Hvorfor blir jeg så lei meg....

[Gjest upanddown]

Jeg aner ikke hvor det kommer fra eller årsaken til det, men noen dager blir jeg så utrolig fortvilet og lei meg, helt uten grunn. Det har vart en stund og kommer og går uten mål og mening. Det varer stort sett bare 1 dag, neste dag kan jeg være som et normalt menneske igjen, og undre meg hvorfor jeg satt inne kvelden før og stirret i veggen av fortvilse. Det gjør meg veldig redd fordi jeg er redd det skal komme oftere og sterkere i framtiden. Har nettopp avsluttet et forhold, men jeg tror ikke det har noe med dette å gjøre. Jeg var preget av dette da også, men i langt mindre grad. På dager når jeg er langt nede, orker jeg ikke å spise eller gjøre noe som helst. Er tiltaksløs og slapp. I dag er en slik dag..Etter jeg kom fra jobb så var det som hele verden raste uten grunn. Selvtilliten er borte, alle problemer er blitt tidoblet og jeg ser ingen håp i det hele tatt. I morgen kan alt være endret, og enda en gang kan jeg forundre meg over hvor "håpløs" jeg var kvelden før. Skulle ønske disse dagene snart slapp taket...

[she_lucky]

hei du..først lurte jeg på hvor gammel du er? det du går gjennom er helt normalt og det er nok en liten depresjon.. følelsene du beskriver er noe jeg kjenner meg godt igjen i...snakk med noen om det så skal du se at det med tiden går over på et vis...svar gjerne..har vært der du er;)

[Gjest upanddown]

hei du..først lurte jeg på hvor gammel du er? det du går gjennom er helt normalt og det er nok en liten depresjon.. følelsene du beskriver er noe jeg kjenner meg godt igjen i...snakk med noen om det så skal du se at det med tiden går over på et vis...svar gjerne..har vært der du er;)

Hei og takk for svar. Jeg nærmer meg 30 år og kanskje det ligger noe der..føler meg litt "lost"..ingen kjæreste, ingen egen familie. Føler egentlig ikke at jeg har kommet noen vei..Føler at jeg har tatt steget tilbake til "start", brukt masse krefter i et forhold som tok slutt uten at jeg sitter igjen med noe.

[she_lucky]

Hei og takk for svar. Jeg nærmer meg 30 år og kanskje det ligger noe der..føler meg litt "lost"..ingen kjæreste, ingen egen familie. Føler egentlig ikke at jeg har kommet noen vei..Føler at jeg har tatt steget tilbake til "start", brukt masse krefter i et forhold som tok slutt uten at jeg sitter igjen med noe.

kjenner meg så alfor godt igjen i det...er 27 selv og sitter med samme følelsen når det gjelder relasjoner...