Hvordan?

[Blenda1365380899]

Hvordan kan noen mennesker klare å lure, lyve, snakke direkte usant, sjele og baksnakke.

I tillegg klarer de å være hyggelige, sjarmerende og være dine nære venner samtidig.

Når dette er din bror og din mor hva gjør du da?

Når ingenting skal sies fordi det kan skape uvennskap. Da må de det går utover være snille å tåle dårlig behandling for ellers blir det bråk og det er så fælt!

Dette har jeg blitt psyk av. Nå er det nok. Jeg orker ikke mer av dette. Jeg må holde meg unna disse to.

Men da er det meg som gjør noe galt!

Spesielt når mennsker blir gamle da skal de få lov til å oppføre seg så dårlig de bare vil!

Og i tillegg er ei søt gammel dame. Det ser jeg også. Men så utspekulert.

Herregud fri meg fra disse to. Trix og mix, smil og lat som ingen ting.

God gammeldags oppskrift på kjeltringer og drittsekker.

Familien skal holde sammen! Du skal hedre din mor og din far da vil det gå deg godt osv. osv. Jommen sa jeg smør.. Det er også snakk om din bror i den sorte boken.

Dette har jeg følt er veldig innarbeidede holdninger her i landet. FAMILIEN er en hellig ku. For en del av oss er familien ett helvete.

[Gjest bry]

Forstår godt hva du mener og hvordan du har det.

Har bare måttet distansere meg fra alt/alle sammen,blir så dårlig av å være der,å late som...osv.

Det er veldig slitsomt!

Men jeg har gitt opp å forandre på noe,har innsett at det går ikke,alt er som det var og vil alltid bli det.

Men noe kan jeg forandre på,meg selv...=)

Så får de andre bare leve i den troen de gjør!

[Blenda1365380899]

Forstår godt hva du mener og hvordan du har det.

Har bare måttet distansere meg fra alt/alle sammen,blir så dårlig av å være der,å late som...osv.

Det er veldig slitsomt!

Men jeg har gitt opp å forandre på noe,har innsett at det går ikke,alt er som det var og vil alltid bli det.

Men noe kan jeg forandre på,meg selv...=)

Så får de andre bare leve i den troen de gjør!

Takk for svar lille bry. Du skulle skiftet nick til lille snille du.

(Jeg fikk så lyst til å betegne deg som liten. Uten at det er vondt ment.)

KLem fra meg som er i samme båt som deg.

[Gjest Little Madam]

Ja jeg skriver av erfaring at det ofte er veldig vanskelig å akseptere sannheten når man er oppvokst med manipulerende og forstyrra foreldre/mennesker..

Som barn er man prisgitt sine foreldre og lojalitetsbåndene er ofte sterke.. Og det er jammen ikke lett å frigjøre seg fra sine foreldres grep når man som voksen innser at man har vokst opp i veldig uheldige kår.. :-( Etter mange år i terapi har jeg ennå ikke helt klart å ta konsekvensen av at jeg aldri kommer til å bli møtt med vennlighet, forståelse og omsorg fra mine egne foreldre..

Jeg fikk ikke det jeg hadde så sårt behov for da jeg var liten.. Og jeg har heller ingenting å hente fra de, mine foreldre nå i voksen alder.. Jeg tror det ikke det går ann å virkelig forstå hvordan ens nærmeste kan oppføre seg som kjeltringer og drittsekker, som du skriver..

Min erfaring er at det er bortkastet tid å prøve å forstå...

Da jeg var liten oppførte mormor ofte seg som dritt overfor meg.. Men jeg fikk aldri lov å si henne i mot. "Hun er så gammel og kommer snart til å dø" fikk jeg høre av min mor.. Nå er jeg godt over 30 og min mormor lever fremdeles i beste velgående! Som ei venninne sa til meg: ukrutt forgår ikke så lett... ;-)

Nå er vi ikke lenger små og forsvarsløse og vi har faktisk et valg å ta avstand til denne galskapen! Psykiateren min sier til meg at det er UMULIG for meg å ta vare på mine foreldre og forholde meg til dem samtidig som å klare å ta vare på meg selv og leve et godt liv...

Jeg vet du vet det.. Men jeg skriver det allikevel.. Det er håp for oss :-)

[Gjest bry]

Takk for svar lille bry. Du skulle skiftet nick til lille snille du.

(Jeg fikk så lyst til å betegne deg som liten. Uten at det er vondt ment.)

KLem fra meg som er i samme båt som deg.

Tusen takk snille du,det var fint sakt...=)

Kan passe bra ofte det,føler meg ganske liten til tider.

*God klem til deg*

[Blenda1365380899]

Ja jeg skriver av erfaring at det ofte er veldig vanskelig å akseptere sannheten når man er oppvokst med manipulerende og forstyrra foreldre/mennesker..

Som barn er man prisgitt sine foreldre og lojalitetsbåndene er ofte sterke.. Og det er jammen ikke lett å frigjøre seg fra sine foreldres grep når man som voksen innser at man har vokst opp i veldig uheldige kår.. :-( Etter mange år i terapi har jeg ennå ikke helt klart å ta konsekvensen av at jeg aldri kommer til å bli møtt med vennlighet, forståelse og omsorg fra mine egne foreldre..

Jeg fikk ikke det jeg hadde så sårt behov for da jeg var liten.. Og jeg har heller ingenting å hente fra de, mine foreldre nå i voksen alder.. Jeg tror det ikke det går ann å virkelig forstå hvordan ens nærmeste kan oppføre seg som kjeltringer og drittsekker, som du skriver..

Min erfaring er at det er bortkastet tid å prøve å forstå...

Da jeg var liten oppførte mormor ofte seg som dritt overfor meg.. Men jeg fikk aldri lov å si henne i mot. "Hun er så gammel og kommer snart til å dø" fikk jeg høre av min mor.. Nå er jeg godt over 30 og min mormor lever fremdeles i beste velgående! Som ei venninne sa til meg: ukrutt forgår ikke så lett... ;-)

Nå er vi ikke lenger små og forsvarsløse og vi har faktisk et valg å ta avstand til denne galskapen! Psykiateren min sier til meg at det er UMULIG for meg å ta vare på mine foreldre og forholde meg til dem samtidig som å klare å ta vare på meg selv og leve et godt liv...

Jeg vet du vet det.. Men jeg skriver det allikevel.. Det er håp for oss :-)

Takk for godt svar. )