Hvorfor er det så mange "kronisk" psyke?

[Gjest anouschka78]

Jeg bare tenker dette, for det er jo mange av oss som går igjen her, år etter år. Husker ikke engang når jeg meldte meg inn her.

Undres om vanlig "friske" hadde orket å stå i våre sko, en dag en gang ;-)

[Gjest Gliitter]

Ehhm, vi hadde da holdt ut på samme måte som dere? Jeg er alvorlig, fysisk syk og holder ut det. Da hadde jeg nok holdt ut å være psykisk syk også.

[Gjest bry]

Utrolig hva man klarer når man må og ikke har noe valg,det gjelder vel alle folk tenker jeg...=)

[Gjest vioola]

Utrolig hva man klarer når man må og ikke har noe valg,det gjelder vel alle folk tenker jeg...=)

ja , av og til har jeg lurt om hvis det ikke fantes noe uføretrygd eller a -trygd , tror man ikke da at folk faktisk ville få seg en jobb.

selvoppholdelsesdriften er vel rimelig sterk.

Av og til lurer jeg på om hele trygdesystemet er med på å skape tapere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fodi genetisk arv spiller en meget stor rolle. Disposisjonen følger en hele livet.

Det gjør den også ved leddgikt, diabetes, astma og mange andre somatiske lidelser.

Synes det var minst like mange gjengangere da jeg jobbet på en indremedisinsk avdeling som i psykiatrien.

Innen helse snakker en ofte om 15:85 regelen. 15% av befolkningen står for 85% av sykeligheten.

[Gjest anouschka78]

Ehhm, vi hadde da holdt ut på samme måte som dere? Jeg er alvorlig, fysisk syk og holder ut det. Da hadde jeg nok holdt ut å være psykisk syk også.

Det var en oppmuntring, til de typiske gjengangerne her inne. Bra du hadde klart det, men fint at du ikke er psyk også da.

Det jeg ville si er at mange jeg kjenner holder på å "dø" av smerte, etter en dag med stiv nakke.

Alle venner seg til smerten sin når en ikke har noe valg. Jeg er også kronisk fysisk syk,

men for meg kan den smerten aldri måles med den uforklarlige smerten, en kanskje aldri kan helbrede eller forstå hvor kommer i fra. Fysisk sykdom har ofte et navn. En depresjon hos kronisk psyke, er for meg ikke "bare" en depresjon. Det er ganske diffust.

[Gjest gulrota]

ja , av og til har jeg lurt om hvis det ikke fantes noe uføretrygd eller a -trygd , tror man ikke da at folk faktisk ville få seg en jobb.

selvoppholdelsesdriften er vel rimelig sterk.

Av og til lurer jeg på om hele trygdesystemet er med på å skape tapere.

Alt går. Ingenting er umulig.

Men til hvilken pris?

Kanskje folk ville slitt seg fullstendig ut uten trygd? Og hvilket liv ville de hatt? Er livet bare jobb? Er det viktigste i livet å brødfø seg selv?

Selvsagt ville mange flere jobbet dersom man ikke hadde trygdesystemet. Men hva slags liv ville disse hatt? Jeg tipper livet deres ville vært mye verre.

For noen i en gråsone gjelder kanskje det motsatte, at de ville hatt et bedre liv med jobb. Men i de aller fleste tilfellene så tror jeg livene generelt sett ville vært verre.

Vi mennesker har generelt sett en iboende tendens til å gjøre ting som får livene våre til å bli best mulig tror jeg.

Hva er livskvalitet?

[Gjest anouschka78]

Ehhm, vi hadde da holdt ut på samme måte som dere? Jeg er alvorlig, fysisk syk og holder ut det. Da hadde jeg nok holdt ut å være psykisk syk også.

Det var ikke meningen at noen skulle ta dette personlig. Som sagt, en oppmuntring til at folk her inne holder ut, utallige dager med et psykiatri Norge som ikke har kapasitet til å hjelpe. Som regel er det noe bedre tilbud til fysisk syke.

[Gemini]

Det var ikke meningen at noen skulle ta dette personlig. Som sagt, en oppmuntring til at folk her inne holder ut, utallige dager med et psykiatri Norge som ikke har kapasitet til å hjelpe. Som regel er det noe bedre tilbud til fysisk syke.

Som regel er tilbudet bedre til de med andre sykdommer enn en selv.

I alle fall kan det se sånn ut fra utsiden... ;-)

[frosken]

Det var ikke meningen at noen skulle ta dette personlig. Som sagt, en oppmuntring til at folk her inne holder ut, utallige dager med et psykiatri Norge som ikke har kapasitet til å hjelpe. Som regel er det noe bedre tilbud til fysisk syke.

Jeg er av den oppfatning at mange med psykiske vansker har illusjoner av typen "de med fysiske sykdommer får bedre tilbud/mer hjelp". Mange pasienter med fysiske sykdommer forventes å håndtere svært mye av sin problematikk alene - uten oppfølgning fra helsevesenet. Jeg ser dette fra mitt ståsted som ektefelle til en svært syk mann med nevrologisk sykdom.

Mye kan kritiseres innen psykisk helsevern, men få pasientgrupper har så hyppig oppfølgning fra spesialisthelsevesenet som denne gruppen - ser det ut for meg.

[frosken]

Som regel er tilbudet bedre til de med andre sykdommer enn en selv.

I alle fall kan det se sånn ut fra utsiden... ;-)

Godt poeng :-)

[Gjest anouschka78]

Som regel er tilbudet bedre til de med andre sykdommer enn en selv.

I alle fall kan det se sånn ut fra utsiden... ;-)

Det var som sagt ment som en oppmuntring. Men dette tar helt av. Jeg mener alikevel at det forskes mer på fysisk sykdom.

[Dorthe]

Som regel er tilbudet bedre til de med andre sykdommer enn en selv.

I alle fall kan det se sånn ut fra utsiden... ;-)

Det har du helt rett i )

[Gjest gulrota]

Fodi genetisk arv spiller en meget stor rolle. Disposisjonen følger en hele livet.

Det gjør den også ved leddgikt, diabetes, astma og mange andre somatiske lidelser.

Synes det var minst like mange gjengangere da jeg jobbet på en indremedisinsk avdeling som i psykiatrien.

Innen helse snakker en ofte om 15:85 regelen. 15% av befolkningen står for 85% av sykeligheten.

Hva menes med genetisk arv?

Begrepet genetisk har man jo brukt lenge. Men selve genene er det jo kun meget kort tid siden man fikk oversikt over.

Med genetisk arv så mener man vel ikke at man har påvist noen fysisk årsak til sykdommen i den fysiske genstrukturen? Så langt har man vel ikke kommet ennå?

[Gemini]

Hva menes med genetisk arv?

Begrepet genetisk har man jo brukt lenge. Men selve genene er det jo kun meget kort tid siden man fikk oversikt over.

Med genetisk arv så mener man vel ikke at man har påvist noen fysisk årsak til sykdommen i den fysiske genstrukturen? Så langt har man vel ikke kommet ennå?

Man har hatt mye kjennskap til genene i lang tid, selv om man ikke har hatt så inngående kjennskap som det man har fått i den senere tid.

[Gjest gulrota]

Man har hatt mye kjennskap til genene i lang tid, selv om man ikke har hatt så inngående kjennskap som det man har fått i den senere tid.

Man kan jo ikke peke på at akkurat der har du en psykisk sykdom? Eller gen som "styrer" dette?

[Gemini]

Man kan jo ikke peke på at akkurat der har du en psykisk sykdom? Eller gen som "styrer" dette?

Nei, men man har vel kanskje påvist i diverse studier at mennesker arver egenskaper og sykdommer. Fx at tvillinger som vokser opp under ellers helt like vilkår, hvor den ene blir syk (revmatisk, depressiv etc.) i likhet med en av foreldrene.

Eller også at folk som ikke vokser opp med biologisk familie også får samme plager som sin biologiske familie, til tross for at det overhodet ikke er noen miljømessig påvirkning.

Har et slikt tilfelle i familien, der et ungt familiemedlem er sin ene besteforelder opp ad dage (vet ikke om det er en psykiatrisk diagnose inne i bildet, men det er i alle fall på grensen). Dette til tross for at besteforelderen har bodd på den andre siden av kloden, og knapt sett sine barnebarn (kanskje 2 ganger i hele det nå voksne barnets liv), og ingen av foreldrene har noen spor av slik atferd/psyke osv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva menes med genetisk arv?

Begrepet genetisk har man jo brukt lenge. Men selve genene er det jo kun meget kort tid siden man fikk oversikt over.

Med genetisk arv så mener man vel ikke at man har påvist noen fysisk årsak til sykdommen i den fysiske genstrukturen? Så langt har man vel ikke kommet ennå?

Genetisk arv er litt "smør på flesk". Det er jo nettopp genene som står for den egentlige arven.

Men begrepet brukes av og til for å skille det fra sosial "arv".

[avtrykk]

Det var en oppmuntring, til de typiske gjengangerne her inne. Bra du hadde klart det, men fint at du ikke er psyk også da.

Det jeg ville si er at mange jeg kjenner holder på å "dø" av smerte, etter en dag med stiv nakke.

Alle venner seg til smerten sin når en ikke har noe valg. Jeg er også kronisk fysisk syk,

men for meg kan den smerten aldri måles med den uforklarlige smerten, en kanskje aldri kan helbrede eller forstå hvor kommer i fra. Fysisk sykdom har ofte et navn. En depresjon hos kronisk psyke, er for meg ikke "bare" en depresjon. Det er ganske diffust.

Jeg er av den oppfatning at det fysiske og det psykiske henger sammen som hånd i hanske.

En en kronisk psykisk syk, går dette ut ov er den fysiske tilstand, og er en fysisk syk, går dette utover psyken.

Ofte leter spesialister etter konkrete, håndfaste "bevis" når de behandler fysisk syke pasienter, men glemmer ofte hele menneske med dens psyke. Dette gjelder ofte motsatt hos psykisk syke. En glemmer ofte å behandle den fysiske delen av mennesket, som er en del som kan bedre det psykiske.