NHD

[Gjest iiiiickke nick i dag]

Hørt om dette før?

Jeg føler en intens uro og kløe inni meg. Dette fører til at jeg *må* "utligne" ved å spenne musklene så mye jeg klarer -maximalt. Føler også for å grine, når det skjer. Jeg strammer musklene i leggene, rompa, magen, armer, kjeven, nakke, skuldre---overalt! Jeg strammer meg slik gjennom hele dagen, x antall ganger.

Har alltid vært litt "anspent anlagt", men dette har jeg aldri opplevd før.

Sliter psykisk, er nervøs og sliten. Fikk dette problemet etter en behandlingstime.

Kan du si noe om dette er en vanlig opplevelse av angst? Lurer på om jeg kan ha angst-rett og slett..

Har lest litt om angst på internett nå, men kjenner meg ikke igjen i det som skal være "kjennetegn" på angst. Dette er så ubehagelig at jeg blir veldig fortvilet. Skulle ønske jeg kunne forstå hva som skjer med meg... selv om det sikkert går over av seg selv.

[bugge -jenta]

En ting har jeg lært i løpet av mitt liv, og det er at hva som er kjennertegn på angst er et stort og vanskelig kapitell. Noe er mer typisk enn andre ting, men angst tar uendeling mange former og veier.

Jeg har ingen problemer med å relatere det du skriver til mulige angstsymptomer. Du skriver du får lyst til å gråte. Angst er svært ofte dypt konfliktstoff inne i oss. Det er også sterkt knyttet til kroppen vår og kroppslige reaksjoner.

Å lese om den "typiske" angsten, gir bare et vagt pekepinn på alt det som angst er i ulike menneskers liv.

vennlig hilsen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan ikke si sikkert hva dette er.

Siden det kom etter en behandlingstime, bør du kunne ta det opp med behandleren din.

Hva skjer, eller hva tror du kommer til å skje om du ikke utfører disse øvelsene?

[Gjest iikcke nick i dag..]

Jeg kan ikke si sikkert hva dette er.

Siden det kom etter en behandlingstime, bør du kunne ta det opp med behandleren din.

Hva skjer, eller hva tror du kommer til å skje om du ikke utfører disse øvelsene?

Det er ikke øvelser! Jeg strammer en hel haug med muskler uten at jeg vil det selv! Hadde jeg kunnet velge hadde jeg sluttet for lengst! Da hadde jeg ikke hatt dette latterlige probl...

Tror jeg er for flau for å snakke om dette med psykologen.

Men tusen takk for svar!!

[bugge -jenta]

Det er ikke øvelser! Jeg strammer en hel haug med muskler uten at jeg vil det selv! Hadde jeg kunnet velge hadde jeg sluttet for lengst! Da hadde jeg ikke hatt dette latterlige probl...

Tror jeg er for flau for å snakke om dette med psykologen.

Men tusen takk for svar!!

I mine tidligste år med angst og panikkangst, tidlig tenår, kunne jeg i verste fall få kramper hvor hele kroppen ristet. Det kunne for utenforstående ligne ganske så mye på et epilepsianfall. Jeg hadde ikke kontroll, og etterpå verket jeg i muskler jeg knapt ante jeg hadde, og som ikke normalt var særlig i bruk. Jeg får ennå kramper i bena enkelte ganger hvis jeg får veldig sterk angst, de rister.

For å avspenne, kan man prøve nettopp å spenne hardt, for så å slippe, spenne hardt, slippe, gjentatte ganger.

[Gjest iiiickke nick i dag]

I mine tidligste år med angst og panikkangst, tidlig tenår, kunne jeg i verste fall få kramper hvor hele kroppen ristet. Det kunne for utenforstående ligne ganske så mye på et epilepsianfall. Jeg hadde ikke kontroll, og etterpå verket jeg i muskler jeg knapt ante jeg hadde, og som ikke normalt var særlig i bruk. Jeg får ennå kramper i bena enkelte ganger hvis jeg får veldig sterk angst, de rister.

For å avspenne, kan man prøve nettopp å spenne hardt, for så å slippe, spenne hardt, slippe, gjentatte ganger.

Tusen tusen takk for svarene!

Det var veldig greit å lese det du hadde skrevet. NHD kunne ikke hjelpe meg å forstå noe av det, så det var kjempe fint at du tok deg tid til å svare meg på dette! Takk skal du ha.

Jeg tror jeg innfinner meg med at dette er nok angst. Bestemmer meg for å tro det.

Synes heldigvis at det begynner å gi seg nå. Går lengre og lengre tid mellom hver gang nå. Er veldig glad og lettet for det.

Synes det er lettere og akseptere og "tåle" tilstanden dersom jeg vet et ord for det. Nå vet jeg at det er mest sannsynlig angst, takket være deg.

[ulva]

Tusen tusen takk for svarene!

Det var veldig greit å lese det du hadde skrevet. NHD kunne ikke hjelpe meg å forstå noe av det, så det var kjempe fint at du tok deg tid til å svare meg på dette! Takk skal du ha.

Jeg tror jeg innfinner meg med at dette er nok angst. Bestemmer meg for å tro det.

Synes heldigvis at det begynner å gi seg nå. Går lengre og lengre tid mellom hver gang nå. Er veldig glad og lettet for det.

Synes det er lettere og akseptere og "tåle" tilstanden dersom jeg vet et ord for det. Nå vet jeg at det er mest sannsynlig angst, takket være deg.

Tja, jeg ville ikke tro det skyldtes angst. Det finnes noe som kalles "restless legs syndrom", og jeg forestiller meg at det er noe av det samme, men bare gjelder hele kroppen. Ved denne tilstanden kribler og klør det i bena slik at man ikke kan sitte stille, men må trampe og spenne muskelene for å lindre ubehaget. Slik tilstand opplevde jeg å ha i hele kroppen i tenårene. Det er slik jeg har skjønt det et nevrologisk problem som man ikke skjønner stort av. Kanksje er det angst? Tror ikke det, jeg da.

[bugge -jenta]

Tja, jeg ville ikke tro det skyldtes angst. Det finnes noe som kalles "restless legs syndrom", og jeg forestiller meg at det er noe av det samme, men bare gjelder hele kroppen. Ved denne tilstanden kribler og klør det i bena slik at man ikke kan sitte stille, men må trampe og spenne muskelene for å lindre ubehaget. Slik tilstand opplevde jeg å ha i hele kroppen i tenårene. Det er slik jeg har skjønt det et nevrologisk problem som man ikke skjønner stort av. Kanksje er det angst? Tror ikke det, jeg da.

Hvis det kommer i hele kroppen, og rett etter en terapitime slik som her kan det være et angstsymptom, tror jeg. Selvfølgelig vet jeg ikke sikkert om det er det som er tilfelle her, men det er en teori/hypotese.

[bugge -jenta]

Tusen tusen takk for svarene!

Det var veldig greit å lese det du hadde skrevet. NHD kunne ikke hjelpe meg å forstå noe av det, så det var kjempe fint at du tok deg tid til å svare meg på dette! Takk skal du ha.

Jeg tror jeg innfinner meg med at dette er nok angst. Bestemmer meg for å tro det.

Synes heldigvis at det begynner å gi seg nå. Går lengre og lengre tid mellom hver gang nå. Er veldig glad og lettet for det.

Synes det er lettere og akseptere og "tåle" tilstanden dersom jeg vet et ord for det. Nå vet jeg at det er mest sannsynlig angst, takket være deg.

Alt man skriver her blir selvfølgelig teorier, og jeg kan ikke være sikker på at mitt svar er rett eller gir den hele og fulle sannhet, men det som kan hjelpe mot ulike muskelkramper, rastløse føtter, kramper, depresjon, er magnesiumtilskudd. Mangel på magnesium kan i hvertfall føre til slike tilstander, og i perioder går jeg på magnesium, etter min psykiaters anbefalelse. Et lite tips du kunne prøve. Jeg tar rundt 500 mg daglig for en periode.

Det finnes også program som din psylolog sikkert kan gi deg/få tak , hvor man lærer avspenning. Min psykiater lånte meg en kassett med et slikt program jeg kunne gjøre for avspenning. En stemme forteller deg på en rolig måte hva du skal gjøre og hjelper deg til gradvis å avspenne hele kroppen. Jo mer man bruker det, jo mer virkningsfullt ble det. Selv om jeg må innrømme at i utganspunktet bydde det meg litt imot hele greia. Syntes ikke helt det var "meg":o)

Personlig ville jeg snakket med min psykolog om dette, og gått tilbake til den timen og sett på hva dere tok opp da. Muligens pirket du bort i åpenbart konfliktstoff, eller kanskje stoff som er på et dypere plan for deg ennå.

Vh