Kaos, fremtiden ser mørk ut

[Gjest el fiasko gigante]

Jeg sliter med søvnproblemer, angst, depresjon, kort lunte... you name it!

Alt i livet mitt er kaos nå, regninger i hytt og pine jeg ikke får betalt, skolen går til helvete, forholdet til kjæresten skranter, jeg orker ikke trene og har blitt svak (løfter vel det halve av før), jeg begynner å miste håret og forfalle fysisk og psykisk, runder snart 30, ungdommen er over..

Jeg har slitt med depresjoner og angst hele livet, selv om angsten har roet seg kraftig og jeg har blitt relativt selvsikker etter at jeg ble voksen. Men depresjonene og søvnproblemene sitter igjen, ikke faen om jeg kan se for meg at jeg blir gammel. Jeg kan ikke se for meg en jobb, denne uka har jeg stort sett bare sittet foran pc'en eller ligget i senga, jeg orker rett og slett ikke annet.

Hva slags innhold har alderdommen? Jeg merker jeg fikk mye oppmerksomhet før og tiltrakk meg folk når jeg så ung og frisk ut, nå når jeg gradvis forfaller merker jeg mer og mer at jeg blir ignorert. Venner er vanskelige å holde på, jeg føler ikke jeg har noe å snakke med noen om. Jeg har prøvd alt jeg kan tenke meg å prøve og alt har vært en fiasko.

Det eneste jeg kan tenke meg ville gjort tilværelsen bedre var om jeg fikk dra til syden, sitte under ett palmetre alene på en strand ett eller annet isolert sted sammen med en gjeng andre slitne aldrende karer som meg som har gitt opp livet og gjøre en slutt på elendigheten ved å drikke meg ihjel på billig sydenlandsk sprit. Man har det i det minste relativt greit når man er full, å leve ett liv blandt en masse vellykkede individer i dette kalde, både klimatisk og metalt, landet her makter jeg ikke.

Fler her i min båt? La oss bli ett team, emigrere til søramerika eller noe. Jeg trenger noen å snakke norsk med, jeg ville følt meg ekstremt isolert der nede alene. Jeg vil til ett varmt sted med billig sprit, så gir vi faen i resten av verden og går til grunne sammen. Og ja, jeg er seriøs. Svar om du er med.

[missKrogh]

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Har det slik i perioder selv, men heldigvis har jeg også gode perioder der jeg klarer å hente meg inn - for en stund.

Slik du beskriver tankene dine er igrunnen lik min "mellomstasjon" mellom høyt og lavt. Jeg ønsker å gjøre noe fornuftig, men klarer ikke. Jeg er på tur ned, men er ikke så langt nede at jeg ikke har energi til noen ting. Når jeg er nede så gir jeg helt faen. Da ønsker jeg ikke å leve mer.

Kanskje kan en periode med ett liv slik du beskriver være godt ;-)) Hadde jeg ikke hatt barn skulle jeg dratt med deg!!

Litt seriøst: Bruker du medisiner? De kan hjelpe deg opp. Dersom du bruker og de ikke virker er det verdt å prøve andre.

Når det gjelder utseende er det utrolig hva en kan gjøre selv for å se bra ut. Dersom du klarer å gjøre noe med det kan det kanskje øke din selvfølelse og gjøre ting lettere på andre områder...

Det er kanskje bare tull det jeg skriver nå.. Luftet bare tankene mine. Vet at det ikke er lett å være der du er. Det er ikke bare å ta seg sammen.. Jeg vet det veldig godt.

Synes at innlegget ditt var bra. Det beskrev godt hvordan man føler det når man er der du er nå.

[Gjest bry]

Har lyst å bli med jeg,om jeg tørr er en annen sak,men hørtes litt spennedes ut,bare stikke fra alt uten et ord...=)

Men liker ikke sprit da,gå til grunne...dø?