NHD Ikke snakk om barndommen?

[Gjest tror anonyme meg]

Men når du tilgir - kommer da tilgivelsen etter at du har vært sint, eller i stedet for sinnet? Tillater du deg å bli sint først, eller lukker du slike følelser inne i deg?

Jeg har tillatt meg selv å være sint først.

[Gjest PandaMiranda]

Jeg har tillatt meg selv å være sint først.

Da er vi kanskje enige, likevel. Men kanskje vi bruker forskjellige ord. At jeg ville valgt "å forsone seg med" i stedet for "tilgivelse".

Uansett tror jeg det er viktig at man går igjennom en prosess.

[Gjest for f.. enig med deg]

Du bestemmer selvsagt selv om du vil prøve å tilgi eller ikke. For at jeg skulle klare å tilgi personer som har såret meg veldig måtte jeg gjentatte ganger si til meg selv at jeg skulle tilgi. Etterhvert kom følelsen av at jeg hadde tilgitt. Jeg kan enda kjenne sinne men da gjentar jeg igjen for meg slev at jeg skal tilgi. Bitterheten forvinner gradvis ettersom jeg gjentar for meg selv at jeg skal tilgi. Det du sier til deg selv gjentatte ganger vil etterhvert bli en realitet.

Blir sint bare jeg tenker tanken å tilgi jeg. Kunne heller tenke meg å snakke/kjefte på endel mennesker. Be dem dra til helv...!!!