Takk for meg

[Gjest Amoline]

Jeg har i mine egne notater skrevet slik kronologisk om ting som skjedde under innleggelsene, og også i forkant, og i etterkant. Jeg er langt fra ferdig med det. Det faller seg ikke naturlig å skrive dette på denne kanalen. Det blir ganske mange sider.

Men jeg forstår at mange av dere som kommenterer er interesserte i det, ja i det hele tatt før man uttalte seg om mitt liv, så burde man jo satt seg inn i historien min, men jeg har ikke i detalj skevet nok om hva som skjedde før og i starten av innleggelsene til at det skulle være mulig. Det er mange årsaker til at jeg ikke har gjort det. Jeg tror man få en viss avstand til det før man klarer å skrive dette i detalj. For meg er det så innlysende at det aldri skulle skjedd, og det burde holde på en slik kanal, for det er jo en kjensgjerning at slik kan skje. Men de som "kritiserer" meg her, bygger ofte på en stor tillit til systemet og viser manglende evne til å tro at det faktisk begås unødvendige tvangsinnleggelser i dette landet. Det er mange årsaker til at man har denne troen.

Når det gjelder det å oppsøke andre som har opplevd det samme, har det samme synet på det jeg har opplevd, så er dette tanker som jeg har innimellom. Men jeg har til nå avslått dem hver gang, for jeg har ikke villet utsette andre som har opplevd det samme får mine dype negative følelser for det som har skjedd. Det vil jeg vente med til jeg er på et såpass lavt følelsemessig nivå, at jeg kan delta i samtaler med disse menneskene uten å reagerer sterkt følelsemessig, slik jeg eksempelvis gjør etter enkelte innlegg jeg får "mot" meg her på DOL. Det jeg opplever her på DOL er således en god prøve for meg.

Kanskje tenker jeg at andre menensker er like sårbare og følsomme som meg selv, og at jeg derfor ikke vil utsette dem for mine tanker om temaet. Hvorfor skal de måtte gjennoppleve det på en måte. Men det er nok mest for min egen del, at det kanskje ville blitt en meget sterk opplevelse å møte et menneske ansikt til ansikt som har opplevd det samme som meg, altså en slik entydig negativ opplevelse av tvangspsykiatrien. For det ville vært en virkelig vitamininnsprøytning til å gjøre noe med systemet. Ja, da ville det dirret inni meg. Jeg vil ikke utsette meg for den belastningen ennå. Jeg er ikke klar for det. Jeg har så mye negativitet inni meg, at dersom jeg traff en eller flere personer med lignende opplevelser, så ville vi stå mye sterkere enn jeg gjør alene. Det vil kunne medføre at jeg kom til å sette igang en mye mer aktiv kampanje mot departementet og stortinget. Det er bra i seg selv. Men det krever ganske sterk rygg for å gjøre det. For den dagen jeg møter likesinnede, vil det ikke bli snakk om hvile lengre. Da vil jeg ikke klare å gi meg. Det vil bli en daglig kjemping - selvsagt gjennom ord og ikke-voldelige aktiviteter - for å få den ønskede lovendring. Jeg ville ikke da bare kjempet for meg selv. Jeg klarer jo å bære det jeg har opplevd på en måte. Men da ville nok Øverlands ord om at "Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv" blusse opp. Enten jeg ville det eller ikke. Jeg vil måtte forberede meg på at livet mitt vil dreie seg enda mye mer om en politisk kamp den dagen, og det vil jeg ikke utsette meg for ennå. Frederic Hauge og Bellona kjemper for miljøet. Vi ville kjempet for enkeltmenneskets frihet. Men det er dette som er det neste steget. Jeg vet det. Jeg er klar over det. Men det er ingen hyggelig periode på en måte jeg har i vente da. Jeg merker det når jeg skriver det nå. Men den vil på en måte være hyggeligere enn det jeg opplever nå, siden det vil bli et fellesskap.

Men det kan hende at det ikke finnes personer som har opplevd psykiatrien som så dypt krenkende som meg. Jeg vet ikke. De personene har jo ikke tilkjennegitt seg her på DOL. Men det kan jo meget vel tenkes at de er her likevel. Og bare venter på at jeg skal komme meg ut av "anonymiteteten" og ut i det offentlige rom. Jeg vet ikke.

Og ikke misforstå det jeg har skrevet her. Det er bare tanker. Og det er ikke alltid at tanker om fremtiden er korrekte. Kanksje kan jeg også oppleve en god følelse av å møte likesinnede. Men den følelsen vil på et tidspunkt ta slutt, og da vil det bli enda mer energisk kamp enn til nå, og jeg understreker, med ord og ikke-voldelige aksjoner som metode. Er det noe det er viktig å følge, så er det norsk lov.

Psykiatrien forstår ikke hvor alvorlig det kan være å frata en menneske

Det er vanskelig for oss som leser innleggene dine å forstå hva du har vært gjennom, så lenge vi ikke vet konkret HVA du har vært gjennom?

Det blir nesten det samme som å høre på to utenforstående krangle om en sak vi ikke har hørt om på forhånd, det blir påstand mot påstand og til slutt blir man lei.

For at noen skal fatte interesse for din sak er det viktig at du innlemmer andre i din sak på en konkret, tydelig og kortfattet måte.

Det tydelig at du sliter med dette, og jeg håper at du får bearbeidet dette hos psykologen du går hos. Jeg vil også si at jeg synes det er synd du ikke vil ha noen som helst kontakt med psykiatrien. Jeg tror nemlig at dersom du sa til en lege hva du sliter med og var rimelig åpen, så hadde du sluppet alt som har med tvang å gjøre. Med det mener jeg dersom du hadde hatt en åpen dialog med legen din og psykolgen hele tiden om hvordan du har det. Jeg forstår angsten din, fordi du har negative opplevelser fra tidligere, men det er en irrasjonell angst og du er kanskje preget av disse tidligere episodene.

Jeg er redd du føler en viss paranoiditet pga noen skal tvangsinnlegge deg. Jeg håper du forteller psykologen din dette.

[Gjest Amoline]

Jeg nevnte Bellona. Jeg tar avstand fra deres sivil ulydighets aksjoner. Kanskje kan man oppnå sine mål raskere gjennom å bryte loven gjennom slike aksjoner, gjennom at man skaper oppmerksomhet og støtte i opinionen. Men jeg er altså motstander av slike aksjoner.

Jeg vil ikke kjempe gjennom en lovendring ved bruk av ulovlige virkemidler.

Når det er sagt, så vil sikkert noen som leser dette få tanker om at jeg ønsker å fremstå som en leder av en slik organisasjon. Men det er feil. Jeg har overhodet ingen slike ønsker.

Det eneste jeg ønsker, og det eneste jeg ber om, er at jeg skal slippe å ha noe med norsk tvangspsykiatri å gjøre, så lenge det ikke er nærliggende og alvorlig fare for liv og helse, samt at det under enhver omstendighet i mitt liv ikke skal begås tvangsmedisinering.

Vanskeligere er det ikke.

Jeg vil heller i verste fall gå til grunne, enn å oppleve norsk tvangspsykiatri på nytt.

Et tips: Les om selvoppfyllende profetier.

[natolars]

Jeg synes ærlig talt du kan holde deg for god til å skrive slike sure innlegg til gulrota. Bruk litt klokskap (om du har)????

Jeg har vært her på DOL i snart fem år og har nesten aldri tatt frem "sintestemmen". Men ett sted går grensa og da sier jeg fra.

Om du liker det eller ikke bekymrer meg lite.

[Gjest Amoline]

Jeg har vært her på DOL i snart fem år og har nesten aldri tatt frem "sintestemmen". Men ett sted går grensa og da sier jeg fra.

Om du liker det eller ikke bekymrer meg lite.

"sintestemmen"?

Jeg skal ikke argumentere noe frem og tilbake annet enn å si at dersom du (det vet jeg ikke) selv har slitt med psykiske problemer så _bør_ du har litt mer forståelse enn som så.

Men bør betyr ikke å ha.

[Gjest gulrota]

Tomme trusler til stadighet gjør det vanskeligere å vanskeligere å ta deg seriøst !!! Som en liten sutterunge !

Om du mener at NHD skal være enig i alt du skriver og at han skal svare på alle dine innlegg fordi han er psykiater, ja så har du ikke forstått denne siden !

Slutt å klag !

Slutt å komme med helt syke somme trusler til stadighet !

Vi er lei !!!

Jeg har svart på dette om "trusler" et par ganger tidligere. Se litt lengre ned.

Jeg forventer ikke at NHD skal svare på alle spørsmål jeg stiller.

Og jeg forventer ikke at NHD er enig i alt jeg sier.

Og jeg forstår utmerket godt at mange kan bli lei av at jeg terper på noenlunde de samme problemstillingene gjentatte ganger. Men sett fra min side, så for jeg noe nytt ut av det for hver gang. Derfor har jeg fortsatt med det.

Det at noen blir lei, og tilslutt også ignorerer meg, må jeg bare forvente. Men det er da også mange som etterhvert har gått i en form for dialog med meg også da. Så det er ulike synspunkter på mine bidrag her på DOL. Det er godt for meg å oppleve, at jeg ikke står helt alene her. Men jeg hadde fortsatt likevel. For det er nettopp økt forståelse for problematikken jeg er ute etter, både for meg selv og for utenforstående.

[Gjest gulrota]

Jeg har svart på dette om "trusler" et par ganger tidligere. Se litt lengre ned.

Jeg forventer ikke at NHD skal svare på alle spørsmål jeg stiller.

Og jeg forventer ikke at NHD er enig i alt jeg sier.

Og jeg forstår utmerket godt at mange kan bli lei av at jeg terper på noenlunde de samme problemstillingene gjentatte ganger. Men sett fra min side, så for jeg noe nytt ut av det for hver gang. Derfor har jeg fortsatt med det.

Det at noen blir lei, og tilslutt også ignorerer meg, må jeg bare forvente. Men det er da også mange som etterhvert har gått i en form for dialog med meg også da. Så det er ulike synspunkter på mine bidrag her på DOL. Det er godt for meg å oppleve, at jeg ikke står helt alene her. Men jeg hadde fortsatt likevel. For det er nettopp økt forståelse for problematikken jeg er ute etter, både for meg selv og for utenforstående.

Men jeg kan ikke forvente at alle skal være enig med meg. Det er helt riktig.

[Gjest gulrota]

Det er vanskelig for oss som leser innleggene dine å forstå hva du har vært gjennom, så lenge vi ikke vet konkret HVA du har vært gjennom?

Det blir nesten det samme som å høre på to utenforstående krangle om en sak vi ikke har hørt om på forhånd, det blir påstand mot påstand og til slutt blir man lei.

For at noen skal fatte interesse for din sak er det viktig at du innlemmer andre i din sak på en konkret, tydelig og kortfattet måte.

Det tydelig at du sliter med dette, og jeg håper at du får bearbeidet dette hos psykologen du går hos. Jeg vil også si at jeg synes det er synd du ikke vil ha noen som helst kontakt med psykiatrien. Jeg tror nemlig at dersom du sa til en lege hva du sliter med og var rimelig åpen, så hadde du sluppet alt som har med tvang å gjøre. Med det mener jeg dersom du hadde hatt en åpen dialog med legen din og psykolgen hele tiden om hvordan du har det. Jeg forstår angsten din, fordi du har negative opplevelser fra tidligere, men det er en irrasjonell angst og du er kanskje preget av disse tidligere episodene.

Jeg er redd du føler en viss paranoiditet pga noen skal tvangsinnlegge deg. Jeg håper du forteller psykologen din dette.

Hele problemet mitt er nettopp tvangsbruken jeg har blitt utsatt for. Det er den som har skapt mitt problem. Det er den som er mitt problem, sammen med også den livstruende medikamentelle bivirkningen, om du forstår.

Og ettersom dette er et forum hvor man ikke knytter personlige relasjoner, ser jeg liten mening i å utbrodre det som skjedde mer enn jeg har gjort.

Det har tatt lang nok tid for de rundt meg å forstå saken min. Og det har også tatt meg selv lang tid å forstå det.

Du er nær "sannheten" når du uttaler paranoiditet for ny tvangsinnleggelse. Men den er en del av et større bilde, mye mulig en form for posttraumatisk tilstand. Det var ikke meg selv som kom opp med det siste begrepet først, men derimot en venn som også er fagperson.

Men jeg begynner å føle at jeg har fått en effekt av dette "oppholdet" på DOL, jeg skal ikke gå i detalj på hvordan, men det har å gjøre med utvikling av mer trygghet overfor offentligheten, ukjente omgivelser og omkring hvordan jeg bør tilnærme meg overfor fagpersoner. Også når det gjelder å kjenne på følelser som provokasjon, frustrasjon og sinne har jeg hatt ganske stort utbytte av å være her på DOL.

Takk for innlegget ditt!

[Gjest gulrota]

Et tips: Les om selvoppfyllende profetier.

Jeg har skrevet om veldig mange ulike fremtidsscenarier. Hvilket du tenker på angående selvoppfyllende profetier, sier du ikke noe om.

Men hvis det gjelder det med å gå til grunne, så kommer ikke det til å skje selv om jeg ikke er i kontakt med psykiatrien. Det finnes tross alt alternative omsorgstilbud i dette landet og i mine omgivelser, selv om disse ikke satses veldig på fra det offentlige, og selv om de sikkert har meget begrenset kapasitet. Men akkurat det med å gå til grunne er ikke et sannsynlig scenario. Jeg viser såpass innsikt i situasjonen og vilje til å få dette til å gå den riktige veien, at dette får vi til på et vis. Med tiden. Jeg må bare fortsette å øke min tro på meg selv og mine egne evner. Det er vel det veldig mye handler om. Det er tross alt meg selv, og ingen andre dette handler om, dypest sett. Det er det vel for oss alle. Så må vi bare forsøke å samhandle med hverandre etter beste evne. For å hjelpe hverandre til å bli stadig mer gode med oss selv, og med hverandre.

[natolars]

"sintestemmen"?

Jeg skal ikke argumentere noe frem og tilbake annet enn å si at dersom du (det vet jeg ikke) selv har slitt med psykiske problemer så _bør_ du har litt mer forståelse enn som så.

Men bør betyr ikke å ha.

Av og til trenger man et spark i ræva, selv om man har psykiske problemer. Der er jeg 100% enig med Dr. NHD. Det er noe som heter "å forstå seg ihjel" på folk.

Og før du stempler meg som ufølsom og uvitende; jeg sliter med psyken selv. Men etter jeg la av meg all selvmedlidenheten og tok litt ansvar har jeg kommet meg noen steg fremover, faktisk.

[Gjest Amoline]

Av og til trenger man et spark i ræva, selv om man har psykiske problemer. Der er jeg 100% enig med Dr. NHD. Det er noe som heter "å forstå seg ihjel" på folk.

Og før du stempler meg som ufølsom og uvitende; jeg sliter med psyken selv. Men etter jeg la av meg all selvmedlidenheten og tok litt ansvar har jeg kommet meg noen steg fremover, faktisk.

Jeg sier ikke at det er riktig å sy puter under armen til folk som sliter. Men jeg tror at å prate til mennsker som har opplevd mye vondt på den måten du gjør bare gjør vondt mye verre. Det vil ofte minne personen om negative hendelser med andre personer tidligere evt. og ta avstand. Litt klokskap er ikke å forakte, heller ikke å tenke ut hvordan man sier ting før man buser ut med det man sier. Man vet jo ikke livshistorien til nicket som skriver her heller.

Dramaqueen er ikke et begrep jeg bruker, er nesten fristet til å be deg definere dette begrepet nærmere.

Jeg synes det er viktiere se grunner bak handlinger enn å sette merkelapper på folk.