Gjest anouschka78 Skrevet 2. mars 2006 Skrevet 2. mars 2006 Jeg kan ikke kjøre forbi vann med sønnen min i bilen, jeg ser for meg mennesker som hopper foran bilen i hver sving. Jeg unngår mange barn i tilfelle jeg kan komme til å skade dem. Jeg sover på hendene mine i tilfelle jeg skal stå opp om natten og skade andre i familien. Jeg ringer familien og ber dem låse seg inn for å sjekke om det ikke brenner, eller at kokeplatene er på.(Selv om jeg har sjekket mange ganger før jeg gikk.) Jeg tviler på så mye jeg har gjort, som f.eks at jeg har glemt å levere sønnen min før jeg dro på jobben. Jeg tror jeg har stjålet når jeg går ut av butikker, uten at jeg har villet det selv. Og jeg er hele tiden redd for at jeg skal skade eller drepe andre. Det er så vondt!!! Nå skal søsteren min ha baby, men jeg kommer ikke til å orke å se den! Hva skal jeg gjøre?? Alt har bare hengt seg opp og forverret seg mer, etter at sønnen min i sommer holdt på å drukne (jeg er redd for vann.) HJELP!! 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 2. mars 2006 Skrevet 2. mars 2006 Svaret sier vel seg selv: Oppsøk behandling. I alvorlige tilfeller er det bare dette som hjelper: a) Store doser SSRI evt + antipsykotika. Kognitiv terapi hos spesielt kvalifisert behandler. ... Dosene SSRI må vanligvis være det dobbelte av ved depresjon. Det tar opp til 3 mnd å få full effekt. Heldigvis får pasienter med OCD nesten aldri bivirkninger. SSRI kan suppleres med moderate doser antipsykotika f.eks Risperdal 2mg. Styr unna vanlige terapeuter som tror det hjelper å prate om løst og fast og litt om barndommen. 0 Siter
Dory Skrevet 2. mars 2006 Skrevet 2. mars 2006 Kjære deg, Oppsøk hjelp. Det finnes hjelp å få. Det er bare ikke så lett å få leger til å skjønne at det må eksponerings terapi til... Helt enig med nhd. Styr unna de som roter i barndommen din!!!!!! Jeg gikk til en sånn type i 2 år. Jeg ble værre og værre, og han nesten latterligjorde tankene mine. Han lo da jeg sa at jeg hva jeg var redd for. Se også www.ananke.no Lykke til, tenker på deg!! Husk man kan bli frisk fra disse tankene...!! Og en annen ting.. Det er bare tanker. Det skjer ikke.. Klemmer, 0 Siter
Karoline28 Skrevet 2. mars 2006 Skrevet 2. mars 2006 Hei, mitt råd er å oppsøke psykolog så fort som mulig! Helst en som driver med kognitiv atferdsterapi. Det er mange som sliter med samme problematikk som deg. En liten oppmuntring til deg, er at når du først har oppsøkt hjelp, vil det med stor sannsynlighet ta relativt kort tid før du blir bedre. Innen kognitiv atferdsterapi er også tilbakefall etter at en er blitt kvitt plagene sine svært sjelden:-) Let i telefonkatalog etter kognitive atferdsterapeuter! Lykke til! 0 Siter
Gjest jelle Skrevet 4. mars 2006 Skrevet 4. mars 2006 Kjære deg, Oppsøk hjelp. Det finnes hjelp å få. Det er bare ikke så lett å få leger til å skjønne at det må eksponerings terapi til... Helt enig med nhd. Styr unna de som roter i barndommen din!!!!!! Jeg gikk til en sånn type i 2 år. Jeg ble værre og værre, og han nesten latterligjorde tankene mine. Han lo da jeg sa at jeg hva jeg var redd for. Se også www.ananke.no Lykke til, tenker på deg!! Husk man kan bli frisk fra disse tankene...!! Og en annen ting.. Det er bare tanker. Det skjer ikke.. Klemmer, Hei.. Ble tvangen verre av å snakke om barndommen? det skjønner jeg ikke helt.. Vennlig hilsen en som også har hatt tvang.. 0 Siter
Dory Skrevet 6. mars 2006 Skrevet 6. mars 2006 Hei.. Ble tvangen verre av å snakke om barndommen? det skjønner jeg ikke helt.. Vennlig hilsen en som også har hatt tvang.. Ja, den ble værre. Men det er sikkert ikke fordi vi snakket om barndommen. Men jeg fikk ikke hjelp til mitt virkelige problem. Vi bare snakket og snakket. Tvang trenger litt annen behandlig enn bare å prate om det. Så etter 2 år uten riktig behandlig, ble det værre. Så som sagt, ikke pratingen som gjorde det, men det at jeg aldri fikk riktig hjelp da. Psyk bare snakket bort ine tanker, og synes jeg var rar. Han skjønte ikke helt hva det gikk ut på... Vennlig hilsen, 0 Siter
Gjest jelle Skrevet 7. mars 2006 Skrevet 7. mars 2006 Ja, den ble værre. Men det er sikkert ikke fordi vi snakket om barndommen. Men jeg fikk ikke hjelp til mitt virkelige problem. Vi bare snakket og snakket. Tvang trenger litt annen behandlig enn bare å prate om det. Så etter 2 år uten riktig behandlig, ble det værre. Så som sagt, ikke pratingen som gjorde det, men det at jeg aldri fikk riktig hjelp da. Psyk bare snakket bort ine tanker, og synes jeg var rar. Han skjønte ikke helt hva det gikk ut på... Vennlig hilsen, Hei. Ja, det var visst bare jeg som misforstod - trodde tvangen ble verre av av å snakke om barndommen.. Det hørtes litt rart ut.. Men at det ikke har effekt for ocd, det høres derimot logisk ut. Men ikke at det skulle være til direkte skade.. Kjipt at du fikk behandling til ingen nytte i to år da:( Skremmende at noen psykologer mangler kjennskap til ocd! Håper det går bra med deg nå 0 Siter
Dory Skrevet 7. mars 2006 Skrevet 7. mars 2006 Hei. Ja, det var visst bare jeg som misforstod - trodde tvangen ble verre av av å snakke om barndommen.. Det hørtes litt rart ut.. Men at det ikke har effekt for ocd, det høres derimot logisk ut. Men ikke at det skulle være til direkte skade.. Kjipt at du fikk behandling til ingen nytte i to år da:( Skremmende at noen psykologer mangler kjennskap til ocd! Håper det går bra med deg nå Tusen takk! Det går bra her nå Hatt ett lite tilbakefall, men går bedre igjen nå. Håper du også har det bra! Vennlig hilsen, 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.