orker ikke mer

[Gjest vioola]

Jesus take the wheel

Take it from my hands

Cause I can't do this all on my own

I'm letting go

So give me one more chance

To save me from this road I'm on

Jesus take the wheel

I'm sorry for the way

I've been living my life

I know I've got to change

So from now on tonight

Oh, Jesus take the wheel

Oh, I'm letting go

So give me one more chance

Save me from this road I'm on

From this road I'm on

Jesus take the wheel

Oh, take it, take it from me

Oh, why, oh

[Gjest Amoline]

Jeg kunne også ønske det fantes noen som kom og reddet meg. Men man må leve seg gjennom livet og kjempe. Finne ut av de beste behandlingsmulighetene og gjøre sin del av det. Og gjøre sitt for å bevare håpet og troen.

[bugge -jenta]

I løpet av mitt liv har jeg vært virkelig langt nede mange ganger. Det har gjerne vært forskjellige ting/tilstander, fordi jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte, og ting ballet på seg og kom i ulike former psykisk og fysisk smerte.

Jeg har følt mange ganger at nå orker jeg ikke mer, men det rare er at så går det en dag til, og en dag til, og jeg er her og lever fortsatt. Jeg er nå midt i 30- årene, og jeg er glad jeg har gitt livet en sjanse.

Å gi livet en sjanse innebærer og blant annet ta valg som fører en fremover, blant annet søke den rette hjelpen når en vet en trenger den. Våge å ta medisiner når en vet en trenger dem. Være tålmodig når det er det vanskeligste av alt. Ikke være så streng med seg selv. De rundt deg er ikke perfekte de heller. Det er det ingen som er.

Jeg har fått oppleve mye godt i livet mitt de siste årene også, som jeg aldri ville vært foruten. Ja, det har vært mye smerte, men det har kommet en styrke i meg også langsmed de siste årene, føler jeg. Slett ikke alltid. Og for meg har Gud både vært en støtte men kanskje mest av alt det motsatte. Noen jeg har følt mye bitterhet mot, fordi han ikke har vært nær meg slik jeg ville det, ønsket det.

Men i dag skinner sola. Dører stenges, noen åpnes. Kanskje treffer jeg på nettopp deg på min vei til frisøren. Jeg skal smile til alle jeg treffer på for sikkerhets skyld:o)

Bli her og finn ut hva livet har å by deg av gode ting også.

Jeg har akkurat sendt min gutt til skolen. Han sa han var glad i meg. Et lite under på morgenkvisten, og kinnet hans kjenner jeg fortsatt.

Styrkeklem til deg fra

[Gjest gulrota]

Takk for fine ord som en start på dagen min.

[Gjest vioola]

I løpet av mitt liv har jeg vært virkelig langt nede mange ganger. Det har gjerne vært forskjellige ting/tilstander, fordi jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte, og ting ballet på seg og kom i ulike former psykisk og fysisk smerte.

Jeg har følt mange ganger at nå orker jeg ikke mer, men det rare er at så går det en dag til, og en dag til, og jeg er her og lever fortsatt. Jeg er nå midt i 30- årene, og jeg er glad jeg har gitt livet en sjanse.

Å gi livet en sjanse innebærer og blant annet ta valg som fører en fremover, blant annet søke den rette hjelpen når en vet en trenger den. Våge å ta medisiner når en vet en trenger dem. Være tålmodig når det er det vanskeligste av alt. Ikke være så streng med seg selv. De rundt deg er ikke perfekte de heller. Det er det ingen som er.

Jeg har fått oppleve mye godt i livet mitt de siste årene også, som jeg aldri ville vært foruten. Ja, det har vært mye smerte, men det har kommet en styrke i meg også langsmed de siste årene, føler jeg. Slett ikke alltid. Og for meg har Gud både vært en støtte men kanskje mest av alt det motsatte. Noen jeg har følt mye bitterhet mot, fordi han ikke har vært nær meg slik jeg ville det, ønsket det.

Men i dag skinner sola. Dører stenges, noen åpnes. Kanskje treffer jeg på nettopp deg på min vei til frisøren. Jeg skal smile til alle jeg treffer på for sikkerhets skyld:o)

Bli her og finn ut hva livet har å by deg av gode ting også.

Jeg har akkurat sendt min gutt til skolen. Han sa han var glad i meg. Et lite under på morgenkvisten, og kinnet hans kjenner jeg fortsatt.

Styrkeklem til deg fra

tusen takk , var fint sagt av deg. Føler virkelig jeg er i en hengemyr nå. Hvor bare alt er svart og jeg føler meg helt fanget. Tingen er at jeg var skikkelig dårlig psykisk for 1-2 år siden. Og gikk til terapi 2 ganger i uka i to år noe som ikke gjorde meg bedre , og jeg prøvde også medisiner. Så da føler man seg litt maktesløs. Men får bare ta sjansen å oppsøke psykiatrien igjen. Jeg må gjøre noe nå. Nå har jeg skulket skolen i 2 uker.

bare dolet masse og drukket alkohol flere ganger i uka.

trodde aldri jeg skulle få noe svar... viste ikke hva jeg skulle skrive om hva jeg skulle spørre , bare fortvilet liksom

[bugge -jenta]

tusen takk , var fint sagt av deg. Føler virkelig jeg er i en hengemyr nå. Hvor bare alt er svart og jeg føler meg helt fanget. Tingen er at jeg var skikkelig dårlig psykisk for 1-2 år siden. Og gikk til terapi 2 ganger i uka i to år noe som ikke gjorde meg bedre , og jeg prøvde også medisiner. Så da føler man seg litt maktesløs. Men får bare ta sjansen å oppsøke psykiatrien igjen. Jeg må gjøre noe nå. Nå har jeg skulket skolen i 2 uker.

bare dolet masse og drukket alkohol flere ganger i uka.

trodde aldri jeg skulle få noe svar... viste ikke hva jeg skulle skrive om hva jeg skulle spørre , bare fortvilet liksom

Av og til må man prøve mange ganger ulike behandlingsopplegg. Jeg har prøvd en haug med medisiner som ikke har vært gode for meg for ulike lidelser, men ofte til slutt, kanskje etter lang tid dessverre, funnet frem til noe som fungerte til slutt.

I tenåringstida mi ble jeg sendt formålsløst rundt i et psykiatrisk helsevesen, hvo ingen tok vare på meg, eller tok et faglig ansvar for meg. Det var temmelig mislykket, og hadde jeg ikke valgt å leve i ti år etter dette ville jeg aldri truffet på den første av mine fantastiske psykiatere, og senere en annen god terapeut som jeg går med nå.

Endelig smilte lykken til meg også.

Jeg har prøvd medisinsk treningsterapi tre ganger. For å trene opp igjen en ødelagt rygg og kropp. Så ble jeg atter dårlig, og har måttet gåt løs igjen.

Det er litt som en røyker som ikke klarer å slutte, men som stadig prøver igjen. Før eller siden kanskje det går. Og det går i hvertfall ikke hvis en ikke prøver.

Så prøv å få det beste behandlingstilbudet som du kan, gjør det beste ut av det, søk etter det som er bedre hvis det er mulig. Du vil nok finne ut som meg at det ikke går i en rett stige oppover, men prosessen trenger å komme i gang. Vi lever her og nå, og må bare forholde oss best mulig til det. Innimellom kan vi gråte og være destruktive, men så må vi tenke; Hva kan jeg gjøre i dag for at denne dagen og dagene som kommer skal bli bedre.

Hva kan du gjøre i dag?

Klem fra

[bugge -jenta]

Takk for fine ord som en start på dagen min.

Håper du får en fin dag videre også, gulrota:o)

Vh

[Gjest gulrota]

Håper du får en fin dag videre også, gulrota:o)

Vh

Uff, vet ikke om jeg skrev noe galt i mitt forrige innlegg her på denne tråden. Jeg så ikke overskriften på tråden før nå jeg...

Ønsker deg virkelig alt godt, vioola!!