klemmer dere psykologen?

[Gjest skal]

Er det noen klare regler på klemming - fysisk kontakt mellom behandler og pasient da?

Det er han som tar initativet og han spør heller ikke først.

Jeg tror egentlig ikke han ville finne på å utnytte meg, men jeg har opplevd å blitt utsatt for overgrep fra en lærer og en i politiet tidligere. Personer som jeg virkelig trodde jeg kunne stole på... derfor er jeg blitt veldig skeptisk, men samtidig er jeg veldig usikker på om jeg er for hysterisk.

Høres litt rart ut synes jeg, spesiellt når han vet om bakgrunnen din. Psykologen jeg går til (og det er en dame) har bare gitt meg en klem før feriene, og vi har snakket om det etterpå.

Ville ha tatt det opp med han. Sier han at du er paranoid og overreagerer, så finito! Tenker jeg.

[Gjest Ritita]

Er det noen klare regler på klemming - fysisk kontakt mellom behandler og pasient da?

Det er han som tar initativet og han spør heller ikke først.

Jeg tror egentlig ikke han ville finne på å utnytte meg, men jeg har opplevd å blitt utsatt for overgrep fra en lærer og en i politiet tidligere. Personer som jeg virkelig trodde jeg kunne stole på... derfor er jeg blitt veldig skeptisk, men samtidig er jeg veldig usikker på om jeg er for hysterisk.

Ja det er klare regler. Fysisk kontakt skal ikke forekomme og spesielt når du har vært gjennom det du beskrev. Du skriver at han ikke spør deg en gang.

Jeg ville vært svært skeptisk, dersom jeg var deg.

[PieLill]

Er det noen klare regler på klemming - fysisk kontakt mellom behandler og pasient da?

Det er han som tar initativet og han spør heller ikke først.

Jeg tror egentlig ikke han ville finne på å utnytte meg, men jeg har opplevd å blitt utsatt for overgrep fra en lærer og en i politiet tidligere. Personer som jeg virkelig trodde jeg kunne stole på... derfor er jeg blitt veldig skeptisk, men samtidig er jeg veldig usikker på om jeg er for hysterisk.

Jeg ville ikke følt meg bekvem med en situasjon slik du beskriver den.

Jeg forstår ikke poenget med at en behandler skal holde på å definere forholdet til en pasient som nært. Et behandlingsforhold er svært tett på enkelte områder. Det er derfor desto viktigere å ha klare grenser på andre områder. Å holde på å gi klemmer er også etter mitt syn over streken.

Gi deg selv lov til å stole på dine egne grenser og instinkter, enten du reagerer sterkere enn "normalen" eller ikke. Om du ikke vil ha de klemmene, er du i din fulle rett til å sette den grensen.

[bibben]

Min mening er at man ikke bør være så rigid, det bør gå an å utvise litt skjønn.

For noen pasienter kan det være fruktbart at terapeuten gir en klem, et klapp på skulderen eller hva det måtte være. Pasientens (barndoms)erfaringer med omsorg og kjærlighet har ofte stor innvirkning på psykisk lidelse. For noen kan det være en ny erfaring at noen responderer på det når man er lei seg, ved f.eks. å gi en klem som trøst. Det kan være verdifull læring, og faktisk del av terapien.

For andre pasienter kan det være helt feil "strategi".

Å oppfatte hvilken pasient som trenger hva, tror jeg terapeuter er kvalifiserte til. Både ut fra den enkelte pasients fortid og problematikk, og ut fra å "lese" pasientens behov der og da. De er jo tross alt psykologer/psykiatere!

Jeg bare synes at man kan løse opp reglene for det terapeutiske rommet litt. Tror nå egentlig at en klem av terapeuten en gang i blant kan gjøre godt for de aller fleste, jeg da:-) Tror det kan styrke den terapeutiske alliansen.

Men du har selvsagt rett i at det finnes mange måter å utvise omsorg på, som gjennom ord. De riktige ordene på et bestemt tidspunkt kan være vel så verdifullt! Men hva med en klem i tillegg..? (Neida...)

Kloke, fine ord Hvit blomst!

Jeg er SÅ enig!

[cathlin]

Men i visse situasjoner er det klokt å la det være.

mvh

Ja, det er jeg enig i.