Egenhnvisning -- hvem leser den?

[Gjest egenhenviser]

Jeg skal sende rundt egenhenvisning til noen psykologer i en større by. Jeg ønsker å si så mye som mulig om mine egene tanker om viktige konflikter tidlig i livet, men dette dreier seg om tabubelagte ting det er svært vanskelig å snakke om. Jeg ville derfor få en ekkel følelse om jeg visste at en rekke psykologer (og kanskje også deres sekretærer for alt jeg vet) har lest dette. På den ene side ønsker jeg jo å opplyse om denne konflikten, da den er helt sentral, på den andre side vil jeg ikke at en rekke personer jeg ikke en gang kommer til å møte skal vite dette om meg. Lurer på om jeg skal løse dette ved å skrive at jeg har en god idé om hva som er den kanskje mest sentrale konflikten, men at jeg ikke ønsker å opplyse om den allerede i henvisningsbrevet. Noen som har noen tanker om dette? Lurer også på hvor lange(/korte) slike henvisningsbrev bør være, og om det er noen faste ting som bør være med.