For mye fokus på omgivelsene?

[Gjest gulrota]

Jeg la merke til noe da jeg var ute på morgentur idag. Jeg er så veldig oppmerksom på alt rundt meg. Ja, jeg er en detaljorientert person generelt sett, men ikke slik at det i seg selv blir sykelig, det er ofte folk som kommenterer at jeg husker så godt, også ting om dem selv, som de nesten hadde glemt selv.

Og da jeg løp denne morgenturen idag, så la jeg altså merke til at jeg har oversikten over det meste innen synsradiusen min, det er jo en positiv ting, at man er årvåken, slik at ikke biler skal kjøre på en for eksempel. Men når jeg ser folk langt fra meg på fortauet, så tenker jeg mye på hvordan jeg skal forholde meg til dem, altså om jeg skal gå til siden, eller la dem velge side, eksemplevis.

Det er jo ikke noe galt i dette. Men jeg la bare merke til det. At jeg kanskje bruker så utrolig mye mer enn normalt energi på hvordan jeg selv oppfører meg i relasjon til andre, at jeg på en måte graver meg selv ned på en måte, mye mer enn nødvendig.

Det er bra å ha antenner overfor andre, men det må jo ikke bli for mye heller. Som eksempel, da jeg skulle bestille ny time hos fastlegen nettopp, så spurte jeg da det viste seg at det var litt vanskelig å få plassert timen i neste uke, så spurte jeg da jeg hadde fått tildelt den, om det var greit for dem Selvsagt er det jo greit når jeg har fått tildelt den...

Jaja, det var bare noen tanker her. Kanskje vi tenker for mye på andre? Kanskje vi bruker for mye energi på våre omgivelser? Jeg tenkte på det samme på jobb ifjor. At jeg tenkte ofte på hva de andre syntes om meg når jeg satt i lunsjen for eksempel, men også under selve jobben. Det er klart at det trekker jo endel oppmerksomhet bort fra selve jobben, ikke det at jeg nødvendigvis gjorde noen dårlig jobb, men jeg kunne jo gjort det så mye bedre, dersom jeg hadde glemt alle rundt meg, og brukt all min energi på meg selv og mine tanker om meg selv, og bare glemt de andre i periferien.

Kanskje er dette også årsaken til at de paranoide tankene dukket opp for mange år siden, at jeg hadde så mye mer fokus på de rundt meg og deres reaksjon på meg, enn nødvendig. Jeg hadde likefullt mye fokus på meg selv, men at fokuset utad ble for mye, at man blir vár på for mye rundt en, at en etterhvert bruker så mye energi på å tolke de/det rundt en.

Og kanskje er det også det samme som gjør seg gjeldene rundt depressive tanker, at istedet for å bruke energi på nåtidstilstanden, så fokuserer en så mye på fremtiden, at det rett og slett blir for mye? Men glem depressive tanker, det var ikke det som var temaet i dette innlegget, og psyken er nok ikke så generell.

Så kanskje jeg skal øve meg på å tenke på meg selv, bare glemme de som går på andre siden av gaten, og hva de tenker om at jeg løper en morgentur. Så får jeg heller plutselig sprette opp når noen kommer inn i min nære sfære...

Jaja, det var bare noe tanker fra idag.

[Gjest gulrota]

Og på samme måte må jeg øve meg på å bare glemme å tenke på hva folk som ikke ser meg nå tenker om min situasjon. For jeg tenker jo veldig mye på dem som ikke er i min sfære også.

Hvordan folk reagerer på at jeg er hjemme for tiden eksempelvis. Det er jo helt naturlig at jeg tenker på det. Men det gagner jo intet.

Det handler vel om å øke sitt fokus på det som en er i direkte kontakt med, og redusere fokus på det som en ikke er i direkte kontakt med.

Dette er jo tanker som mange har fått før meg, som har medført sanger som "De nære ting", slagord som "Carpe Diem", ja det er nok folk som har vært mer opptatt av dette enn meg før meg ja. På tidslinjen handler det om fortid, nåtid, fremtid. På stedslinjen handler det om det utenfor synslinjen, det langt borte, det i ens sfære, det bevisste om en selv, det ubevisste om en selv. Man må ikke gli for langt ut, ikke for langt inn, ikke for langt tilbake og ikke for langt frem.

Til slutt havner man: Her og nå. Det er vel det mest stabile punktet, når alt kommer til alt. Og det er derfor best å bruke energien der, for å bevare og også øke stabiliteten i det punktet.

Javel, da er vel på tide å avslutte før dette blir altfor sofisk slik at jeg beveger meg bort fra det bevisste i meg selv, langt inni meg selv, mye lengre enn nødvendig, for det er jo like "feil" å ha høyt fokus på det langt inni en, som å ha høyt fokus på det langt borte.

[Gjest bry]

Og på samme måte må jeg øve meg på å bare glemme å tenke på hva folk som ikke ser meg nå tenker om min situasjon. For jeg tenker jo veldig mye på dem som ikke er i min sfære også.

Hvordan folk reagerer på at jeg er hjemme for tiden eksempelvis. Det er jo helt naturlig at jeg tenker på det. Men det gagner jo intet.

Det handler vel om å øke sitt fokus på det som en er i direkte kontakt med, og redusere fokus på det som en ikke er i direkte kontakt med.

Dette er jo tanker som mange har fått før meg, som har medført sanger som "De nære ting", slagord som "Carpe Diem", ja det er nok folk som har vært mer opptatt av dette enn meg før meg ja. På tidslinjen handler det om fortid, nåtid, fremtid. På stedslinjen handler det om det utenfor synslinjen, det langt borte, det i ens sfære, det bevisste om en selv, det ubevisste om en selv. Man må ikke gli for langt ut, ikke for langt inn, ikke for langt tilbake og ikke for langt frem.

Til slutt havner man: Her og nå. Det er vel det mest stabile punktet, når alt kommer til alt. Og det er derfor best å bruke energien der, for å bevare og også øke stabiliteten i det punktet.

Javel, da er vel på tide å avslutte før dette blir altfor sofisk slik at jeg beveger meg bort fra det bevisste i meg selv, langt inni meg selv, mye lengre enn nødvendig, for det er jo like "feil" å ha høyt fokus på det langt inni en, som å ha høyt fokus på det langt borte.

Tror det er utrolig mange som er fokusert på hva andre mener og synes om en,tror det er fordi vi er for selvsentrerte.

Ikke i negativ forstand,men det bare er sånn.

Tror omgivelsene ofte har nok med seg selv,de fleste er opptatt med seg selv tror jeg.

Man tror at man blir lagt merke til,"hva tenker de om meg nå"?..osv,men egentlig tenker de ofte ingenting spesiellt om situasjonen...=)

Tror også at folk med psykiske problemer har større "antenner" en andre.

Fin den sangen "de nære ting" foressten,den sier mye...=)

[Gjest gulrota]

Tror det er utrolig mange som er fokusert på hva andre mener og synes om en,tror det er fordi vi er for selvsentrerte.

Ikke i negativ forstand,men det bare er sånn.

Tror omgivelsene ofte har nok med seg selv,de fleste er opptatt med seg selv tror jeg.

Man tror at man blir lagt merke til,"hva tenker de om meg nå"?..osv,men egentlig tenker de ofte ingenting spesiellt om situasjonen...=)

Tror også at folk med psykiske problemer har større "antenner" en andre.

Fin den sangen "de nære ting" foressten,den sier mye...=)

Men av og til i livet , så er det faktisk slik at ting langt utenfor seg selv, både i tid og i sted, må ordnes opp i først, før man kan falle til ro her og nå.

[Gjest bry]

Men av og til i livet , så er det faktisk slik at ting langt utenfor seg selv, både i tid og i sted, må ordnes opp i først, før man kan falle til ro her og nå.

Ja,det er sant det,vil ikke påstå at jeg er så veldig tilstede i nuet,men men...

I am here,there and everywhere.