Er jeg urimelig?

[Gjest Mom33]

Etter å ha lest mer i tråden, så modererer jeg svaret jeg gav tidligere.

Når han ikke er mer enn 1 time unna på sitt kurs, så synes jeg det er urimelig å nekte ham. Jeg trodde han skulle reise langt vekk og være borte hele tiden, men det skal han jo ikke. Og da synes jeg det blir litt sært, uansett om det er før eller etter fødselen.

Noe annet er det jo om du føder, selvfølgelig.

[Gjest JA, du er VELDIG usakelig]

Jeg innser at har jeg ikke født ennå, så må han nok få dra.

Men dersom jeg nettopp har født, så vil jeg faktisk ha ham hos meg hele tiden.

Jeg ser hvor slitne /redde / sårbare kvinner som nettopp har født er, og jeg tror jeg kommer til å trenge all den støtte jeg kan få av min kjære i barselperioden.

Desuten så tror jeg at det er avgjørende for hans relasjon til barnet at han er med på den første tiden. Dette er tross alt noe vi har gått inn på sammen, og jeg vil ikke at han skal oppfatte at barnepass osv er hovedsaklig mitt ansvar.

Jeg er livredd for å være alene i den første tiden!

"Desuten så tror jeg at det er avgjørende for hans relasjon til barnet at han er med på den første tiden. Dette er tross alt noe vi har gått inn på sammen, og jeg vil ikke at han skal oppfatte at barnepass osv er hovedsaklig mitt ansvar."

Noe mer usakelig har jeg ikke lest idag.

[Velouria]

Jeg innser at har jeg ikke født ennå, så må han nok få dra.

Men dersom jeg nettopp har født, så vil jeg faktisk ha ham hos meg hele tiden.

Jeg ser hvor slitne /redde / sårbare kvinner som nettopp har født er, og jeg tror jeg kommer til å trenge all den støtte jeg kan få av min kjære i barselperioden.

Desuten så tror jeg at det er avgjørende for hans relasjon til barnet at han er med på den første tiden. Dette er tross alt noe vi har gått inn på sammen, og jeg vil ikke at han skal oppfatte at barnepass osv er hovedsaklig mitt ansvar.

Jeg er livredd for å være alene i den første tiden!

"Desuten så tror jeg at det er avgjørende for hans relasjon til barnet at han er med på den første tiden. Dette er tross alt noe vi har gått inn på sammen, og jeg vil ikke at han skal oppfatte at barnepass osv er hovedsaklig mitt ansvar.

Jeg er livredd for å være alene i den første tiden!"

Dette med relasjonene til babyen er bare tull syns jeg. Men om du er livredd for å være alene med babyen så er det selvsagt ikke noe alternativ for ham å være borte.

Men jeg syns uansett at dette er "much ado about nothing".

[serendipity]

Jeg syntes det spørs hvor langt unna han er og hvor lett det vil være å få tak i han. Er han en time unna og tilgjengelig_hele_tiden på telefon så ser jeg ikke noen problem i å dra, dersom du ikke har født. Er babyen akkurat født så hadde jeg nok krevd å ha han hjemme, jeg skulle ILALLEFALL IKKE HATT SVIGERMOR I HUS!!!! Banna Bein!

[laban]

"Desuten så tror jeg at det er avgjørende for hans relasjon til barnet at han er med på den første tiden. Dette er tross alt noe vi har gått inn på sammen, og jeg vil ikke at han skal oppfatte at barnepass osv er hovedsaklig mitt ansvar."

Noe mer usakelig har jeg ikke lest idag.

"Dette er tross alt noe vi har gått inn på sammen, og jeg vil ikke at han skal oppfatte at barnepass osv er hovedsaklig mitt ansvar."

Den delen av det er ikke usaklig.

Det er mange forhold som ryker i løpet av småbarnsperioden.

Første spikeren i kista blir ofte slått i fordi barnefaren legger seg til en livsstil hvor han kan gjøre hva som helst (jobbe mye, gå på byen, dra på gutteturer) når som helst, fordi partneren jo likevel er nødt til å være hjemme i en kjedelig baby-verden.

Jeg har selv ammet to barn og vet veldig godt at man blir bundet og at livet i en kort periode blir orientert rundt babyens rutiner. De "forsakelser" det medfører, har jeg gjort med glede. Men det er ikke spesielt lurt at faren allerede før ungen er ute, planlegger en tilværelse hvor dette er noe som angår mor og barn mens han lever livet nøyaktig som før.

Så jeg synes godt fuji kan være litt klar på akkurat dette. Det er bedre enn at hun blir kjempefrustrert om et år. Selv om jeg ikke tror tre dager fra eller til gjør noe i den store sammenhengen, forstår jeg at hun helst vil ha mannen der de første to ukene. De venter sitt _første_ barn og aner ikke hva de går til.

[Gjest Flystripa]

Jeg til en viss grad enig - men slike samlinger var mye lengre enn en vanlig arbeidsdag.

Så hvis han drar så betyr det at jeg må være alene frem til klokken 20 hver kveld disse dagene.

Og det kan hende at ikke er noe problem dersom jeg føler meg bra - men det har vi jo ingen garanti for.

Så uansett så vil jeg at han skal forberede seg på at han ikke kan reise - uavhengig av om jeg har født eller ikke.

Jamen hjelpe meg! Det er vel ikke sånn at du sitter alene uti skauen uten kommunikasjon?

Du er sutrete. Han er en time unna! Det er bedre for dere alle at han drar, istedet for å måtte nruke lang tid på en rapport.

Mannen min var ute i Atlanterhavet rundt termin, to av gangene. Du kan ikke forlange at han skal sitte og holde deg i hånda. Han rekker fram om noe skulle skje.

Men å ha mor/svigermor boende pga fødsel - noway!

,

[Gjest mirakel*2]

Jeg innser at har jeg ikke født ennå, så må han nok få dra.

Men dersom jeg nettopp har født, så vil jeg faktisk ha ham hos meg hele tiden.

Jeg ser hvor slitne /redde / sårbare kvinner som nettopp har født er, og jeg tror jeg kommer til å trenge all den støtte jeg kan få av min kjære i barselperioden.

Desuten så tror jeg at det er avgjørende for hans relasjon til barnet at han er med på den første tiden. Dette er tross alt noe vi har gått inn på sammen, og jeg vil ikke at han skal oppfatte at barnepass osv er hovedsaklig mitt ansvar.

Jeg er livredd for å være alene i den første tiden!

jeg husker jeg var livredd da min samboer skulle ut igjen i jobb sist gang.

[Gjest JA, du er VELDIG usakelig]

"Dette er tross alt noe vi har gått inn på sammen, og jeg vil ikke at han skal oppfatte at barnepass osv er hovedsaklig mitt ansvar."

Den delen av det er ikke usaklig.

Det er mange forhold som ryker i løpet av småbarnsperioden.

Første spikeren i kista blir ofte slått i fordi barnefaren legger seg til en livsstil hvor han kan gjøre hva som helst (jobbe mye, gå på byen, dra på gutteturer) når som helst, fordi partneren jo likevel er nødt til å være hjemme i en kjedelig baby-verden.

Jeg har selv ammet to barn og vet veldig godt at man blir bundet og at livet i en kort periode blir orientert rundt babyens rutiner. De "forsakelser" det medfører, har jeg gjort med glede. Men det er ikke spesielt lurt at faren allerede før ungen er ute, planlegger en tilværelse hvor dette er noe som angår mor og barn mens han lever livet nøyaktig som før.

Så jeg synes godt fuji kan være litt klar på akkurat dette. Det er bedre enn at hun blir kjempefrustrert om et år. Selv om jeg ikke tror tre dager fra eller til gjør noe i den store sammenhengen, forstår jeg at hun helst vil ha mannen der de første to ukene. De venter sitt _første_ barn og aner ikke hva de går til.

Nå var det snakk om KANSKJE 3 (TRE) dager ..... hvis et forhold ryker pga det, da er det ikke håp uansett.

[laban]

Nå var det snakk om KANSKJE 3 (TRE) dager ..... hvis et forhold ryker pga det, da er det ikke håp uansett.

Nei, jeg tror heller ikke at de tre dagene betyr all verden.

Det jeg sier, er at det ikke er usaklig å trekke fram det prinsippet du siterte.

[Gjest JA, du er VELDIG usakelig]

Nei, jeg tror heller ikke at de tre dagene betyr all verden.

Det jeg sier, er at det ikke er usaklig å trekke fram det prinsippet du siterte.

Nei, men det er i den forbinelsen at hun trekker det fram. At fordi om han kanskje er på seminar tre dager, så skal han tro at det bare er hun som skal ha ansvaret for barnepass.

Vi kjenner jo ikke til om de har snakket om dette generelt.

[Lillemus]

Jamen hjelpe meg! Det er vel ikke sånn at du sitter alene uti skauen uten kommunikasjon?

Du er sutrete. Han er en time unna! Det er bedre for dere alle at han drar, istedet for å måtte nruke lang tid på en rapport.

Mannen min var ute i Atlanterhavet rundt termin, to av gangene. Du kan ikke forlange at han skal sitte og holde deg i hånda. Han rekker fram om noe skulle skje.

Men å ha mor/svigermor boende pga fødsel - noway!

,

Enig med du. Jeg ville også ha pappan tilstede under fødslene og han fikk ikke drikke i tiden rundt termin, men jeg kunne jo ikke akkurat lenke ham fast hjemme heller da.

Og dette kurset eller hva det nå er denne blivende pappan skal på kommer jo til å kunne bedre den økonomiske situasjonen for hele familie? Og 3 dager?! Hva er sjansen for at fødselen skjer i løpet av akkurat de tre dagene da?

Men å ha svigermor/mor bodene i heimen på den tiden - ALDRI!

[jubalong70]

Jeg skjønner deg godt, men jeg forstår også mannen din.

Min kjære reiste ganske ofte til Stockholm på "viktige møter" den siste tiden før jeg fødte. Jeg syntes det var dumt, men følte jeg ikke kunne gjøre noe med det.

Heldigvis har jeg hatt fødsler som har tatt litt tid, så jeg antok at han kom til å rekke det hvis ting satte i gang. Vi ble enige om at jeg ringte med en gang jeg skjønte at noe skjedde, og at han da ville reise hjem med en gang.

Om han er borte 3 dager etter fødselen, så takler du det helt greit! Du har en snill svigermor som helt sikkert stiller opp.

Men jeg kan forstå at du ikke vil ha henne der de aller første dagene etter at dere kommer hjem. Da er det jo litt unntakstilstand.

Når dette er sagt, så er jo sjansen stor for at dette ikke blir noe problem i det hele tatt.