Når barn brukes til å fylle foreldres behov

[Gjest PandaMiranda]

Vil bare dele en artikkel med de som er interessert i dette temaet.

Det har vært mye fokus på ulike former for overgrep overfor barn, som seksuelle overgrep og vold, men noe som ikke har vært like mye oppe går på dette med selvopptatte foreldre som vil presse barnet inn i en rolle som passer dem. Dette er også skadelig for barnets selvbilde og identitet.

En veldig interessant artikkel, synes jeg.

http://www.helsenytt.no/artikler/foreldres_behov.htm

[Blenda1365380899]

Hei PandaMiranda.

Den artikkelen passet akkurat på meg da jeg var barn. Det var flott å se det på trykk, probemer jeg selv har hatt i forhold til faktisk begge mine foreldre.

Jeg måtte dekke deres behov. Jeg som var ung og sprek (som de sa) og måtte hjelpe de psyke. Stakkars dem!

Jeg er forbannet for det i dag (ikke bitter) fordi jeg føler at jeg har hjerne og hjerte på rette staden. Og får ikke brukt mine kunnskaper og ferdigheter i praksis.

Har du hatt det slik også?

[Gjest PandaMiranda]

Hei PandaMiranda.

Den artikkelen passet akkurat på meg da jeg var barn. Det var flott å se det på trykk, probemer jeg selv har hatt i forhold til faktisk begge mine foreldre.

Jeg måtte dekke deres behov. Jeg som var ung og sprek (som de sa) og måtte hjelpe de psyke. Stakkars dem!

Jeg er forbannet for det i dag (ikke bitter) fordi jeg føler at jeg har hjerne og hjerte på rette staden. Og får ikke brukt mine kunnskaper og ferdigheter i praksis.

Har du hatt det slik også?

Hyggelig at du likte artikkelen! Jeg følte den traff meg veldig - tror jeg kommer til å lese den flere ganger etter hvert.

Ja, jeg kjente meg igjen - og føler som det ble sagt der, at dette temaet har det ikke vært snakket for mye om. Det at det ikke er rom for barnet slik det er, fordi det ikke passer inn i foreldrenes "prosjekt", virker veldig undertrykkende på selvbildet og identiteten.

Du skriver at foreldrene dine sa du var ung og sprek og måtte passe på dem. Moren min har kanskje vært annerledes enn dine foreldre - hun har ikke direkte bedt meg være sterk for henne, men har brukt meg som søppelkasse.

Fasaden har vært det eneste av betydning for henne, hun har aldri brydd seg om hvordan jeg har det, eller hvem jeg egentlig er, eller hva jeg vil bli, eller om noe er bra for meg. Hun har bare vært opptatt av at jeg skal fylle en slags rolle hun har konstruert for meg. Hun er følelsesmessig inkompetent, og har dermed heller ikke klart å lære meg noe om følelser. Det har jeg måttet bruke mange år på å finne ut av i voksen alder, gjennom terapi bl.a.

Det var aldri lov for meg å vise følelser. Det eneste som var ok, var at jeg smilte. Men bak det smilet var en forskremt jentunge som var livredd for ikke å gjøre alle til lags... Selv kunne hun skjelle og smelle og si de forferdeligste ting. Så reglene var vidt forskjellige der i gården!

I tillegg har hun holdt tilbake viktig informasjon om familiemedlemmer, bare for å bevare en slags plettfri fasade. Men huff, så mye rart som ligger skjult i mørket bak en sånn tom kulisse...

Må nok innrømme at jeg har slitt med en del bitterhet. Og litt sitter vel fortsatt igjen. Men jeg ser langt lysere på livet idag enn jeg gjorde for 10-15 år siden.

[bibben]

Hyggelig at du likte artikkelen! Jeg følte den traff meg veldig - tror jeg kommer til å lese den flere ganger etter hvert.

Ja, jeg kjente meg igjen - og føler som det ble sagt der, at dette temaet har det ikke vært snakket for mye om. Det at det ikke er rom for barnet slik det er, fordi det ikke passer inn i foreldrenes "prosjekt", virker veldig undertrykkende på selvbildet og identiteten.

Du skriver at foreldrene dine sa du var ung og sprek og måtte passe på dem. Moren min har kanskje vært annerledes enn dine foreldre - hun har ikke direkte bedt meg være sterk for henne, men har brukt meg som søppelkasse.

Fasaden har vært det eneste av betydning for henne, hun har aldri brydd seg om hvordan jeg har det, eller hvem jeg egentlig er, eller hva jeg vil bli, eller om noe er bra for meg. Hun har bare vært opptatt av at jeg skal fylle en slags rolle hun har konstruert for meg. Hun er følelsesmessig inkompetent, og har dermed heller ikke klart å lære meg noe om følelser. Det har jeg måttet bruke mange år på å finne ut av i voksen alder, gjennom terapi bl.a.

Det var aldri lov for meg å vise følelser. Det eneste som var ok, var at jeg smilte. Men bak det smilet var en forskremt jentunge som var livredd for ikke å gjøre alle til lags... Selv kunne hun skjelle og smelle og si de forferdeligste ting. Så reglene var vidt forskjellige der i gården!

I tillegg har hun holdt tilbake viktig informasjon om familiemedlemmer, bare for å bevare en slags plettfri fasade. Men huff, så mye rart som ligger skjult i mørket bak en sånn tom kulisse...

Må nok innrømme at jeg har slitt med en del bitterhet. Og litt sitter vel fortsatt igjen. Men jeg ser langt lysere på livet idag enn jeg gjorde for 10-15 år siden.

Hei, og takk for interessant artikkel og fint innlegg.

Artikkelen har jeg printet ut, og skal ta den med til behandler.

Mange viktige momenter samlet på ett brett!

Thanks

[Gjest PandaMiranda]

Hei, og takk for interessant artikkel og fint innlegg.

Artikkelen har jeg printet ut, og skal ta den med til behandler.

Mange viktige momenter samlet på ett brett!

Thanks

Hyggelig at du syntes det! ;-)

Virker som en klok mann, han Jarl Jørstad.

[bibben]

Hyggelig at du syntes det! ;-)

Virker som en klok mann, han Jarl Jørstad.

Helt enig!

Har akkurat funnet en bok han har skrevet i bokhyllen: "Sånn er livet - sånn er du og jeg".

Inspirert av artikkelen du la ut, kaster jeg meg over boken nå!

Forøvrig har jeg gitt artikkelen til tre andre mennesker jeg kjenner i dag, alle er knyttet til det psykiske helsevesen.

Det gjelder å la viktig stoff som dette få ben å gå på!

Igjen, takk for bidraget ditt!

Jeg ønsker deg en riktig god kveld!

[Gjest PandaMiranda]

Helt enig!

Har akkurat funnet en bok han har skrevet i bokhyllen: "Sånn er livet - sånn er du og jeg".

Inspirert av artikkelen du la ut, kaster jeg meg over boken nå!

Forøvrig har jeg gitt artikkelen til tre andre mennesker jeg kjenner i dag, alle er knyttet til det psykiske helsevesen.

Det gjelder å la viktig stoff som dette få ben å gå på!

Igjen, takk for bidraget ditt!

Jeg ønsker deg en riktig god kveld!

En fin kveld til deg også!

Hyggelig at du ble så inspirert. Det er nå i alle fall godt at det temaet tas opp.

:-)