Gjest Skrevet 9. mars 2006 Skrevet 9. mars 2006 hva når man finner ut at man kanskje er en slags overgriper selv? Jeg er redd jeg er det. Jeg er livredd for hva jeg kan ha påført en mindre bror av skade. Vet han har slite med depresjon, og er livredd for at det skal være min skyld at han har problemer. En venninne rådet meg til å la det ligge, siden han kanskje ikke ville huske det, og så rippe opp i det... Jeg ble vel tidlig introdusert i de voksnes verden for å si det sånn.. Skjønte ikke helt dette, men fra jeg var en 5-6 år, så ville en gutt i nabolaget gjerne at vi kledde av oss, og at han luktet på tissen min, og la penis mellom rumpeballene mine liksom... Var også flere gutter i nabolaget som en gang fikk lukte på tissen min en gang denne gutten var til stede. Jeg følte meg dum, men kunne også føle noe annet ved det. Da jeg kom i puberteten begynte faren min å ta på meg utenpå klærne. Etter hvert ble det også direkte på kroppen, mens jeg sov, eller lata som jeg sov... Dette er vel noe jeg på en måte har klart å legge på hylla nå... Det som virkelig plager meg nå, er at jeg har en yngre bror som jeg også hadde noe seksuelt ved ved et tidspunkt... Han gned seg inntil meg, for det meste med klær, men også et par ganger uten. Det kunne føles pirrende og deilig der og da, men veldig ekkelt etterpå. Jeg visste vel etter hvert at dette var helt feil.. det føltes sånn. Men likevel kjente jeg en lyst når det stod på. Føler vel jeg har lagt til rette for det, go ikke sagt fra om det, og er direkte livredd for hvilken smerte, problemer dette kan ha påført han. Er en familie med hemmeligheter... det er det ingen tvil om... Men aner ikke hvordan jeg skal håndtere dette... Vet ikke om jeg skal ta det opp med han - redd han skal få større problemer ved det, men også redd at det er min feil at han har psykiske plager. Føler meg som en hykler... Gått i terapi for mine problemer for min fars overgrep, men ikke tørt å sagt noe om hva som skjedde mellom meg og min bror. Selv om han har tatt initiativ, har jeg latt det skje - men lata overfor han, som om jeg ikke vet om det... Har alltid følt meg brukt på et vis, og lar meg fremdeles bruke på en måte... gutter får sex... jeg får nærhet, og følelsen av å føle meg likt/ønsket - om enn for akkurat der og da... Hvorfor tør jeg ikke si hva jeg selv har gjort? Fordi det sier så jævlig mye om hvem JEG er som person? Hater meg selv. 0 Siter
Gjest flanell Skrevet 9. mars 2006 Skrevet 9. mars 2006 vet ikke jeg. Men synes ikke du bør føle deg som et forferdelig menneske . Du var jo bare et barn og ble behandlet på en forferdelig måte. så ikke ha skyldfølelse. Så et drphil show om en familie hvor alle søskenene hadde hatt incest med hverandre. er vist mer vanlig enn man tror . De slet enormt med skyldfølelse og en av søskenene levde på gata i dag og var narkoman Hvis broren din ser ut til og ha det greit i dag er det kanskje best å la det være selv om du føler behov for og si du er lei for det og sånt.Og uansett , mange vil sikkert være kjempeuenig med meg. Men av og til behøver man ikke få kjempetraumer av sånne ting. Jeg opplevde en onkel som når jeg var 10 tok meg på brystene og prøvde å gi meg penger for å ha sex med han. I ettertida har jeg skammet meg og følt meg litt ekkel fordi jeg i det hele tatt vurderte det. Men har det helt greit i dag og ja men viktig å bearbeide det hos en terapeut. få snakket skikkelig ut om det siden det tydeligvis plager deg veldig. 0 Siter
Blenda1365380899 Skrevet 9. mars 2006 Skrevet 9. mars 2006 Går du i terapi eller har du gått? Dette er typiske temaer i terapi. Dette er viktig fordi du har problemer med å vite hvor grensene dine og andre menneskers grenser går. Du vet det ikke fordi du aldri har blitt respektert, og dine grenser aldri har blitt respektert. Jeg tenker da på hva din far har påført deg av skade på dette området. Du har ikke lært det rett og slett. Det er ikke din skyld. Men du har lært veldig mye i ettertid. 0 Siter
ananja Skrevet 15. mars 2006 Skrevet 15. mars 2006 For alt du vet, så kan faren din ha tilnærmet seg broren din også.. Du har ingen skyld, for, som en annen her sier, så ble dine egne grenser krenket slik at du naturlig nok ville ha vanskeligheter med å ha forståelse for andres grenser. Hvorfor skulle du forstå at denne intimiteten var uakseptabel når din viktigste rollemodell bedrev det samme mot deg? Selv om du var eldst, så gikk jo dette dessuten begge veier mellom deg og din bror. Jeg synes ikke du skal tenke mer på dette, i hvert fall ikke føle skyld! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.