Rådløs...

[flinkpike10]

Vet dette egentlig hører til under "spiseforstyrrelser", men der gikk det ikke ann å legge inn innlegg, og måtte bare skrive det ned..

Jeg har hatt bulimi i over 9 år. Har gått til psykolog i tilsammen 1,5 år, men måtte slutte pga bytting av studiested. Er 22 år. Trodde jeg var på vei til å bli bedre, at jeg hadde kastet opp for siste gang, men nei.. Og det verste var at når jeg da kastet opp igjen fikk jeg verdens beste følelse! Følelsen av at alt var tilbake til normalen! Vet det er sykt, men det gjør at jeg ikke vil slutte!

Jeg er en typisk "flink pike",sunn, sporty og god på skolen, som allikevel føler seg mislykket. Har problemer med å forholde meg til andre på et personlig plan, klarer ikke å åpne meg, vil ikke avsløre svakhetene mine. Dekker over ved å ha masse venner, så det ser ut som jeg er populær, men har ingen venner som kommer ordentlig inn på meg. Blir fort kjent med jenter, men har vanskelig for å forholde meg til gutter -hvordan kan de like meg når ikke en gang jeg selv liker meg? Vet ikke hvorfor jeg skriver her egentlig, vet ikke hva jeg ønsker å oppnå, men blir gal av å ha dette inne i meg.

[Orio]

Kanskje du ikke ønsker å oppnå så mye annet enn å få satt ord på tankene, stoppe dem for en stund. Og det er helt greit. Forumet er også til for sånne ting.

[Gjest PandaMiranda]

Jeg tror det går an å lære å like seg selv. Og da trenger en ikke tvile så mye på andre.

Det er vondt å ha dårlig selvtillit. Det rare er at vi kan gå rundt med tanker som ikke behøver stemme med virkeligheten.

Mest sannsynlig er du en helt ålreit person, med dine styrker og svakheter som alle andre. Du kan regne med at det finnes mennesker som vil like deg akkurat for den du er, uten at du behøver å forstille deg.

Du kan prøve å ta et oppgjør med din indre tyrann, og gi den andre arbeidsoppgaver. La den få oppmuntre deg i stedet!

Husk: Ingen er perfekte. Ikke en gang en eneste en av de du gjerne vil sammenlikne deg med... Så du har ikke så mye å tape på å gi litt slipp på fasaden.

[ananja]

Hei. Jeg kjenner meg igjen i din beskrivelse. Tror jeg vet hvordan du har det, har hatt spiseforstyrrelser selv.. Like gammel som deg er jeg óg:o)

Du vet, spiseforstyrrelser handler om angst og kontroll, det er en mestringsstrategi. Man døyver angsten ved f.eks. å kaste opp, selv om man ikke trenger være klar over at det ligger en angst i bunnen..

Er det nå nylig du har flyttet til et nytt sted? Kanskje du føler deg litt usikker og utrygg, og derfor finner frem igjen din gamle, velkjente måte å ta kontroll på? Kanskje du kan oppsøke en ny psykolog?

Lykke til, håper dette bare er et lite tilbakefall:) Det går an å bli frisk!

Gode tanker,