Hva har skjedd her på Dol?

[mental1365380830]

Hei!

Ikke vært her inne på lenge, egentlig et par år.

Jeg må si jeg synes dette forumet er endret til det....kranglete?

Masse argumentering for og mot, frem og tilbake om alle mulige ting.

Folk vil fortsette å være ueninge!

Jeg foreslår at andre fora benyttes til samfunnsdiskusjoner, så kan dette være et svarforum ved spørsmål omkring psykisk helse-feltet.

Selvsagt er det hyggelig å kommentere hverandres innlegg etc..men folk virker så "på hverandre" her.

Mulig dette er en feilaktig observasjon, siden jeg ikke har lest noe særlig her..

Men hva sier dere som bruker dol?

[Gjest Maria74]

Forumet har forandret seg mye. Før så støttet man hverandre. Nå er det bare masse kritikk. Skjønner ikke hvorfor det har blitt sånn.

[Gjest Streker på veggen..!]

Samme har slått meg på et heeeelt andre forum rundt om kring i verden. Folk er ganske så aggresive blitt synes jeg.

[Gjest Maria74]

Samme har slått meg på et heeeelt andre forum rundt om kring i verden. Folk er ganske så aggresive blitt synes jeg.

Her på psykatri bør man heller ta var på hverandre. Luke ut kranglefantene.

[Gjest vioola]

synes stort sett folk er vennlige på dol og forumet er ikke preget av krasse kommentarer. Men det har også noe med at folk blir lei og irriterte tenker spessielt på de utallige innleggene av gulrota , var også en her som hel tiden terpet på ting om asberger syndrom og den personen fikk også til slutt noen litt krasse komentarer både fra nhd og andre her på forumet.

Når folk blir lei

da kan det komme litt skarpe utsagn. Dessuten er jo også terskelen å si ting på internett mindre enn om du sitter der med personen framfor deg.

forøvrig tror jeg av og til folk trenger å få et lite spark bak og ikke bare klemmer og stakkars deg innlegg

[mental1365380830]

synes stort sett folk er vennlige på dol og forumet er ikke preget av krasse kommentarer. Men det har også noe med at folk blir lei og irriterte tenker spessielt på de utallige innleggene av gulrota , var også en her som hel tiden terpet på ting om asberger syndrom og den personen fikk også til slutt noen litt krasse komentarer både fra nhd og andre her på forumet.

Når folk blir lei

da kan det komme litt skarpe utsagn. Dessuten er jo også terskelen å si ting på internett mindre enn om du sitter der med personen framfor deg.

forøvrig tror jeg av og til folk trenger å få et lite spark bak og ikke bare klemmer og stakkars deg innlegg

Jeg er helt enig i at man av og til kan være ganske så direkte, kalle en spade en spade.

Det er ikke slik at det hjelper å få tingene pakket inn bestandig.

Jeg har et inntrykk av at folk her er flinke til å ta vare på hverandre rent personlig, men at meningsytringer av og til sklir litt ut..

[firebird1365380441]

Samme har slått meg på et heeeelt andre forum rundt om kring i verden. Folk er ganske så aggresive blitt synes jeg.

Jeg støtter opp under Vioolas innlegg om at folk som til stadighet "flooder" forumet med gjentatt "gnæging"(nordnorsk uttrykk som betyr noe sånt som masing/sutring) over det samme temaet,får svar på tiltale innimellom.Dette forumet er jo ikke et sted hvor en bare skal lulle seg inn i sine egne vrangforestillinger og bli strøket med hårene av andre.Dette er et diskusjonsforum.Da må en tåle å bli motsagt,få kritiske tilbakemeldinger og greie å skjønne når nok er nok.Om de som bare vil ha en "syteklubb" ikke skjønner det,får de lage seg en utenfor forumet.Samfunnet er heller ikke sånn at man kan forvente å bli syntes synd på hele tiden.At alle skal si "nei så fælt,stakkars deg som alle har vært så slemme mot" er vel ikke en særlig god måte å hjelpe folk videre på?Kanskje for en stund,men man må jo en gang uansett klare å slippe taket i det som var og komme seg videre.

Jeg tror ikke noen av de som kritiserer andre her,eller reagerer med skarpe kommentarer,gjør det for å være slem.men innse at vi blir lei en gang,til syvende og sist.Da kan man bli litt vel skarp i uttalelesene.På et diskjusjonforum,må en nødvendigvius få lov å være litt skarp...litt sytete også.Alt til sin tid.Og alt i passe porsjoner.Noen ganger blir det kanskje litt for lite eller mye....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg støtter opp under Vioolas innlegg om at folk som til stadighet "flooder" forumet med gjentatt "gnæging"(nordnorsk uttrykk som betyr noe sånt som masing/sutring) over det samme temaet,får svar på tiltale innimellom.Dette forumet er jo ikke et sted hvor en bare skal lulle seg inn i sine egne vrangforestillinger og bli strøket med hårene av andre.Dette er et diskusjonsforum.Da må en tåle å bli motsagt,få kritiske tilbakemeldinger og greie å skjønne når nok er nok.Om de som bare vil ha en "syteklubb" ikke skjønner det,får de lage seg en utenfor forumet.Samfunnet er heller ikke sånn at man kan forvente å bli syntes synd på hele tiden.At alle skal si "nei så fælt,stakkars deg som alle har vært så slemme mot" er vel ikke en særlig god måte å hjelpe folk videre på?Kanskje for en stund,men man må jo en gang uansett klare å slippe taket i det som var og komme seg videre.

Jeg tror ikke noen av de som kritiserer andre her,eller reagerer med skarpe kommentarer,gjør det for å være slem.men innse at vi blir lei en gang,til syvende og sist.Da kan man bli litt vel skarp i uttalelesene.På et diskjusjonforum,må en nødvendigvius få lov å være litt skarp...litt sytete også.Alt til sin tid.Og alt i passe porsjoner.Noen ganger blir det kanskje litt for lite eller mye....

Nettopp!

Hjelp til psyke består like mye av konfrontasjon og utfordring som i sying av underarmsputer.

:-)

[firebird1365380441]

Nettopp!

Hjelp til psyke består like mye av konfrontasjon og utfordring som i sying av underarmsputer.

:-)

Er du flink til å sy?

Knegg,knegg....

[Gjest mamma 24-7]

Mulig det er noen krasse kommentarer her. Men stort sett så syns jeg det er et bra forum for både informasjon og støtte.

Om man ikke tåler en krass kommentar, så må en skrive slik at en unngår det. Selv synes jeg det er ok at folk sier sin mening, for det gjør jeg jo selv.

[PieLill]

Her på psykatri bør man heller ta var på hverandre. Luke ut kranglefantene.

Hva er mest omsorgsfullt?

Å jatte med noen og si at det går nok så bra så. Eller å fortelle at om du fortsetter i den rettningen ramler du til slutt utfor et stup...

God omsorg kan komme i form av en klapp i trynet. Gjennomført svik kan komme med gode ord...

mvh

[Gjest Maria74]

Nettopp!

Hjelp til psyke består like mye av konfrontasjon og utfordring som i sying av underarmsputer.

:-)

Er enig at man ikke skal sy puter under armene på folk som sliter psykisk, men jeg synes man må fundere grundig på hvordan man konfronterer mennesker som har opplevd mye vondt fra mennesker.

Dersom man er for brutal oppnår man ofte at personen kun distanserer seg og ser på konfrontasjonen som et nytt nederlag/vond opplevelse.

[Gjest Yellow Submarine]

Er enig at man ikke skal sy puter under armene på folk som sliter psykisk, men jeg synes man må fundere grundig på hvordan man konfronterer mennesker som har opplevd mye vondt fra mennesker.

Dersom man er for brutal oppnår man ofte at personen kun distanserer seg og ser på konfrontasjonen som et nytt nederlag/vond opplevelse.

Er enig i det du skriver.

Man kan konfrontere, men det må være gjennomtenkt, og ikke bare noe man buser ut med.

Man kjenner ikke menneskene bak nickene her, og bør tenke ekstra før man poster innlegget.

en "vær varsom -plakat" burde også vært her.

[bugge -jenta]

Hva er mest omsorgsfullt?

Å jatte med noen og si at det går nok så bra så. Eller å fortelle at om du fortsetter i den rettningen ramler du til slutt utfor et stup...

God omsorg kan komme i form av en klapp i trynet. Gjennomført svik kan komme med gode ord...

mvh

Enig!

Og fordelen her er å vite at noen kjenner man litt, slik at man etterhvert vet , eller har en magefølelse om hva som skal til.

Kjenner jeg ikke noen, er jeg i utgangspunktet mer varsom, eller lar andre som jeg ser har mer kontakt med personen, ta seg av det.

Jeg lytter spesielt godt til de som kjenner meg litt her inne. De vet hvem jeg er (til en viss grad selvsagt) og kanskje mer hva jeg trenger.

[PieLill]

Enig!

Og fordelen her er å vite at noen kjenner man litt, slik at man etterhvert vet , eller har en magefølelse om hva som skal til.

Kjenner jeg ikke noen, er jeg i utgangspunktet mer varsom, eller lar andre som jeg ser har mer kontakt med personen, ta seg av det.

Jeg lytter spesielt godt til de som kjenner meg litt her inne. De vet hvem jeg er (til en viss grad selvsagt) og kanskje mer hva jeg trenger.

God plan!

;-)

mvh