Finnes det noe behandlingstilbud for nettavhengige?

[Gjest Nettavhengig ønsker hjelp]

Vet at folk som er hekta på spill kan få hjelp til å bli kvitt avhengigheten sin.

Men finnes det noe tilsvarende for de som er nettavhengige?. Her går det ikke utover økonomien, men jeg klarer ikke å fjerne meg fra nettet. Jeg bare "surfer" hele dagen, og det er som oftest ikke jobb eller skolerelatert.

Er jeg borte fra nettet en uke så føler jeg suget komme.

Jeg har et sykelig avhengighetsforhold til netttet, klarer ikke å løsrive meg.

Finnes det hjelp for nettavhengige?.

[serenity777]

Syns jeg så det på et program fra danmark at de har noe slikt der. Men den enkleste måt3en må vel være å bare si opp internettabonemanget?

[Gjest Nettavhengig ønsker hjelp]

Syns jeg så det på et program fra danmark at de har noe slikt der. Men den enkleste måt3en må vel være å bare si opp internettabonemanget?

Men den enkleste måt3en må vel være å bare si opp internettabonemanget?

Ikke så lett når man har bredbånd, og bor på hybel hvor all internettbruk er inkludert i husleia.

En mere drastisk løsning er jo å klippe over nettkabelen.

[Gjest gulrota]

Men den enkleste måt3en må vel være å bare si opp internettabonemanget?

Ikke så lett når man har bredbånd, og bor på hybel hvor all internettbruk er inkludert i husleia.

En mere drastisk løsning er jo å klippe over nettkabelen.

Det er jo slik at man også har en rekke positive og nyttige aktiviter å gjøre på nettet, slik at alternativet med å kutte kabel eller si opp abonnement ikke er godt nok.

Det som etterspørres er nok en løsning hvor man klarer å ha en måteholdslinje. Hvordan styre tanken for å oppnå det?

[frosken]

Jeg tror det er lite konstruktivt å tolke situasjonen som "sykelig nettavhengighet". Jeg tror man bør se på seg selv som en som kan ta seg sammen og slå av pc'en dersom man vil - og hvis man ikke gjør det så har man mere "vondt i viljen" enn i psyken - mener jeg.

Dersom vi tolker våre uvaner som psykdom, så forteller vi også oss selv at dette er noe som nærmest er utenfor vår kontroll, noe er som er å gi oss selv en lite adekvat unskyldning for våre uvaner.

Utfrdringen om å finne den gyldne middelvei vil vel alltid være til stede på mange områder i livet.

[Gjest anna med tanna]

Jeg tror det er lite konstruktivt å tolke situasjonen som "sykelig nettavhengighet". Jeg tror man bør se på seg selv som en som kan ta seg sammen og slå av pc'en dersom man vil - og hvis man ikke gjør det så har man mere "vondt i viljen" enn i psyken - mener jeg.

Dersom vi tolker våre uvaner som psykdom, så forteller vi også oss selv at dette er noe som nærmest er utenfor vår kontroll, noe er som er å gi oss selv en lite adekvat unskyldning for våre uvaner.

Utfrdringen om å finne den gyldne middelvei vil vel alltid være til stede på mange områder i livet.

Du er nok inne på noe der. Jeg er nettavhengig selv, men det plager meg ikke. Jeg trives med det, derfor er det ikke noe problem.

Viljen er det ikke noe i veien med her. Jeg trener jevnlig selv om det ikke alltid er like moro. Tvinger meg opp hver morgen for å få en god start på dagen. Har jernvilje dersom det er noe jeg går inn for.

Men nettavhengigheten går i grunnen bare ut over meg selv. Den koster lite, jeg har ingen å ta hensyn til ellers. Jeg kunne sikkert ha fyllt livet med andre mer givende interesser. Men det er jo mitt valg hva jeg vil bruke livet mitt til.

Så lenge nettavhengigheten ikke er slik at den plager en selv eller andre, synes jeg ikke det er noen grunn til å gjøre den sykelig. Men det kan samtidig være greit å reflektere over avhengigheten av og til og vurdere videre om man kunne ha forandret noe.

Har man en tendens til avhengighet på en eller annen måte kan det være tegn på at noe ikke er helt "stabilt" i livet.

Dette er et svar til trådstarter, men la det inn her siden det var snakk om vilje.

[frosken]

Du er nok inne på noe der. Jeg er nettavhengig selv, men det plager meg ikke. Jeg trives med det, derfor er det ikke noe problem.

Viljen er det ikke noe i veien med her. Jeg trener jevnlig selv om det ikke alltid er like moro. Tvinger meg opp hver morgen for å få en god start på dagen. Har jernvilje dersom det er noe jeg går inn for.

Men nettavhengigheten går i grunnen bare ut over meg selv. Den koster lite, jeg har ingen å ta hensyn til ellers. Jeg kunne sikkert ha fyllt livet med andre mer givende interesser. Men det er jo mitt valg hva jeg vil bruke livet mitt til.

Så lenge nettavhengigheten ikke er slik at den plager en selv eller andre, synes jeg ikke det er noen grunn til å gjøre den sykelig. Men det kan samtidig være greit å reflektere over avhengigheten av og til og vurdere videre om man kunne ha forandret noe.

Har man en tendens til avhengighet på en eller annen måte kan det være tegn på at noe ikke er helt "stabilt" i livet.

Dette er et svar til trådstarter, men la det inn her siden det var snakk om vilje.

Enig med deg til at enhver form for "avhengighet" kan det være grunn til å reflektere over.

Men hvorfor brukes ordet "avhengighet" i så stor grad om forhold som like gjerne kunne vært betegnet annerledes? Kunne man ikke like gjerne benytte betegnelser som "uvane", "interesse", "hobby", "tidsfordriv" mm?

Det er sjelden man sykeliggjører noens lidenskapelige opptatthet av fotball, avislesing eller opptatthet av litteratur.

Jeg tror de fleste av oss må ta ansvar for våre valg mht prioritering av tid, og det gjelder vel som regel enten man sliter psykisk eller ikke. En annen ting er at dersom man sliter psykisk så kan det være mindre energi tilgjengelig til å foreta endringer , og tendensen til "vondt i viljen" kan være større enn hos folk som slipper å slite med psykiske vansker.