Om deprimerte mødre og deres barn

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fra forskning.no

http://www.forskning.no/Artikler/2006/mars/1143206349.48

[Gjest caputt]

Gjør vondt i hjertet å lese sånt. Får bekreftet angsten for å ha skadet barnet mitt. Var deprimert i svangerskap + to første år.

Hva anbefaller du i forhold til evnt. nytt svangerskap da?

Skal nå stå på Cipralex og Lamictal /Topimax fremover.

Tør man ta sjansen på et nytt svangerskap???

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Gjør vondt i hjertet å lese sånt. Får bekreftet angsten for å ha skadet barnet mitt. Var deprimert i svangerskap + to første år.

Hva anbefaller du i forhold til evnt. nytt svangerskap da?

Skal nå stå på Cipralex og Lamictal /Topimax fremover.

Tør man ta sjansen på et nytt svangerskap???

Jeg kan ikke gi noen konkrete behandlingsråd. Jeg kan bare anbefale at dersom du er deprimert, bør du søke best mulig hjelp før og i et evt nytt svangerskap. Om dette er psykoterapi, medisiner, trim, eller kombinasjoner av dette, kan legen/psykiateren/psykologen din hjelpe deg med.

[¤ Skara ¤]

Gjelder dette fedre også???

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Gjelder dette fedre også???

Sannsynligvis ikke. I hvert fall ikke i samme grad.

[¤ Skara ¤]

Sannsynligvis ikke. I hvert fall ikke i samme grad.

ok takk for svar!

[Gjest KariKruskakli]

Sannsynligvis ikke. I hvert fall ikke i samme grad.

Det har jeg vanskelig for å tro på.

Det har vel bare ikke blitt forsket på.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det har jeg vanskelig for å tro på.

Det har vel bare ikke blitt forsket på.

Tror du svangerskap og amming er så uviktig at at mors og fars psykiske helse i denne tiden er like viktig/ uviktig?

[Gjest KariKruskakli]

Tror du svangerskap og amming er så uviktig at at mors og fars psykiske helse i denne tiden er like viktig/ uviktig?

Nei, det har du sikkert rett i.

Men utover det, så skulle man tro at om det var samme sak.

[Gjest bry]

Sannsynligvis ikke. I hvert fall ikke i samme grad.

Så da burde ikke deprimerte jenter få barn da.....????

Vi vil jo ha et problemfritt samfunn helst....

[Gjest KariKruskakli]

Så da burde ikke deprimerte jenter få barn da.....????

Vi vil jo ha et problemfritt samfunn helst....

Det er ikke så vanskelig å tenke seg at at barn har det best med psykisk friske foreldre. Jeg er ganske sikker på at det må gjelde både fedre og mødre, uten at jeg har noen erfaringer selv.

Men de fleste jenter opplever vel at hormonene herjer litt undersvangerskapet.

Det er vel ikke det som menes med depresjon,antar jeg.

[Gjest bry]

Det er ikke så vanskelig å tenke seg at at barn har det best med psykisk friske foreldre. Jeg er ganske sikker på at det må gjelde både fedre og mødre, uten at jeg har noen erfaringer selv.

Men de fleste jenter opplever vel at hormonene herjer litt undersvangerskapet.

Det er vel ikke det som menes med depresjon,antar jeg.

Hva definerer en psykisk frisk person?

Ja,kanskje bare de "psykisk friske" bør få barn,så får vi et perfekt samfunn.

Men da blir det jo mange arbeidsledige,hvis alle er psykisk friske.

[Gjest KariKruskakli]

Hva definerer en psykisk frisk person?

Ja,kanskje bare de "psykisk friske" bør få barn,så får vi et perfekt samfunn.

Men da blir det jo mange arbeidsledige,hvis alle er psykisk friske.

Tja, si det?

Jeg tenkter først og fremst på det og ha det bra med seg selv.

Om man sliter meg seg selv, har man vanskeligere for å gi til andre.

Men man er kanskje ikke nødvendigvis psykisk frisk om man har det bra med seg selv heller:)?

Spørsmålet ditt var for vanskelig for meg. Jeg melder pass:)

[Gjest bry]

Tja, si det?

Jeg tenkter først og fremst på det og ha det bra med seg selv.

Om man sliter meg seg selv, har man vanskeligere for å gi til andre.

Men man er kanskje ikke nødvendigvis psykisk frisk om man har det bra med seg selv heller:)?

Spørsmålet ditt var for vanskelig for meg. Jeg melder pass:)

Jepp!

Det var poenget mitt også,hvem kan vel svare på et sånt spørsmål....

Ingen er perfekte i denne verden,vi er mennesker med feil,skrupler og ulike problemer.

Hvis man vil skape perfeksjonisme...vel...det er langt igjen før jorden blir perfekt,da må man nok emigrere til en annen planet...=)

Vi er mennesker,mennesker er ikke perfekte!

[Gjest Liza i London]

Jepp!

Det var poenget mitt også,hvem kan vel svare på et sånt spørsmål....

Ingen er perfekte i denne verden,vi er mennesker med feil,skrupler og ulike problemer.

Hvis man vil skape perfeksjonisme...vel...det er langt igjen før jorden blir perfekt,da må man nok emigrere til en annen planet...=)

Vi er mennesker,mennesker er ikke perfekte!

Hvis man ser paa DSM-lV R...hvem er da "friske"?

Jeg kjenner faktisk ingen,blant helt oppegaaende venner og familie (meg selv inkludert) som ikke passer i en eller annen kategori......

men,selvsagt,sporsmaalet er jo hvorvidt det influerer i utstrakt grad paa dagliglivet.

Saa lenge vi er istand til aa elske,leke og arbeide,saa maa vi vel kunne anse oss som rimelig friske,selv om vi oppfyller alle (mange) kriterier.

Jeg fikk engang verdens rareste kompliment av en kollega:" Dine shcizoide trekk er nyyyydelig holdt i sjakk av dine narssicistiske"

Og dette var i en romantisk setting....

[Gjest nkkj]

Jepp!

Det var poenget mitt også,hvem kan vel svare på et sånt spørsmål....

Ingen er perfekte i denne verden,vi er mennesker med feil,skrupler og ulike problemer.

Hvis man vil skape perfeksjonisme...vel...det er langt igjen før jorden blir perfekt,da må man nok emigrere til en annen planet...=)

Vi er mennesker,mennesker er ikke perfekte!

det fins behandling mot depresjon og er en midt i en alvorlig depresjon burde en satse på å bli bedre før en setter barn til verden.

Det betyr da ikke at personer med depresjoner aldri i verden burde få unger og burde blitt tvangssterilisert liksom. Mamma var manisk depressiv, men oppsøkte hjelp med engang hun ble dårlig ved å få en ny episode. Ble da lagt inn en periode til hun ble bedre med forandring i meds etc. og derfor opplevde ikke jeg noen problemer eller vansker selv om hun hadde alvorlige depresjoner.

Men før hun ble lagt inn, da jeg 11 år gammel og så henne sitte katatonisk i stolen, stirre tomt ut i luften var veldig vondt, og hadde jeg levd med det over lengre tid ville jeg nok hatt det kjempevanskelig. Takk for at enkelte tar ansvar og tar imot hjelp og at mamma var en av dem.

Min far er omvendt, han er også deprimert, men ikke bipolar slik som mamma. Men prater gjerne om å ta sitt eget liv til meg og slik, ikke bra for barn det vel. Selv om jeg er voksen syns jeg det er hardt å ha en deprimert far.

[gunter]

Jepp!

Det var poenget mitt også,hvem kan vel svare på et sånt spørsmål....

Ingen er perfekte i denne verden,vi er mennesker med feil,skrupler og ulike problemer.

Hvis man vil skape perfeksjonisme...vel...det er langt igjen før jorden blir perfekt,da må man nok emigrere til en annen planet...=)

Vi er mennesker,mennesker er ikke perfekte!

Dette innlegget dreide seg jo om en undersøkelse/forskning som viste at mange barn blir skadet av å ha en deprimert mamma.

Vet ikke hvilke faktorer som her spiller inn mest. Min mor var/er deprimert, og jeg sliter med dette også.Kanskje vil mine barn, barnebarn, oldebarn også slite hvis jeg ikke makter å bryte denne sirkelen?

Det som jeg tror "skadet" meg mest var nok ensomhetsfølelsen. Ingen laget mat,jeg spiste gamle brødskorper alene i perioder.Maste jeg for mye så fikk jeg trusler om selvmord. Ble låst inne fordi hun måtte ha kontroll over meg. Mor har aldri søkt hjelp, nekter den dag i dag og det sliter veldig.

Jeg tror ikke at to mennesker er like. Kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har gjort sånne ting mot mine barn som min mor gjorde mot meg. Jeg har lært av dette, men selvsagt har jeg gjort andre ting som kanskje burde vært ugjort. Men jeg har skaffet meg hjelp og fortalt barna mine at det er ikke deres feil, deres ansvar. Jeg har noen som tar vare på dem når ting går som verst.

Prøver å spille skuespill idet lengste, være blid og hjelpsom. Men når depresjon og angsten tar over styringen nytter ikke dette. Da er det viktig å innse at man trenger hjelp.

Og den store samvittigheten gnager. Jeg vet jeg kunne vært en mye bedre mor, vet jeg skulle stillt opp mye mere for dem. Tror alle deprimerte gjør så godt de kan, men det er viktig å snakke ut med barna slik at de kan forstå litt bedre.

Ta skylden bort i fra deres skuldre, vær åpen slik at de har ord på det som er galt. Da tror jeg det blir lettere for dem å søke hjelp/snakke åpent til andre om sin "kjære", deprimerte mamma Og min tanke er at dette kanskje kan virke forebyggende for mine barn når det gjelder å blir psykisk syk.

[Gjest bry]

Hvis man ser paa DSM-lV R...hvem er da "friske"?

Jeg kjenner faktisk ingen,blant helt oppegaaende venner og familie (meg selv inkludert) som ikke passer i en eller annen kategori......

men,selvsagt,sporsmaalet er jo hvorvidt det influerer i utstrakt grad paa dagliglivet.

Saa lenge vi er istand til aa elske,leke og arbeide,saa maa vi vel kunne anse oss som rimelig friske,selv om vi oppfyller alle (mange) kriterier.

Jeg fikk engang verdens rareste kompliment av en kollega:" Dine shcizoide trekk er nyyyydelig holdt i sjakk av dine narssicistiske"

Og dette var i en romantisk setting....

Så fint å lese..=)

Ja, er det ikke godt vi er ulike,vi trenger litt nyanser i hverdagen,hvordan skulle vi ellers ha noe å dele med hverandre,lære av hverandre.

Jeg tror haller ingen er helt "friske" og perfekte,men mennesker...

[Gjest en som bryr seg]

Hva kan man gjøre hvis man har en veninne (alenemor)som er deprimert.

Hun har en datter, som tilsynelatende fungerer fint.

Bak det sterke ytre til datteren ser jeg at hun sliter.

Mor har forsøkt å få behandling, men det offentlige kan ikke tilby noe da de ikke har tid.

[Gjest bry]

det fins behandling mot depresjon og er en midt i en alvorlig depresjon burde en satse på å bli bedre før en setter barn til verden.

Det betyr da ikke at personer med depresjoner aldri i verden burde få unger og burde blitt tvangssterilisert liksom. Mamma var manisk depressiv, men oppsøkte hjelp med engang hun ble dårlig ved å få en ny episode. Ble da lagt inn en periode til hun ble bedre med forandring i meds etc. og derfor opplevde ikke jeg noen problemer eller vansker selv om hun hadde alvorlige depresjoner.

Men før hun ble lagt inn, da jeg 11 år gammel og så henne sitte katatonisk i stolen, stirre tomt ut i luften var veldig vondt, og hadde jeg levd med det over lengre tid ville jeg nok hatt det kjempevanskelig. Takk for at enkelte tar ansvar og tar imot hjelp og at mamma var en av dem.

Min far er omvendt, han er også deprimert, men ikke bipolar slik som mamma. Men prater gjerne om å ta sitt eget liv til meg og slik, ikke bra for barn det vel. Selv om jeg er voksen syns jeg det er hardt å ha en deprimert far.

Vet hva du mener,har familie rundt meg med ulike psykiske sykdommer...sier ikke det er lett å vokse opp med,å leve med,men mener."Er vi ikke på jorden for å lære noe"?

Hvis livet var "en dans på roser" hadde vi vel ikke lært noe...=)