobbe med deg selv. Men du vet at de sier at den sykdommen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ofte kommer av grov omsorgssvikt eller mobbing eller alvorlige traumer i barndom og ungdomstid.

Hei. Det var litt godt å høre en annens erfaringer med dette.. Særlig når du kan meddele å ha opplevd bedring! Jeg har også hørt at borderline har en tendens til å brenne ut. Du er jo fortsatt relativt ung, så tror ikke du skal se bort fra at dette kan visne helt bort. Men et litt "hissig" temperament vil man vel dog alltid ha..

Fordi jeg ble så akutt skyldbetynget etter å få denne koblingen til psykopati, tok jeg faktisk kontakt med eks-kjæresten min i går for å uttrykke min store anger.. Og spurte om han fremdeles er preget av hvordan jeg til tider oppførte meg. Til min store glede svarte han at han ikke er plaget med det,men har det helt fint. Han bærer ikke nag og sier jeg ikke trenger ha dårlig samvittighet, og minnet meg på alt det positive forholdet også hadde gitt ham.. *lettet* Nå begynner jeg å lure på om jeg kanskje har overdrevet mine grusomheter...

[Gjest cipra2]

Hei. Det var litt godt å høre en annens erfaringer med dette.. Særlig når du kan meddele å ha opplevd bedring! Jeg har også hørt at borderline har en tendens til å brenne ut. Du er jo fortsatt relativt ung, så tror ikke du skal se bort fra at dette kan visne helt bort. Men et litt "hissig" temperament vil man vel dog alltid ha..

Fordi jeg ble så akutt skyldbetynget etter å få denne koblingen til psykopati, tok jeg faktisk kontakt med eks-kjæresten min i går for å uttrykke min store anger.. Og spurte om han fremdeles er preget av hvordan jeg til tider oppførte meg. Til min store glede svarte han at han ikke er plaget med det,men har det helt fint. Han bærer ikke nag og sier jeg ikke trenger ha dårlig samvittighet, og minnet meg på alt det positive forholdet også hadde gitt ham.. *lettet* Nå begynner jeg å lure på om jeg kanskje har overdrevet mine grusomheter...

Hei, så du ble så bekymret over ordet psykopati.

Men en som har så mye samvittighet og empati som deg, er ikke psykopat! Kjennetegnet på dem er nettopp at de mangler dette.

Så ikke lag dette til et problem for deg. Det er ofte slik at frustrasjoner går utover de nærmeste, (desverre), men også naturlig, da man føler seg trygg på disse.

"psykopatiske trekk" iallefall hva jeg legger i det begrepet er noe annet som vi nok tidvis kan finne hos en stor prosent av befolkningern.

Din oppførsel denne perioden skyldes helt sikkert din borderline. Så ikke tillegg deg mer sten til byrden.