Hva gjør jeg når terapi ikke hjelper?

[Gjest mmia]

Har nå vært igjennom en lang periode med bruk av medisiner, og terapi, men jeg føler det ikke har hjulpet meg noenting. Etterhvert har de bestemt at jeg skal slutte å ta medisiner og bare gå i terapi.

Lurer på hva jeg skal gjøre nå? Har ikke så god kjemi med psykologen og hele tiden føles det som jeg må komme med forslag, ting å snakke om, føles som det bare skytes i blinde fra dems side, ikke noe struktur over opplegget.

Mulig jeg er i overkant kritisk, men jeg må tenke på meg selv, og jeg er like dårlig etter lang behandling og nå min andre psykolog.

Det jeg sliter med er depresjon, sosial angst og jeg har også brukt antipsykotiske medisiner, selv om jeg aldri skjønte hvorfor.

Takk for svar.

[Gjest Amoline]

Kanskje du skulle tatt en prat med psykologen din om dette.

Har du noen gang vært inne på tanken på gruppeterapi rettet mot angst/sosial angst/sosial trening?

Antipsykotiske medisiner i små doser kan hjelpe til å stabilisere urolige tanker, kanskje det er det legen har tenkt for deg?

Om ikke de medisinene du har prøvd hjalp, kan det være andre medisiner om kan være verdt å prøve? Ser at du sliter med angst og depresjoner, og SSRI preparater skal hjelpe mot dette.

[Gjest Cathrine_jenta]

Når jeg leste innlegget ditt og kom over avsnittet.....

"Har ikke så god kjemi med psykologen og hele tiden føles det som jeg må komme med forslag, ting å snakke om, føles som det bare skytes i blinde fra dems side, ikke noe struktur over opplegget."

Ja dette kunne jeg ha skrevet selv. Jeg har gått til en og samme behandler i flere år, og dette er også min andre psykolog.

Jeg forstår ikke strukturen i det når vi hele tiden skal slite med å holde samtalen i gang... Jeg opplever også at behandler stopper meg for å si at jo dette tror han er viktig.. Når jeg da til neste time forbereder meg og tar opp igjen samme tema, møter jeg laber eller ingen interesse for temaet. Jeg blir virkelig forvirret og klarer ikke å samle meg igjen.

Det virker også for meg som om det skytes i blinde

Jeg har tatt opp problemene rundt dette og får som regel til svar at det er bare noe jeg føler fordi jeg har relasjonsproblemer osv...

Jeg har virkelig gått i meg selv pga dette. Uten at jeg har blitt noe klokere. For jeg ønsker virkelig at det skal fungere. Og at vi kan jobbe sammen. Men slik det er nå. Sitter jeg hele tiden med utspillet. Uansett tema, blir det bare sporadisk komentert og snakket om.... Jeg er sikker på at om jeg plutselig en dag sa noe så dumt som.....

I går stakk jeg en kniv i magen på meg selv, bare for å få en reaksjon ..... jeg tror sannelig ikke vedkommende hadde hevet øyebrynene en gang.

Rart jeg ikke føler denne avstanden eller i verden ....

H*n sier at jeg kommer til å føle det helt annerledes etterhvert.

Og slik har årene gått og gått... Ikke føler jeg det noe annerledes, ikke har jeg blitt noe bedre. Snarere føler jeg meg mislykket og sårbar. Jeg er mer skeptisk til andre relasjoner i livet mitt, og lurer på om de ser på meg på samme måte.

Kanskje på tide jeg slutter i terapi og prøver å løse problemene mine på egen hånd.

Men du... har du en psykolog som er åpen for forslag, åpen for forandring og er lydhør for dine utspill, så tror jeg du har mye å vinne på å ta det opp. Uansett, tror neppe du har noe å tape...

Lykke til

[Gjest mmia]

Kanskje du skulle tatt en prat med psykologen din om dette.

Har du noen gang vært inne på tanken på gruppeterapi rettet mot angst/sosial angst/sosial trening?

Antipsykotiske medisiner i små doser kan hjelpe til å stabilisere urolige tanker, kanskje det er det legen har tenkt for deg?

Om ikke de medisinene du har prøvd hjalp, kan det være andre medisiner om kan være verdt å prøve? Ser at du sliter med angst og depresjoner, og SSRI preparater skal hjelpe mot dette.

Jeg har kommet med forslag om gruppeterapi og mye annet i ett forsøk på å dreie dette inn på noe annet, men det virker ikke som det er noe interesse for noe av det jeg foreslår hos psykologen.

Medisiner? Ja jeg må vel snart ha prøvd det som er å oppdrive for mine lidelser.

Jeg er lei av å ta initiativet, de skal hjelpe meg, vet jeg kan hjelpe dem hjelpe meg, men skal det virkelig være sånn at jeg må omtrent lede timene? Blir bare mer sliten av det.

Vurderer nå å la være å møte opp lenger, ser ikke vitsen.

[Gjest Amoline]

Jeg har kommet med forslag om gruppeterapi og mye annet i ett forsøk på å dreie dette inn på noe annet, men det virker ikke som det er noe interesse for noe av det jeg foreslår hos psykologen.

Medisiner? Ja jeg må vel snart ha prøvd det som er å oppdrive for mine lidelser.

Jeg er lei av å ta initiativet, de skal hjelpe meg, vet jeg kan hjelpe dem hjelpe meg, men skal det virkelig være sånn at jeg må omtrent lede timene? Blir bare mer sliten av det.

Vurderer nå å la være å møte opp lenger, ser ikke vitsen.

Har du pratet med psykologen din om at du føler det ikke funker for deg? Har du vurdert å bytte psykolog?

[Gjest Cathrine_jenta]

Har du pratet med psykologen din om at du føler det ikke funker for deg? Har du vurdert å bytte psykolog?

Har du gått der lenge?