Dårlig samvittighet ovenfor psykologen

[Gjest ooooops]

Dette blir kanskje litt teit, men uansett...

Etter timene har jeg ofte litt dårlig samvittighet for det jeg sier til han, kan være litt stygg i munnen til tider.

Vet ikke om jeg har noe grunn til det, men føler det ikke hjelper og i dag "sprakk" det på en måte og nå føler jeg meg angrende.

Tror kanskje han er litt ny og har vært misfornøyd med at det ikke skjer noe, jeg har ofte må ha tatt initiativet.

I dag sa jeg alt rett ut hvordan jeg følte og han gikk og hentet overlegen på en litt stakkarslig måte.

Der og da var det greit, jeg var litt "ustabil" og da skjedde det noe, etter hun hørte på meg så fikk jeg medisiner. (har psykotiske trekk)

Men nå når jeg er hjemme igjen, føler jeg meg skikkelig dårlig ovenfor psykologen, var jeg slem osv ? Har jeg grunn til det ???

[Gjest bry]

Tssssst...=)

Det får han tåle,det er du som er pasienten,ikke han!

[bibben]

Hvis du deler noen av de tankene du har delt med oss på neste time, vil du i alle fall eksponere at du er reflektert i forhold til dine "ustabile" faser.

Jeg tenker at det kan være et pluss for terapien å få en dialog omkring slike utbrudd/reaksjoner. Samtidig gir du psykologen et innblikk i at du er opptatt av både psykologens og ditt eget ve og vel.

Jeg tror slike ting kan danne en "felleskapsfølelse" og gi grobunn for det de kaller en terapeutisk allianse - en viktig premiss for et fruktbart resultat!

Good luck!