Trenger hjelp, men stanger i veggen.

[callmeal]

Jeg har runda 30 og hatt jevnlige depresjoner siden jeg gikk på grunnskolen. Utad er jeg rimelig suksessfull, jeg er gift og har barn, bolig, bil og fast jobb. Men innvendig er alt bare tungt og mørkt. Får ikke sovet ordentlig, og har ikke lyst på noe. Når det presser som verst, kutter jeg meg. Og tanker om død kommer oftere. Har vært suicidal en gang før, men kom meg gjennom selv. Nå tenker jeg oftere og oftere at jeg angrer på at jeg ikke gjorde noe da (før jeg fikk barn). Jeg merker at det blir vanskligere å fungere både hjemme og på jobb. Jeg trenger hjelp. Fikk etterhvert rekvisisjon til psykolog fra min fastlege. Men for å få tak i en psykolog må jeg ringe rundt etter en liste jeg printet ut fra Internett. For det første er det en tung kamp å plukke opp røret for å ringe etter hjelp. Det sliter voldsomt på. For det andre finnes det ingen psykologer som har noe ledig i uoverskuelig framtid, og ingen ventelister. Hvorfor finnes det ikke ventelister for psykolog? Jeg har noen helt fantastiske barn, de fortjener ikke å ha en far som meg. Ikke kona eller kollegaene på jobben heller. Jeg vil ha hjelp! Jeg er sliten og trøtt av å være deprimert. Hva må jeg gjøre for å få hjelp???

[Gjest bry]

Dette er for dårlig,du vil ha hjelp og gjøre noe med din situasjon men får det ikke..

Er det virkelig norge vi bor i?

Du har rett på hjelp,men det er jo sinn-sykt at du skal måtte kjempe for å få hjelp.

Nei,det er ikke lett å be om hjelp,og vanskeligere er det nok når hjelpen ikke er der

engang.

Nei,her er det noe som ikke stemmer...=(

Hvis det er sånn det er her i landet,må ingen klage når det skjer familie-tragedier.

For de som vil ha hjelp,får jo ikke hjelp...nei dette var rart.....

[Solia]

Hei du! Det er trist at det er for få psykologer i Norge, og at det derfor er vanskelig å komme til når man trenger det! Privatpraktiserende psykologer har ofte ikke venteliste fordi det er vanskelig å administrere den utenfor et system. Finnes det ikke et DPS eller psykiatrisk poliklinikk der hvor du bor?

Når det gjelder din samtale med fastlege, så kan jeg lure på om du har vært helt åpen med ham, og fortalt hvor vanskelig du har det.. Det er ikke alltid lett når man utad er vellykket. Dersom du ikke allerede har gjort det, fortelle ham at du funderer/har fundert på å ta ditt eget liv. Selvmordstanker/planer er svært alvorlig og vurderes også som sådan innen helsevesenet. De utløser altså andre rettigheter.

Når det gjelder dine barn; Hvordan tror du at de har blitt så fantastiske? Jo, fordi de har gode foreldre. Bare det at du er bekymret for dem og deres forhold til deg, viser at du har gode egenskaper som far. De fortjener akkurat DEG! Alle barn er veldig opptatte av sine foreldre, og å forsvinne fra dem er det verste du skulle kunne gjøre mot dem. Om 3 måneder, 1 eller 5 år frem i tid har du det kanskje bra igjen. Vil du gå glipp av det?

Jeg håper virkelig det ordner seg for deg! Lykke til!