Hvordan forklarer man det til andre? Nye bekjentskap

[Gjest vil opp av hullet]

Jeg har begynt å omgås noen nye folk på universitetet nå. Det virker som en gjeng med mentalt friske og reale mennesker, men det er vel bare et tidsspørsmål før de merker at jeg ikke er helt stabil. Problemet er at jeg i perioder blir veldig krøplete nervøs og slitsomt usikker på andre, på om jeg er akseptert og slike ting. Jeg blir famlete og flakkende, og får problemer med å samle meg selv når jeg har det sånn.

De må jo begynne å lure på hvorfor jeg gjør og sier som jeg gjør i perioder, og jeg tror ikke jeg bør begynne å skylde på migrene eller lignende. Så. Hva sier man? "Sorry, men grunnen til at jeg er litt rar i perioder er fordi jeg er oppvokst med en ustabil mor og har blitt mobbet gjennom halve grunnskolen"? Jeg vil ikke bli den som de prøver å bære over med "fordi jeg har problemer". Aller helst vil jeg jo kunne være meg selv hele tiden (altså, være den jeg er når jeg føler at jeg er noen i det hele tatt, den jeg er når jeg føler jeg har en fast kjerne og bunnen ikke går ut av meg som den ofte gjør), men det er visst et stykke tilbake dit. Vil jo helst komme litt mer inn i gruppa før jeg åpner meg om alt mulig, og uansett er det vel ikke alt man bør åpne seg om.

Må nevne at jeg for et par år siden var så godt som frisk, men at jeg falt tilbake igjen når jeg kom inn i et dårlig klassemiljø.. og nå kommer jeg meg ikke opp på et stabilt nivå igjen. Eventuell psykolog må jeg vente et år på, så frem til det må jeg prøve alene.

Råd og tips mottas med stor takk!

[firebird1365380441]

Har også lurt på dette...

Det er vanskelig å få nye bekjentskaper og vite om man skal si noe og når en eventuelt skal si det...

Har det sånn jeg også,og synes det tar på.har få venner her i byen som ikke er i psykiatrien.Jeg slipper å forklare så mye til dem.De forstår.Andre er jeg redd jeg skal skremme bort...har opplevd at folk har blitt "skremt"...

[Gjest bry]

Har vel i grunn ikke så mange råd,men vente ett år på psykolog?

Det var lenge....

Du kan ikke ha noen piller i tilfelle da,hvis det blir for gale?

Det kan du jo få av legen..=)

[Gjest psychopharmacon]

Du kan prøve med medisiner. Jeg anbefaler en lav dose Solian. Ta 25-100 mg.

Les mer om Solian (amisulprid) her:

http://www.biopsychiatry.com/amisulpride.htm

[amerikafareren]

Du tar sorgene på forskudd her;) Du sier selv at dette er reelle, oppegående mennesker og fokuser på det. Slike mennesker tåler litt av hvert. Lykke til med nye venner.

[Gjest Yellow Submarine]

med mindre du kjenner disse menneskene veldig godt så ville jeg ikke sagt noe om psykiske ting. Det kan fort føre til at du føler deg enda mere naken og at du har utlevert deg.

jeg tror at det du tror de tenker om deg stjeler mye energi fra deg. Kanskje har de ikke tenkt tanken på at du er rar eller psyk heller?.

Jeg tror jeg ville skyldt på enten migrene eller allergisjokk hvis angstanfall skulle opptre. Men det er greit å holde seg til en av delene. Sist gang var jeg på en klassefest hvor jeg fikk et såkalt anfall. Da sa jeg at jeg reagerte på noe og følte at jeg hovnet opp i kinnet og fikk høy puls, og satt på kjøkkenet med en kald klut. Helt løgn er det heller ikke da jeg til vanlig er allergisk.

Noe annet er det jo å skylde på migreneanfall. Det kan jo være så voldsommme at tårene spretter ut. Dessuten kommer de ofte når man er stressa, og stress får en mye av når en er student.Lurt å ha med seg noen solbriller da.

Vet ikke om du har en fastlege hvor du kan drøfte problemene dine og spørre om eventuelle medisiner som du kan ta i nødstilfelle?

[goliane]

Du har god sjølinnsikt!

Min erfaring er at det lønner seg å være ærlig uten å være påtrengende åpen.

Er jo ikke sikkert at noen reagerer på det du tror er "rar" væremåte. Men får du kommentarer/spørsmål som går på din oppførsel, kan du si at du av og til plages av tanker som har med oppveksten din å gjøre og derfor kan "dette ut"/bli litt fjern. Så kan du, når du blir trygg på dine nye venner, fortelle litt om fortida di.

Lurt ikke å være for åpen til å begynne med, men se folk litt an. Men folk flest tåler å høre om andres problemer! Det er vel ingen som lever en problemfri tilværelse!