Noen gode råd?

[frk.s]

Hei!

Ung, deppa dame prøver å sorter alle de rare tankene. Nå har jeg innsett at jeg har et enormt stort behov for "å bli sett"!

Alle rundt meg sier jeg må være god med meg selv og ta vare på meg selv, men det gir meg ingenting (feks å legge meg i badekaret med et glass rødvin), om jeg ikke forteller det til noen andre etterpå..

Er det noen som kjenner seg igjen? Noen som har gode råd??

[Gjest spørreren]

Er ikke dette en del av det normale XX-syndromet?

[frk.s]

Er ikke dette en del av det normale XX-syndromet?

..smiler..Det er meget mulig!

Noen andre som har erfaringer/vet mer om dette?

[Gjest svaksterk]

Hei:-)

Jeg kjenner meg igjen. For meg handler det å være god mot meg selv, at jeg tar meg selv og mine følelser på alvor.

Hvis jeg har tanke og følelseskaos, så vil det å være god mot meg selv feks være å lytte til de følelsene jeg har rundt en situasjon. Feks hvis jeg blir lei meg fordi jeg føler noen har sagt noe, så ville jeg kanskje velge å ignorere det og ikke ta det opp, mens følelsene mine skriker etter å bli tatt på alvor. For meg er det dette som handler om å være god med meg selv, ikke de fysiske tingene jeg gjør. Dersom følelsene mine får det bedre ved å ta et bad, så gjør jeg det, men ikke fordi noen sier at det er det man skal gjøre for å være god med seg selv:-)

Vet ikke om dette ble forståelig?

[Gjest LucySky]

..smiler..Det er meget mulig!

Noen andre som har erfaringer/vet mer om dette?

Er det slik at du egentlig er INGEN når du er aleine? At situasjoner bare blir reelle om en annen enn deg (som jo er INGEN) ser det?

Jeg er sånn sjøl, eller har i alle fall vært sånn. Kan ha noe å gjøre med at du nok ble sett som barn, men ikke som den du egentlig følte at du var. At du har vokst opp med følelsen av at du måtte være en annen enn deg sjøl for å bli elsket.

Om du har en slik "skjult" personlighet, føler du deg vel helt borte vekk når ingen er der og du ikke må "spille".

Dette er sånn jeg er. Kanskje du ikke er sånn i det hele tatt.