Hvis man er sønn/datter av en psykiater kommer man lettere inn i systemet da?

[Gjest Elvira76]

Bare spør jeg,siden jeg har søkt og søkt ulike psykiatere og psykologer og fått bare avslag (bortsett fra en psykolog).

Min veninne som har en far som er psykiater har fått plass hos en psykiater som jeg fikk avslag fra, pga kapasitetsmangel.Hun fikk også tilbud fra andre psykologer/psykiatere som jeg også fikk avslag fra.

Venninna mi sier selv at hun synes dette er svært urettferdig, men at det faktisk er slik, at man kan få et slags fortrinn når far er psykiater. Hun mener også at det flere som kunne trengt plassen bedre enn henne også.

Så jeg bare lurer om det er slik. Har psykiatere og psykologer en egen "kvote" for barn av kollegaer?

Hvor mye har kameratskap i systemet å si for om man får et tilbud?

[keinstein]

Kameraderi er et system du ikke ser om du ikke er inne i det. Mange lever av det. Korrupsjon og fordeler langt inn i det offentlige og i private bedrifter. Jeg skulle gjerne nevnt noen eksempler, men...

[fyrlykt]

Private kan vel velge selv hvem de vil behandle.

I det offentlige er det flere som avgjør hvem som skal prioriteres, men det er klart, det er mange måter å vurdere en søknad på.

[Gjest Elvira76]

Private kan vel velge selv hvem de vil behandle.

I det offentlige er det flere som avgjør hvem som skal prioriteres, men det er klart, det er mange måter å vurdere en søknad på.

her snakker vi om privatpraktiserende med driftsavtale

[Gjest Liza i London]

Saa vidt jeg husker er det nedfellt i de etiske retningslinjer for leger i Norge aa gi et slags fortrinn til kollegaer og deres familie.

Men for all del - jeg har utpreget Alzheimer Light

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil tro det går lettere.

Foreldrene kjenner alltid noen som er villige til å ta et ekstra tak.

[PieLill]

Saa vidt jeg husker er det nedfellt i de etiske retningslinjer for leger i Norge aa gi et slags fortrinn til kollegaer og deres familie.

Men for all del - jeg har utpreget Alzheimer Light

Utpreget Alzheimer,.. eller utpreget Light...?

;-)

mvh

[Gjest Liza i London]

Utpreget Alzheimer,.. eller utpreget Light...?

;-)

mvh

Tja,si det du

I optimistiske stunder tenker jeg "utpreget light",...men...

[Gjest uten signatur]

Selvfølgelig er det slik! Slik er det i alle yrkesgrupper. I den profesjon foreldrene har kan de mye lettere finne hjelp til barna, det er jo bare naturlig! Har du far som er rørlegger, finner han alltids noen som kan hjelpe deg hvis et rør springer lekk, om han ikke kan det selv feks. Driver faren din et asfaltanlegg, går jeg utifra at du slipper ha humplete og stygg innkjørsel hvis du ikke ønsker det.

Jeg ville ikke hatt en far som er psykiater, iallefall. Jeg ville hatt en møbeltapetserer akkurat nå!

[thinkerbell]

Selvfølgelig er det slik! Slik er det i alle yrkesgrupper. I den profesjon foreldrene har kan de mye lettere finne hjelp til barna, det er jo bare naturlig! Har du far som er rørlegger, finner han alltids noen som kan hjelpe deg hvis et rør springer lekk, om han ikke kan det selv feks. Driver faren din et asfaltanlegg, går jeg utifra at du slipper ha humplete og stygg innkjørsel hvis du ikke ønsker det.

Jeg ville ikke hatt en far som er psykiater, iallefall. Jeg ville hatt en møbeltapetserer akkurat nå!

Du bare kan ikke sammenligne , lekk i rør,humplete innkjørsel og et tak som lekker mot et menneske som er sykt.

At slike "ordninger" finnes er helt åpenbart, selv har jeg sett flere eksempler. Og det er så kvalmt og uetisk som det kan få blitt.

[Gjest vioola]

det vet jeg ikke. Men vet at det å ha ressurssterke pårørende betyr alt. eller å være ressurssterk selv. Jeg har hatt en mor som er veldig ivrig i det og kontakte gud og hverman og sette himmel og jord i bevegelse for å få ordnet ting.

er ikke i tvil om at jeg hadde fått et dårligere tilbud, lengre venteliste etc om det ikke var for henne. og selvfølgelig stiller ekstra sikkert heller opp for dattern til en kollega og lignende enn for en hvilken som helst pasient de ikke har noe forhold til

[Gjest Ja de peenga...]

det vet jeg ikke. Men vet at det å ha ressurssterke pårørende betyr alt. eller å være ressurssterk selv. Jeg har hatt en mor som er veldig ivrig i det og kontakte gud og hverman og sette himmel og jord i bevegelse for å få ordnet ting.

er ikke i tvil om at jeg hadde fått et dårligere tilbud, lengre venteliste etc om det ikke var for henne. og selvfølgelig stiller ekstra sikkert heller opp for dattern til en kollega og lignende enn for en hvilken som helst pasient de ikke har noe forhold til

Ja mora di har vel fiksa det meste for både deg og seg selv!

[Gjest skal]

Du bare kan ikke sammenligne , lekk i rør,humplete innkjørsel og et tak som lekker mot et menneske som er sykt.

At slike "ordninger" finnes er helt åpenbart, selv har jeg sett flere eksempler. Og det er så kvalmt og uetisk som det kan få blitt.

Den smallt..

Synes dette er et kjempevannskelig tema fordi jeg fikk komme raskt til vurdering hos en psykolog med lange ventelister via kjennte. Og fikk begynne nesten med en gang. Får dårlig samvittighet iblant. Men prøver å tenke at det er psykologens ansvar. Men det er heller ikke så lett.

Det er vel kanskje så enkelt som at når man kjenner noen så strekker man seg ekstra langt, enten det gjelder rør eller livet.

[Gjest fjern det!]

Ja mora di har vel fiksa det meste for både deg og seg selv!

Oi, sorry, den kom feil *kom borti tasten*

[Gjest vioola]

Ja mora di har vel fiksa det meste for både deg og seg selv!

det har slettes ikke noe med penger å gjøre. Tro meg , mamma kjenner knapt en eneste person som er høyere utdannet. Og hun har ikke noe høy stilling selv. Men er ufattelig pågående og masete. tar ikke nei for et nei.foreldrene mine er heller i lavinntektsgruppen

Og når man er veldig psykisk syk har man ikke energi til å drive og kjempe sånn

[thinkerbell]

Den smallt..

Synes dette er et kjempevannskelig tema fordi jeg fikk komme raskt til vurdering hos en psykolog med lange ventelister via kjennte. Og fikk begynne nesten med en gang. Får dårlig samvittighet iblant. Men prøver å tenke at det er psykologens ansvar. Men det er heller ikke så lett.

Det er vel kanskje så enkelt som at når man kjenner noen så strekker man seg ekstra langt, enten det gjelder rør eller livet.

Det jeg mener, skal, er at å ha en slik "ordning" spikret fast i sine retningslinjer er forkastelig.

Det er personens tilstand/situasjon som skal vurderes og legges til grunn for behandling. Ikke hvem foreldrene er.

[Gjest skal]

Det jeg mener, skal, er at å ha en slik "ordning" spikret fast i sine retningslinjer er forkastelig.

Det er personens tilstand/situasjon som skal vurderes og legges til grunn for behandling. Ikke hvem foreldrene er.

Høres veldig rart ut at det skulle stå i noen retningslinjer. Men da må jeg si meg enig, det er kvalmt!

[thinkerbell]

Høres veldig rart ut at det skulle stå i noen retningslinjer. Men da må jeg si meg enig, det er kvalmt!

Om det faktisk står i noen retningslinjer vet jeg faktisk ikke, men jeg så det står skrevet under her. Uansett forekommer det.. trolig i en mer "taus" utgave.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Saa vidt jeg husker er det nedfellt i de etiske retningslinjer for leger i Norge aa gi et slags fortrinn til kollegaer og deres familie.

Men for all del - jeg har utpreget Alzheimer Light

Jeg tror du her refererer til en gammel regel mellom leger som sa at en ikke skulle ta egenandel av kolleger og deres familie. Denne er nå fjernet. Kanskje bla fordi den ble lite aktuell da det oftest er arbeidsgiver og ikke legen som får egenandelen.

Dette er de etiske regler som legeforeningen har vedtatt for sine medlemmer:

http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=485

[Gjest nosigns]

Du bare kan ikke sammenligne , lekk i rør,humplete innkjørsel og et tak som lekker mot et menneske som er sykt.

At slike "ordninger" finnes er helt åpenbart, selv har jeg sett flere eksempler. Og det er så kvalmt og uetisk som det kan få blitt.

En får styre ungene sine inn mot en jobb i helsevesenet, så får en lettere hjelp når den tid kommer. hehe... De vet da hvem de skal snakke med for å få den gamle mora eller faren forbi køene og inn på aldershjemmet. Har sett eksempel på det i nær familie.

Jeg irriterte meg voldsomt på slikt før, men gidder ikke lenger. Prøver heller å utnytte alle fordeler jeg kan på de områdene jeg kan. Men det har tatt mange tiår å innse at verden er slik, urettferdig. Nå sørger jeg bare for at all urettferdigheten ikke rammer meg og mine.