Jeg har en venn

[canticle]

jeg har en venn,en venn som alltid er der for meg. Han kan være streng og sint, men jeg vet at bak ham, så er jeg alltid trygg. Min venn grubler alltid over problemer av ødeleggende karakter. Hvis frykten hans er riktig, så er det ikke håp for hverken ham eller meg. Ofte er det slitsomt for meg å leve et vanlig liv, arbeide og være sosial når han har det ille. Da er han så deprimert og anspent at jeg må bruke veldig mye av energien min på å holde hodet hans over vannet. Men når jeg har det ille, så beskytter han meg alltid. I dag dro vennen min avsted i noen timer. Da var jeg så liten og alene, og alle følelsene mine måtte jeg selv håndtere. Som takk for strevet ble verden mer levende og fargerik. Nå hører jeg vage fottrinn utenfor døren min. Han er tilbake igjen.

Jeg har en venn. Bak ham vil jeg alltid være trygg.

[Gjest PandaMiranda]

Hmmm.. Er det en god form for trygghet, eller? Du sier han kan være streng og sint og at han liksom kjenner frykt på vegne av dere begge. Synes du slike sider hører hjemme i et vennskap?

For meg høres det litt symbiotisk ut - altså en avhengighet som kan være litt usunn. Hva tror du, er avhengigheten for sterk, eller akkurat passe?

Personlig har jeg veldig sans for en sang av Sting - "if you love somebody, set them free!"

[Gjest bry]

Har en sånn venn jeg også..=)