OCD og arvelighet

[phi]

Heisann!

Jeg lurer på hvor stor sjansene er for at barn av mødre med OCD ( i dette tilfelle kun tanker, aldri handlinger) kan arves?

Har periodevis OCD, men det er umulig å merke på meg, da jeg verken har ritualer, sosial angst eller annet som synes "utenpå". Har for det meste grublerier som "henger seg opp" på repet.

Har noe generell angst, men aldri deprimert.

Jeg vet at jeg og mannen min kunne gitt et eller flere barn en fantastisk oppvekst, men er allikevel redd for å videreføre disse slitsomme tvangstankene/grubligen.

Er det veldig arvelig?

Har noen erfaring med OCD og graviditet, barn og barneoppdragelse. Hvordan har det gått?

Er det kanskje bedre å adoptere, eller må jeg nøye meg med dyr..?

Hilsen en som ønsker seg barn høyere enn himmelen!

[Svimern]

Hei

Vet ikke om noen kan svare på HVOR arvelig det er, men det er en arvelig disposisjon for OCD.

Jeg ville kosa meg og fått barn !!

OCD er ikke en sinnsykdom og du sier jo selv at du er "lite" plaget av sykdommen.

[Dory]

Hmm, jeg vet ikke hvor arvelig dette er. Men det er arvelig.

Men jeg tror ikke det er konsekvent at det går fra foreldre til barn.

Jeg kjenner mange med OCD som har barn, og de er flotte foreldre og flotte barn:)

[Carwing]

I studier har man funnet at når en enegget tvilling har ocd er det ca 60% sjanse for at den andre tvillingen har det også. I andre studier har man funnet at i 15 % av tilfellene finner man at en av foreldrene har ocd. Men arv betyr ikke alt.

Du vet sikkert at ocd kan være invalidiserende hos noen. Hos deg virker det som det plager deg "sånn passelig", og at du har god kontroll på den. Mange med større problem enn deg som får barn og klarer seg bra, både foreldre og barna. Men du må nok kanskje forvente enn viss økning i symptomer under graviditet og spedbarnstid. Feks er det en vanlig tanke at foreldre er redde for å ta livet av barna sine. Tror du at du kan tåle det?

Du kan jo også ta kontakt med psykolog og ha kontakt i svangerskapet for å se hvordan det går, og ta en eventuell symptomforeverring med rota.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I studier har man funnet at når en enegget tvilling har ocd er det ca 60% sjanse for at den andre tvillingen har det også. I andre studier har man funnet at i 15 % av tilfellene finner man at en av foreldrene har ocd. Men arv betyr ikke alt.

Du vet sikkert at ocd kan være invalidiserende hos noen. Hos deg virker det som det plager deg "sånn passelig", og at du har god kontroll på den. Mange med større problem enn deg som får barn og klarer seg bra, både foreldre og barna. Men du må nok kanskje forvente enn viss økning i symptomer under graviditet og spedbarnstid. Feks er det en vanlig tanke at foreldre er redde for å ta livet av barna sine. Tror du at du kan tåle det?

Du kan jo også ta kontakt med psykolog og ha kontakt i svangerskapet for å se hvordan det går, og ta en eventuell symptomforeverring med rota.

Om disse tallene er riktige, er OCD langt mer arvelig enn f.eks schizofreni og sosial fobi, men noe mindre arvelig enn bipolar I - lidelse.

[Gjest bry]

Virker ikke som om du er så hardt rammet av OCD,så det er jo fint for deg...=)

Jeg har OCD og det kan være gale til tider,men det er nok flere ting med meg enn kun det.

Barnet mitt har også OCD..mm.

Følte det stakk litt i hjertet av det du skrev,adoptere eller nøye deg med dyr.....

Folk med psykiske problemer kan da oppdra barn,synd det er så mye perfeksjonisme i denne verden,får ikke håpe folk tenker at jeg ikke burde hatt barn,har selv tenkt tanken og det er vondt.

Alle ønsker det beste for barna(som oftes...tror jeg)..så selv om du har OCD og ditt barn eventuelt kan få det,er det ikke sikkert.

[phi]

Hei

Vet ikke om noen kan svare på HVOR arvelig det er, men det er en arvelig disposisjon for OCD.

Jeg ville kosa meg og fått barn !!

OCD er ikke en sinnsykdom og du sier jo selv at du er "lite" plaget av sykdommen.

hei og tusen hjertelig takk for svar. Jeg har nok formulert meg litt feil hvis jeg gir inntrykk av at det bare plager meg litt.

Når tvangsgrublingen står på som verst har jeg bare lyst til å slenge hodet i veggen for å si det pent, men jeg opplever også perioder med total OCDfrihet og det er så vanvittig deilig at det får meg til å ville leve for alltid!

Så det går med andre ord veldig opp og ned. Ytre faktorer som forandring, dødsfall, stress og mas kan gjøre at tvangsgrubleriene/tankene blir veldig mye verre.

Jeg skal til psykolog i morgen å prøve kognitiv terapi og må innrømme at jeg har viss forhåpninger, men vi får se.

Har aldri tatt tak i problemet på en profesjonell måte før.

Angående setningen om "skal jeg nøye meg med dyr" må ikke oppfattes som noe annet enn min egen frustrasjon og redsel for å se at mine egne barn skal ha det slik jeg ofte har det.

Håper bare ikke det er egoistisk å ønske seg barn på tross av at jeg vet at OCD er arvelig?

Det er vel kanskje det..

Det er bare det at jeg har troen på meg selv som en god mor, og dette OCD greiene er veldig nytt for meg. (Har alltid trodd at jeg var tullerusk og plagsomtoverfilosofisk og at dette ville gå over med tiden).

Vet noen forresten om det går ann å bli frisk av dette? Det er jo meget spesielt at det både er biologisk og miljø/psykisk basert lidelse.

Vennlig hilsen meg

[phi]

Om disse tallene er riktige, er OCD langt mer arvelig enn f.eks schizofreni og sosial fobi, men noe mindre arvelig enn bipolar I - lidelse.

hvis OCD er så arvelig, vil det si at en av foreldrene mine sannsynligvis har det da?

vennlig hilsen Phi

[phi]

I studier har man funnet at når en enegget tvilling har ocd er det ca 60% sjanse for at den andre tvillingen har det også. I andre studier har man funnet at i 15 % av tilfellene finner man at en av foreldrene har ocd. Men arv betyr ikke alt.

Du vet sikkert at ocd kan være invalidiserende hos noen. Hos deg virker det som det plager deg "sånn passelig", og at du har god kontroll på den. Mange med større problem enn deg som får barn og klarer seg bra, både foreldre og barna. Men du må nok kanskje forvente enn viss økning i symptomer under graviditet og spedbarnstid. Feks er det en vanlig tanke at foreldre er redde for å ta livet av barna sine. Tror du at du kan tåle det?

Du kan jo også ta kontakt med psykolog og ha kontakt i svangerskapet for å se hvordan det går, og ta en eventuell symptomforeverring med rota.

Hei, vet du/dere noe om hvorfor OCD ofte blir verre under svangerskap og barseltid?

Er det en biologisk reaksjon på f.eks hormonforandringene eller er det en psykisk reaksjon på det stresset det medfører å være gravid?

Jeg gleder meg veldig til å være gravid og spedbarnsperioden høres fantastisk ut i mine ører, men det er jo veldig trist hvis det er slik at denne tiden ofte blir ødelagt av forsterket OCD.

Nå ble jeg egentlig bare bekymret..