Noe galt?

[Reddhare 23]

Jeg er en jente på 23 år som sliter litt i hverdagen. Mistenker at jeg har hatt sosial angst nesten hele livet, men har alltid tenkt at jeg kommer til å vokse av meg sjenertheten med alderen. Men nå beggyner dette å bli slitsomt.

Har alltid slitt med å få venner. På videregående mistet jeg alle vennene mine, antakelig fordi de ikke taklet at jeg bare snakket når jeg ble snakket til, og ikke på eget initiativ. Jeg blir kanskje misforstått, og sett på som overlegen, mens sannhetet er at jeg synes det er veldig vanskelig å ta kontakt med andre.

Når jeg begynnte på skole i høst, meldte jeg meg på faddergruppe, og håpet på å klare å få kontakt med noen, men det ble for vanskelig. Jeg klarer ikke å føre en samtale med ukjente mennesker så lenge ikke de tar initiativet hele tiden. Enkle ting som å spørre etter prisen på noe i en butikk, og å bestille legetime er veldig vanskelig for meg.

Har heldigvis noen få, men gode venner, men jeg tror ikke de forstår hvordan jeg har det. Har også en fantastisk kjæreste, noe som gjør livet mye lettere.

Burde vel kanskje hatt hjelp, men får meg ikke til å kontakte noen. Klarer ikke å sette meg ned hos legen og forklare dette. Aner ikke hva jeg skal si, og hvordan jeg skal begynne. Er redd for å ikke bli tatt alvorlig, og bli sett på som en selvopptatt pyse.

Så da er jeg jo like langt. Hvordan skal jeg få hjelp når jeg ikke klarer å søke hjelp? Noen andre som føler det samme?

[serenity777]

Kanskje du har unnvikende personlighetsforstyrrelse. Min søster har det, og hun har mange av de problemene du beskriver. Du kunne jo kanskje melde deg inn i en online gruppe med likesinnede. Eller noe mere konkret som å gå med i angstringen etc.

[maire]

Det finnes hjelp mot den type angst du har, både i form av medisiner (f.eks cipralex) og i form av samtaleterapi. Kan du ikke ta en utskrift av innlegget ditt og vise det til fastlegen din? Det er fastlegen som eventuelt henviser videre til Psykolog.

Du er forresten ingen reddhare, for angst er ikke for pyser

[Gjest psychopharmacon]

Jeg har hatt det akkurat som deg hele livet, men etter at jeg begynte med en lav dose antipsykotika så merker jeg lite til dette.

Prøv å ta kontakt med en lege snarest. Jeg er overbevist om at i hvert fall, om ikke legen, en psykolog/psykiater ville forstått hva du mener. Du trenger bare beskrive enkelt hvordan du føler deg.

[Gjest Gjør det!]

Jeg anbefaler deg også å oppsøke hjelp, som nevnt tidligere ta en utskrift av innlegge ditt å gi det til legen din om du ikke greier å si det selv.

Det kan i seg selv "lette litt på trykket" bare det å greie noe slikt.

Personlig ventet jeg alt for lenge med å gjøre nettopp det selv. Jeg har blant annet unnvikende pf, uten at jeg prøver å gi deg den diagnosen her.