N.H.D: Er dette lov?

[Gjest Virkeligheten er dagen i går i dag.]

Jeg går for tiden på attføring. Jobbet mens jeg var psykisk syk, og gikk til samtalebehandling. Etter at jeg måtte flytte til en annen kant av landet så begynte jeg på attføring, og fikk samtaletimer hos en psykiatrisk sykepleier. Men saksbehandleren min hos aetat fortale meg at hun jevnlig kom til å ringe til den psykiatriske sykepleieren for å høre om jeg hadde det greit, og hvis jeg ikke hadde det så måtte attføringstiltaket mitt endres eller fjernes. Dette fører til at jeg i samtaletimene er nødt til å spille et skuespill og ikke snakke om at jeg har det ille. Har ikke psykiatriske sykepleiere taushetsplikt?

[Gjest yay82]

hun kommer ikke til å få noe info om din behandling, det er taushetsbelagt, med mindre du gir lov til å dele den.

[serenity777]

Hun kan bare si det du har gitt henne tillatelse til å si.

[Gjest snakkesalig]

Attføringen må kanskje endres til uføre vil jeg tro a-etat mener. Du bør jo snakke sant til psykologen, eller er det liten hjelp å hente der!

[MsSophie]

Jeg tror nok dette er taushetsbelagt fra behandler sin side. Men siden det er Aetat som betaler deg attføring så er de jo interessert i å vite om du er frisk nok til å "attføres til arbeidslivet". Er det lite utsikter til bedring på kort sikt så er det mest nærliggende at du for en periode, mens du er under behandling, går over på rehabilitering.

Det kan være lurt å spare attføringstiden din til du er frisk nok til å nyttegjøre deg maksimalt av dette tilbudet.

Lykke til:-)

[bibben]

Når du er på attføring, og får perioder med sykdom, kan du komme over på medisinsk rehabilitering. Ytelsen er den samme, det er i korte trekk bare en formalitet om du får trygden fra det ene eller andre stedet.

Forutsetningen for attføringen, er at man er i et aktivt opplegg for å komme tilbake til arbeidslivet (skole, praksis). For medisinsk rehabilitering er det en forutsetning at man underlegger seg en eller annen form for behandling, det være deg medisinsk, samtaleterapeutisk osv. Når du går til samtaler hos en psyk. sykerpleier, tenker jeg at det i høysete grad kvalifiserer.

Alt dette vet fastlegen, og din psyk. sykepleier kan også ta en telefon å sjekke dette opp for å gjøre deg trygg på at dette er riktig.

Kortvarige sykeperioder på under 4 uker, er ikke nødvendig for å gå ut av attføringsløpet. Men er sykeperioden på mer enn 4 uker sammenhengende, får du en sykemelding som sendes til aetat, pluss at du indikerer på meldekortet at du er syk.

Svaret er derfor: Ja, du kan være syk, selvom du er på attføring. Da går du midlertidig over på medisinsk rehabilitering.

Hva angår informasjonen mellom psyk.sykepleier og aetat, har hun/han taushetsplinkt (som andre har svart deg tidligere). Men, hvis du ønsker at sykepleieren skal snakke med aetat, kan du skrive en samtykkeerklæring på at hun/han kan gi ut opplysninger om deg som vedrører saken.

Opplysninger utover dette, skal vedkommende ikke dele med noen.

Det er derfor ingen grunn til at du skal være engstelig, eller ikke føle at du kan benytte deg fullt ut av det å ha en "sparringpartner" og god hjelper i din psy. sykepleier. Vedkommende er til for deg og ditt velbefinnende, og er ikke en forlenget alliert med aetat eller andre offentlige instanser.

Lykke til med attføringen, og god bedring!

[bugge -jenta]

Når du er på attføring, og får perioder med sykdom, kan du komme over på medisinsk rehabilitering. Ytelsen er den samme, det er i korte trekk bare en formalitet om du får trygden fra det ene eller andre stedet.

Forutsetningen for attføringen, er at man er i et aktivt opplegg for å komme tilbake til arbeidslivet (skole, praksis). For medisinsk rehabilitering er det en forutsetning at man underlegger seg en eller annen form for behandling, det være deg medisinsk, samtaleterapeutisk osv. Når du går til samtaler hos en psyk. sykerpleier, tenker jeg at det i høysete grad kvalifiserer.

Alt dette vet fastlegen, og din psyk. sykepleier kan også ta en telefon å sjekke dette opp for å gjøre deg trygg på at dette er riktig.

Kortvarige sykeperioder på under 4 uker, er ikke nødvendig for å gå ut av attføringsløpet. Men er sykeperioden på mer enn 4 uker sammenhengende, får du en sykemelding som sendes til aetat, pluss at du indikerer på meldekortet at du er syk.

Svaret er derfor: Ja, du kan være syk, selvom du er på attføring. Da går du midlertidig over på medisinsk rehabilitering.

Hva angår informasjonen mellom psyk.sykepleier og aetat, har hun/han taushetsplinkt (som andre har svart deg tidligere). Men, hvis du ønsker at sykepleieren skal snakke med aetat, kan du skrive en samtykkeerklæring på at hun/han kan gi ut opplysninger om deg som vedrører saken.

Opplysninger utover dette, skal vedkommende ikke dele med noen.

Det er derfor ingen grunn til at du skal være engstelig, eller ikke føle at du kan benytte deg fullt ut av det å ha en "sparringpartner" og god hjelper i din psy. sykepleier. Vedkommende er til for deg og ditt velbefinnende, og er ikke en forlenget alliert med aetat eller andre offentlige instanser.

Lykke til med attføringen, og god bedring!

Jeg har akkurat gått over de "magiske" fire ukene, og må si at det har vært et slit å bli sykemeldt. Ikke mye tid til å komme seg, når systemet sysselsetter meg med å finne ut av mange ting, skrive søknader, få tak i erklæringer, sende permisjonssøknader osv. Jeg ble sykemeldt fordi jeg trengte hvile og å bli skjermet for stress. Jaja. Nå venter jeg på å få godkjent rehabiliteringen, så dette med det økonomiske blir i dette systemet raskt en hodepine når du har så kort tid på deg. Det finnes ingen trygghet, og den kunne jeg trengt her og nå.

Tenker på de som ikke er så heldige som meg, og ikke har en mann som er i full jobb.

[bibben]

Jeg har akkurat gått over de "magiske" fire ukene, og må si at det har vært et slit å bli sykemeldt. Ikke mye tid til å komme seg, når systemet sysselsetter meg med å finne ut av mange ting, skrive søknader, få tak i erklæringer, sende permisjonssøknader osv. Jeg ble sykemeldt fordi jeg trengte hvile og å bli skjermet for stress. Jaja. Nå venter jeg på å få godkjent rehabiliteringen, så dette med det økonomiske blir i dette systemet raskt en hodepine når du har så kort tid på deg. Det finnes ingen trygghet, og den kunne jeg trengt her og nå.

Tenker på de som ikke er så heldige som meg, og ikke har en mann som er i full jobb.

Hei Bugge!

Leit å høre at du må baske så med formalitetene når det du trenger nå er HVILE!

Jeg håper brikkene faller på plass, og at du kan få "trekk benene opp", og bare være deg en stund fremover.

Selv står jeg midt i en tilsvarende prosess. Jeg er blitt så dårlig at jeg ikke lenger klarer å henge med i svingene. Det er selvsagt en belastning for selvfølelsen. I tillegg kommer alt det nye, det praktiske, det formelle.

Jeg har vært innlagt på et akuttsted i 14 dgr. Der har jeg fått en sosionomkontakt som hjelper meg med paragrafene og bestemmelsene, samt kontakten med etatene.

Nå skal jeg sannsynligvis legges inn et annet sted, og må da sykmeldes på ordentlig, og således komme med over på med.rehab.

Ja, det er som du sier mange tråder å holde styr på, og man kan lett føle seg litt alene.

Selv blir jeg veldig redd for at jeg ikke skal klare meg praktisk og økonomisk.

Godt er det da at det finnes et forum som DOL å dele tanker sine i, og godt er det at noen av oss har behandlere som er trofaste og ansvarlige.

Good luck og god bedring Bugge!

klem

[bugge -jenta]

Hei Bugge!

Leit å høre at du må baske så med formalitetene når det du trenger nå er HVILE!

Jeg håper brikkene faller på plass, og at du kan få "trekk benene opp", og bare være deg en stund fremover.

Selv står jeg midt i en tilsvarende prosess. Jeg er blitt så dårlig at jeg ikke lenger klarer å henge med i svingene. Det er selvsagt en belastning for selvfølelsen. I tillegg kommer alt det nye, det praktiske, det formelle.

Jeg har vært innlagt på et akuttsted i 14 dgr. Der har jeg fått en sosionomkontakt som hjelper meg med paragrafene og bestemmelsene, samt kontakten med etatene.

Nå skal jeg sannsynligvis legges inn et annet sted, og må da sykmeldes på ordentlig, og således komme med over på med.rehab.

Ja, det er som du sier mange tråder å holde styr på, og man kan lett føle seg litt alene.

Selv blir jeg veldig redd for at jeg ikke skal klare meg praktisk og økonomisk.

Godt er det da at det finnes et forum som DOL å dele tanker sine i, og godt er det at noen av oss har behandlere som er trofaste og ansvarlige.

Good luck og god bedring Bugge!

klem

Takk i like måte. Vi er i hvertfall flere i samme bås. Vi får prøve å ikke stresse med det som ikke det hjelper å stresse over, og satse på at mye ordner seg. Det gjør jo ofte det. Et fåtall av mine bekymringer blir til virkelighet, men jeg har likevel brukt all den energien på det. Og hatt "søvnløse" netter. Det står noe sånt i Bibelen som at hver dag har nok med sin egen plage. Noe i den dur. Hver dag har kanskje nok med sin egen glede også for den del. Poenget er å leve uten å trekke med seg alt av fortid og fremtid inn i hver enkelt liten dag. Det tror jeg er en god psykologisk leveregel, uansett livssyn.

Vennlig hilsen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror det er viktig at mange tar inn over seg at det å bli forsørget av det offentlige er en rettighet som krever at visse vilkår er oppfylt.

Det betyr at helsepersonell har plikt til å gi trygdevesenet korrekte opplysninger om pasientens helsetilstand. Dette er helt uavhengig av taushetsplikt og samtykke. Om du vil ha sykemelding av legen kan du ikke nekte legen å sette daignosen på sykemeldingen. Du kan heller ikke søke om uføretrygd og samtidig pålegge legen taushetsplikt.

Men,, henvendelsene fra den offentlige etaten og svaret tilbake fra helsepersonell _skal_ være skriftelig. Det skal kunne etterprøves hva det er spurt om, og hva det er svart.

[canticle]

Jeg tror det er viktig at mange tar inn over seg at det å bli forsørget av det offentlige er en rettighet som krever at visse vilkår er oppfylt.

Det betyr at helsepersonell har plikt til å gi trygdevesenet korrekte opplysninger om pasientens helsetilstand. Dette er helt uavhengig av taushetsplikt og samtykke. Om du vil ha sykemelding av legen kan du ikke nekte legen å sette daignosen på sykemeldingen. Du kan heller ikke søke om uføretrygd og samtidig pålegge legen taushetsplikt.

Men,, henvendelsene fra den offentlige etaten og svaret tilbake fra helsepersonell _skal_ være skriftelig. Det skal kunne etterprøves hva det er spurt om, og hva det er svart.

Nå såret du meg. Du vet ikke hvordan jeg har det, eller hvilken bakgrunn jeg har. Jeg jobbet mens jeg var syk. Nå er jeg så sliten at jeg ikke makter å arbeide. Siden behandleren har rapporteringsplikt så kan jeg ikke åpne meg for vedkommende.

Ikke alle er snyltere nils håvard. Samfunnet er mangefassetert.

[Gjest Jammenattedetatte]

Nå såret du meg. Du vet ikke hvordan jeg har det, eller hvilken bakgrunn jeg har. Jeg jobbet mens jeg var syk. Nå er jeg så sliten at jeg ikke makter å arbeide. Siden behandleren har rapporteringsplikt så kan jeg ikke åpne meg for vedkommende.

Ikke alle er snyltere nils håvard. Samfunnet er mangefassetert.

Hvis du må lyve til behandleren for å få ytelsene, så er du en snylter. Kan du snakke sant til behandleren og likevel få ytelsene er du ingen snylter. Er du sikker på at du ikke kan snakke sant?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå såret du meg. Du vet ikke hvordan jeg har det, eller hvilken bakgrunn jeg har. Jeg jobbet mens jeg var syk. Nå er jeg så sliten at jeg ikke makter å arbeide. Siden behandleren har rapporteringsplikt så kan jeg ikke åpne meg for vedkommende.

Ikke alle er snyltere nils håvard. Samfunnet er mangefassetert.

Behandleren skal ikke rapportere det du sier i samtalene.

Behandleren skal rapportere akkurat nok til at trygdekontoret kan avgjøre hvilke ydelser du har krav på eller ikke.

[PieLill]

Hvis du må lyve til behandleren for å få ytelsene, så er du en snylter. Kan du snakke sant til behandleren og likevel få ytelsene er du ingen snylter. Er du sikker på at du ikke kan snakke sant?

Trygdereglene virker ikke alltid slik at de som mest fortjener/behøver en ytelse er de som får den. I blant kan tåpelige formaliteter sette folk på bar bakke økonomisk.

En trygdefunksjonær som bedriver en muntlig oppfølging av behandler for å kontrollere en som mottar en ytelse, er for det første uproffesjonell. For det andre mangler vedkommende total respekt for den delen av regelverket man som forvalter av trygdesystemet skal overholde. For det tredie er det ikke usannsynlig av vedkommende er kontrollfreak og mangler en grunnleggende respekt for menneskene vedkommende er satt til å formidle økonomisk hjelp til.

Ofte kan trygdekontorene/-funksjonærene opptre på en slik måte at den som er syk opplever en stadig usikkerhet om sin økonomi. Dette kan i sin tur virke direkte sykdomsframkallende og være til stort hinder for at folk kommer seg til hektene.

Ved arbeidsledighet snakkes det mye om tap av selvfølelse og hvor stor den fysiske og psykiske belastningen er ved svekket og uforutsigbar økonomi. Det merkelige er at når folk blir fysisk og/eller psykisk syke skal det å sette dem i den samme økonomiske skrustikken få dem på beina.

mvh

[PieLill]

Det er helt på trynet at dette foregår muntlig. Hvordan skal man da vite hva vedtakene er basert på.

Krev at all kommunikasjon mellom dine behandlere og Aetat / Trygdeetat foregår skriftlig.

Kanskje ville rehabiliteringspenger være en bedre ytelse for deg? Det krever at man er under behandling og at det er utsikt til bedring.

Hva som skjer i vakumet mellom rehabiliteringspenger og attføring er ikke så lett å si.

mvh

[canticle]

Behandleren skal ikke rapportere det du sier i samtalene.

Behandleren skal rapportere akkurat nok til at trygdekontoret kan avgjøre hvilke ydelser du har krav på eller ikke.

Som svaret du kommenterte ovenfor beskrev, så er det ikke trygdekontoret men aetat som er instansen som undersøker om jeg er frisk nok til å motta attføring. Saksbehandleren fortalte at hun jevnlig kom til å ringe til behandleren min. Siden jeg arbeidet i perioden jeg gikk til fast behandlig i et annet fylke, så har jeg ikke krav på rehabiliteringspenger. Hvis jeg mister attføringen så er sosialkontoret siste instans. Hvorfor? Fordi jeg arbeidet fulltid da jeg var syk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som svaret du kommenterte ovenfor beskrev, så er det ikke trygdekontoret men aetat som er instansen som undersøker om jeg er frisk nok til å motta attføring. Saksbehandleren fortalte at hun jevnlig kom til å ringe til behandleren min. Siden jeg arbeidet i perioden jeg gikk til fast behandlig i et annet fylke, så har jeg ikke krav på rehabiliteringspenger. Hvis jeg mister attføringen så er sosialkontoret siste instans. Hvorfor? Fordi jeg arbeidet fulltid da jeg var syk.

I slike tilfeller skal behandleren ved hjelp av å gi de riktige og nødvendige opplysninger sørge for at trygdekontor/aetet gir deg de ytelser du har krav på.

Er du for syk til å arbeide, har du rett på en eller annen form for støtte.

[canticle]

I slike tilfeller skal behandleren ved hjelp av å gi de riktige og nødvendige opplysninger sørge for at trygdekontor/aetet gir deg de ytelser du har krav på.

Er du for syk til å arbeide, har du rett på en eller annen form for støtte.

Nei, jeg har ikke krav på støtte. Jeg ble fortalt av en sosionom på sykehuset jeg tidligere gikk til behandlig hos at jeg var nødt til å gå til sosialkontoret hvis jeg ikke fikk attføring. Jeg kan ikke arbeide, men samtidig kan jeg ikke få behandlig, siden jeg da vil bli fratatt attføringen. .

[Gjest lysets barn]

Nei, jeg har ikke krav på støtte. Jeg ble fortalt av en sosionom på sykehuset jeg tidligere gikk til behandlig hos at jeg var nødt til å gå til sosialkontoret hvis jeg ikke fikk attføring. Jeg kan ikke arbeide, men samtidig kan jeg ikke få behandlig, siden jeg da vil bli fratatt attføringen. .

Det er feil. Dersom du er for syk til å gå på attføring, har du krav på å få gå over på rehabiliteringspenger som forøvrig regnes ut likt som attføringspenger.

Dette er jeg oppdatert på da jeg selv skal fra attføring til rehabilitering.

[bugge -jenta]

Det er feil. Dersom du er for syk til å gå på attføring, har du krav på å få gå over på rehabiliteringspenger som forøvrig regnes ut likt som attføringspenger.

Dette er jeg oppdatert på da jeg selv skal fra attføring til rehabilitering.

Men da må du være under behandling, og det må være utsikter til bedring. Og legen din må "spå" når du er frisk igjen.

Venter selv på svar fra trygdekontoret etter en søknad om rehabilitering. Ble sykemeldt over fire uker under yrkesrettet attføring. Har du vært lenge i systemet før på rehab, kan det muligens bli vanskeligere å få gjennomslag for troen på utsikter til bedring, hvis du ikke har planer om å komme i tiltak igjen i nær fremtid.