JEG ER IRRITERT

[Gjest gulspurven]

Jeg er IRRITERT på psykiatrien. Hvor vanskelig er det å forstå! Jeg vil ikke utsettes for tvang mot min kropp - bortsett fra i faresituasjoner.

Hvor vanskelig er det å forstå. I sju år har jeg fremført dette budskapet.

Respekterte professorer mener det samme som meg også.

Se høringsuttalelsen til endring av psykisk helsevernloven fra Universtitet i Tromsø fra september i fjor.

Det er innføring av forhåndserklæringer i lovverket dette handler om.

Det handler om retten til å bestemme over seg selv, når ens adferd ikke er til fare for andre mennesker.

Er det så vanskelig å forstå!

[Gjest vioola]

gulrota som har skiftet nick?

[Gjest gulspurven]

Så kan dere kommentere det dere vil her. Jeg har faktisk sosiale antenner. Problemet er at jeg ikke har vært altfor unnvikende i min kritikk av psykiatrien.

Og jeg er meget klar over at DOL er feil kanal for endring av verden.

Dette handler om en eneste ting: At jeg får ut min frustrasjon!

NHD har vist seg å være til å stole på. Tiden her på DOL har vært fruktbar sånn sett. Min frykt har blitt litt redusert. Tusen takk.

Om jeg blir den første til å bli kastet ut fra DOL siden forumet startet i 1997 som følge av denne tråden, så er det greit.

Tvangsbruk mot frustrasjon er en meget vanlig brukt metode på lukket avdeling.

Det er jo derfor jeg skriver her. Fordi jeg har blitt utsatt for dette.

Man trodde det var mani. Men det er ikke det. Jeg er overhodet ikke urolig. Jeg er frustrert. Irritert.

Verken mer eller mindre.

Det er på tide at jeg slipper det opp i overflaten, og lar det være der. Inntil forhåndserklæringer er innført.

For hva er alternativet? At jeg skal sitte inne i mitt hjem og bare bli mer og mer passiv, og la dem som har innflytelse i samfunnet styre mitt liv? Dersom ikke vi som har opplevd tvang på kroppen sier fra, så blir det iallefall ikke endringer.

Ja, jeg vet at jeg har skrevet alt dette før.

[Gjest gulspurven]

Så kan dere kommentere det dere vil her. Jeg har faktisk sosiale antenner. Problemet er at jeg ikke har vært altfor unnvikende i min kritikk av psykiatrien.

Og jeg er meget klar over at DOL er feil kanal for endring av verden.

Dette handler om en eneste ting: At jeg får ut min frustrasjon!

NHD har vist seg å være til å stole på. Tiden her på DOL har vært fruktbar sånn sett. Min frykt har blitt litt redusert. Tusen takk.

Om jeg blir den første til å bli kastet ut fra DOL siden forumet startet i 1997 som følge av denne tråden, så er det greit.

Tvangsbruk mot frustrasjon er en meget vanlig brukt metode på lukket avdeling.

Det er jo derfor jeg skriver her. Fordi jeg har blitt utsatt for dette.

Man trodde det var mani. Men det er ikke det. Jeg er overhodet ikke urolig. Jeg er frustrert. Irritert.

Verken mer eller mindre.

Det er på tide at jeg slipper det opp i overflaten, og lar det være der. Inntil forhåndserklæringer er innført.

For hva er alternativet? At jeg skal sitte inne i mitt hjem og bare bli mer og mer passiv, og la dem som har innflytelse i samfunnet styre mitt liv? Dersom ikke vi som har opplevd tvang på kroppen sier fra, så blir det iallefall ikke endringer.

Ja, jeg vet at jeg har skrevet alt dette før.

Og hvis noen lurer - ja, jeg har kontroll.

Det var faktisk veldig godt å få skrevet ut dette.

Det var godt for meg.

Takk.

[Gjest vioola]

Så kan dere kommentere det dere vil her. Jeg har faktisk sosiale antenner. Problemet er at jeg ikke har vært altfor unnvikende i min kritikk av psykiatrien.

Og jeg er meget klar over at DOL er feil kanal for endring av verden.

Dette handler om en eneste ting: At jeg får ut min frustrasjon!

NHD har vist seg å være til å stole på. Tiden her på DOL har vært fruktbar sånn sett. Min frykt har blitt litt redusert. Tusen takk.

Om jeg blir den første til å bli kastet ut fra DOL siden forumet startet i 1997 som følge av denne tråden, så er det greit.

Tvangsbruk mot frustrasjon er en meget vanlig brukt metode på lukket avdeling.

Det er jo derfor jeg skriver her. Fordi jeg har blitt utsatt for dette.

Man trodde det var mani. Men det er ikke det. Jeg er overhodet ikke urolig. Jeg er frustrert. Irritert.

Verken mer eller mindre.

Det er på tide at jeg slipper det opp i overflaten, og lar det være der. Inntil forhåndserklæringer er innført.

For hva er alternativet? At jeg skal sitte inne i mitt hjem og bare bli mer og mer passiv, og la dem som har innflytelse i samfunnet styre mitt liv? Dersom ikke vi som har opplevd tvang på kroppen sier fra, så blir det iallefall ikke endringer.

Ja, jeg vet at jeg har skrevet alt dette før.

vi har nettopp nå nok en stygg sak om en asylsøker som åpenbart ikke burde vandret ute. Han knivstakk legen sin. Og en familie hvor hjemmet så ut som en søppelplass , åpenbart syke mennesker som burde vært innlagt med tvang om ikke friviliig.

Dessverre er legene bare mennesker og tar av og til feil. Så folk som egentlig ikke burde bli tvangsinnlagt eller tvangsmedisinert blir det. Likevel må man være pragmatisk å se på hvor mange som faktisk får hjelp av tvangssystemet. Og hvor mange som faktisk blir reddet fra psykiatriske tikkende bomber

[Gjest gulspurven]

vi har nettopp nå nok en stygg sak om en asylsøker som åpenbart ikke burde vandret ute. Han knivstakk legen sin. Og en familie hvor hjemmet så ut som en søppelplass , åpenbart syke mennesker som burde vært innlagt med tvang om ikke friviliig.

Dessverre er legene bare mennesker og tar av og til feil. Så folk som egentlig ikke burde bli tvangsinnlagt eller tvangsmedisinert blir det. Likevel må man være pragmatisk å se på hvor mange som faktisk får hjelp av tvangssystemet. Og hvor mange som faktisk blir reddet fra psykiatriske tikkende bomber

Dette er bare nok eksempel paa at dagens system ikke fungerer.

[Gjest gulspurven]

vi har nettopp nå nok en stygg sak om en asylsøker som åpenbart ikke burde vandret ute. Han knivstakk legen sin. Og en familie hvor hjemmet så ut som en søppelplass , åpenbart syke mennesker som burde vært innlagt med tvang om ikke friviliig.

Dessverre er legene bare mennesker og tar av og til feil. Så folk som egentlig ikke burde bli tvangsinnlagt eller tvangsmedisinert blir det. Likevel må man være pragmatisk å se på hvor mange som faktisk får hjelp av tvangssystemet. Og hvor mange som faktisk blir reddet fra psykiatriske tikkende bomber

Dette er bare enda et eksempel paa at dagens system ikke fungerer.

[Gjest blåtrost]

gulrota som har skiftet nick?

Kan det være noen tvil?

Og til gulspurv/gulrot/jordnær: Du trenger vel ikke skrike selv om du er irritert?

[Gjest vioola]

Dette er bare enda et eksempel paa at dagens system ikke fungerer.

please forklar!

Dette tyder heller på at FLERE burde valgt tvangsinnlagt enn det det blir i dag

[Gjest gulspurven]

Kan det være noen tvil?

Og til gulspurv/gulrot/jordnær: Du trenger vel ikke skrike selv om du er irritert?

Beklager dersom noen ble skremt av de store bokstavene.

Takk for tilbakemeldingen!

[Gjest gulspurven]

Beklager dersom noen ble skremt av de store bokstavene.

Takk for tilbakemeldingen!

den akutten irritasjonen ble ferdig etter de to foerste innleggene.

Beklager igjen de store bokstavene dersom noen ble skremt av det!

[Gjest gulspurven]

please forklar!

Dette tyder heller på at FLERE burde valgt tvangsinnlagt enn det det blir i dag

vi snakker om to ulike ting. dagens tragiske episode var en faresituasjon.

det er ingen som vil at man skal tvangsinnlegge for aa forebygge fare.

Da maa man jo sperre inne halve befolkningen, for ingen har noen garanti for morgendagen.

man kan ogsaa snu paa flisa, selv om det er feil dag aa gjoere det, og si at det er veldig bra at det ikke gaar saa galt oftere.

det er iallefall ikke tvangsbehandlingens fortjeneste. det aa bruke tvang mot person kan faktisk skape faresituasjoner i seg selv.

jeg vet ikke hva som var tilfellet idag. men ved det saakalte trikkedrapet for et par aar siden, saa hadde jo personen selv bedt om frivillig behandling, men ble sendt ut. det samme var tilfelle ved skyteepisoden i oestfold for kort tid siden, da ble vedkommende avvist av psykiatrien da han selv bad om hjelp.

men - jeg har daarlig samvittighet over aa diskutere dette naa, en person ble faktisk drept. det er ikke tid for diskutere ting saa fort i ettertid, mange brikker maa kartlegges foer man har det hele bilde paa plass.

uff, veldig tragisk det som skjedde!

[Gjest Lurer bare litt, ja]

den akutten irritasjonen ble ferdig etter de to foerste innleggene.

Beklager igjen de store bokstavene dersom noen ble skremt av det!

Hvorfor bytter du mellom å skrive å/ø og aa /oe?

[Gjest gulspurven]

Hvorfor bytter du mellom å skrive å/ø og aa /oe?

det er et teknisk problem, som skjer med min maskin innimellom, at de norske bokstavene faller ut.

beklager!

[Gjest vioola]

vi snakker om to ulike ting. dagens tragiske episode var en faresituasjon.

det er ingen som vil at man skal tvangsinnlegge for aa forebygge fare.

Da maa man jo sperre inne halve befolkningen, for ingen har noen garanti for morgendagen.

man kan ogsaa snu paa flisa, selv om det er feil dag aa gjoere det, og si at det er veldig bra at det ikke gaar saa galt oftere.

det er iallefall ikke tvangsbehandlingens fortjeneste. det aa bruke tvang mot person kan faktisk skape faresituasjoner i seg selv.

jeg vet ikke hva som var tilfellet idag. men ved det saakalte trikkedrapet for et par aar siden, saa hadde jo personen selv bedt om frivillig behandling, men ble sendt ut. det samme var tilfelle ved skyteepisoden i oestfold for kort tid siden, da ble vedkommende avvist av psykiatrien da han selv bad om hjelp.

men - jeg har daarlig samvittighet over aa diskutere dette naa, en person ble faktisk drept. det er ikke tid for diskutere ting saa fort i ettertid, mange brikker maa kartlegges foer man har det hele bilde paa plass.

uff, veldig tragisk det som skjedde!

faktisk en enkelt ting som kunne forebygge masse sånne episoder og det er lukkede asylmottak. Slit at man får kartlagt hvem som har alvorlige psykiske lidelser

Lurer på når det slutter å komme slike episoder som minner oss på at vi ikke er flinke nok på psykiatri , asyl eller innvandring

[Gjest bry]

Forstår det veldig godt jeg.

Leste om tvangsinnleggelse en plass på nettet,tror det var på mental helse sine sider.

"sinn og samfunn" tror jeg...

Der sto det at man visste ikke langtidsvirkningen/skadene av bruken av tvang,men at det mest sannsynlig gjorde mere skade enn gagn.

Det er sikkert vanskelig for dem som skal avgjøre det også,å bruke tvang mot et annet menneske...vet ikke.

Men når det gjelder fysiske sykdommer kan man jo alltid velge selv,kanskje det burde vært slik med psykiatrien også.

Og da ville det jo blitt mere plass til dem som vil ha hjelp,men på den annen side,er det rett å se på at et menneske går under?

Jeg har sett det,prøvde å få "systemet" til å reagere,men det gikk ikke.

Jeg tror det er mange sider og synspunkter ang denne saken,ikke lett å vite hva som er rett og galt.

Og de som bruker tvang,gjør det sikkert ut fra sitt ståsted,sin evne til å se og hjelpe,er nok ikke vondt ment.

Men forstår utrolig godt at du er IRRITERT som du skriver,men hva kan man gjøre?

Vi lever i et styrt samfunn.

[thinkerbell]

Når man opplever noe som føles dypt urettferdig og krenkende kreves det tid før man kan "vende tilbake" til livet. Som sagt tidligere så tror jeg det gjør deg godt å skrive, problemet er at man så altfor ofte kun har seg selv å diskutere med. Du strever med dette(naturlig nok), har du noen å (fysisk) snakke med i kretsen rundt deg/evt en behandler/lege? Noen som kan gi deg innspill, råd, tanker, veiledning i hvordan du på best mulig måte kan "forsone" deg med/ "komme deg igjennom minnene" -fra fortiden.

Smertefulle opplevelser krever tid å bearbeide, men glem heller ikke at livet skjer nå

[Gjest .xo.xie.co]

Ikke for å være spydig, men mange av de som klager på tvang, er de samme som spør om man kan slippe å gjøre opp for seg etter en manisk periode med turboshopping med kredittkort.

[Gjest gulspurven]

Forstår det veldig godt jeg.

Leste om tvangsinnleggelse en plass på nettet,tror det var på mental helse sine sider.

"sinn og samfunn" tror jeg...

Der sto det at man visste ikke langtidsvirkningen/skadene av bruken av tvang,men at det mest sannsynlig gjorde mere skade enn gagn.

Det er sikkert vanskelig for dem som skal avgjøre det også,å bruke tvang mot et annet menneske...vet ikke.

Men når det gjelder fysiske sykdommer kan man jo alltid velge selv,kanskje det burde vært slik med psykiatrien også.

Og da ville det jo blitt mere plass til dem som vil ha hjelp,men på den annen side,er det rett å se på at et menneske går under?

Jeg har sett det,prøvde å få "systemet" til å reagere,men det gikk ikke.

Jeg tror det er mange sider og synspunkter ang denne saken,ikke lett å vite hva som er rett og galt.

Og de som bruker tvang,gjør det sikkert ut fra sitt ståsted,sin evne til å se og hjelpe,er nok ikke vondt ment.

Men forstår utrolig godt at du er IRRITERT som du skriver,men hva kan man gjøre?

Vi lever i et styrt samfunn.

tusen takk for svaret

er det riktig å se på at en person går til grunne? vel, dersom personen selv har tatt en beslutning i frisk tilstand, som har som en mulig negativ konsekvens at man i verste fall kan gå til grunne, så ser jeg ikke noe etisk galt i det. det er like galt at vi selger alkohol i dette landet, veldig mange går til grunne på det. og mange som drikker alkohol har ikke engang fått noen mulighet til å bestemme seg for om man vil ta imot tvang for dette problemet i frisk tilstand. her lar man bare naturen råde.

selvsagt er det ille å se på at en person går til grunne. men det er faktisk ikke noen kriterium for tvang det med å gå til grunne. det tar tid å gå til grunne. det tar ikke bare noen få uker. man vil således ha veldig lang tid å følge opp et menneske som er iferd med å gå til grunne. man vil hver eneste dag ha 24 timer til disposisjon for å tilnærme seg dette mennesket med samarbeid og forsøk på dialog. men selvsagt er dette vanskelig. men det men forhåndserklæringer gjør saken så mye enklere, for da har personen selv i frisk tatt ansvaret for sitt eget liv. det vil fortsatt være vanskelig for oss som står rundt å se på dette mennesket. men dersom dette menneske har så sterke meninger på det med tvang, hva slags liv vil det ha dersom man skulle tvunget det til behandling, hver eneste dag?

en annen ting, mange av oss som lever her ser ikke på jorden som avsluttet når vi dør. det er ikke lengre noe overordnet mål for meg å få et såkalt lykkelig liv her på jorden. livet mitt er ødelagt, av psykiatriens medikamenter og tvang. jeg ser frem til å komme til himmelen. selvsagt håper jeg på forbedring her på jorden. kanskje vi mennesker snart må begynne å ta Jesus ord på alvor.

[Gjest gulspurven]

Når man opplever noe som føles dypt urettferdig og krenkende kreves det tid før man kan "vende tilbake" til livet. Som sagt tidligere så tror jeg det gjør deg godt å skrive, problemet er at man så altfor ofte kun har seg selv å diskutere med. Du strever med dette(naturlig nok), har du noen å (fysisk) snakke med i kretsen rundt deg/evt en behandler/lege? Noen som kan gi deg innspill, råd, tanker, veiledning i hvordan du på best mulig måte kan "forsone" deg med/ "komme deg igjennom minnene" -fra fortiden.

Smertefulle opplevelser krever tid å bearbeide, men glem heller ikke at livet skjer nå

ja, jeg pratet veldig mye med de rundt meg før om dette, men nå har jeg egentlig bare to igjen som jeg prater med, men da kun når det er "prekært". saken er den at jeg ikke vil belaste de rundt meg med dette, mer enn absolutt nødvendig. jeg gjør meg selv da en bjørnetjeneste, for da mister jeg jo også kontakten med disse menneskene, for da prater jeg ikke med dem om andre vanlige ting heller så mye. men jeg har mye familie da, så jeg er veldig heldig sånn, den vil jeg aldri miste. det bare vet jeg.

og jeg har en psykolog jeg prater med en gang i uken.

men saken er den, at det er ikke så mye fortiden dette handler om. jeg har veldig tidlig forsonet meg fortiden, det som har skjedd, det har skjedd. det kan ikke gjøres om. det er nåtiden og fremtiden dette handler om. jeg vil ikke at det jeg har opplevd skal få kunne skje på nytt. jeg vil ha psykiatrien ut av livet mitt. jeg vil ha meg frabedt dette systemet. det er sikkert et vel og bra system for dem som det fungere for. men når psykiatrien ikke fungerer, så er det et ordentlig makkverk, fundert på kultur og tradisjon som det er, og ikke på vitenskapelig forskning. et veldig godt eksempel på det er skjerming. eller bare det å være innesperret generelt på en lukket avdeling. man har faktisk ingen entydig forskning på hvordan dette påvirker menneskene. det er bare noe som har gradvis utviklet seg fra de gamle asylene og frem til idag. forskningen er på vei, men den kommer sørgelig sent. og det er ikke spesielt ofte psykiatere som forsker på dette. det er ofte andre faggrupper, som eksempelvis sosiologer.

så joda, jeg treffer folk ansikt til ansikt, men i mye mindre grad enn før. og det skyldes at jeg vil skjerme dem for meg. jeg synes ikke det er rett at de lengre skal "lide" under min frustrasjon over psykiatrien.

det er sånn sett en positivt utvikling. faren med det er at det da samler seg opp mye mer frustrasjon, og at man får slike utbrudd som det to første innleggene i denne tråden.

kanskje jeg må begynne å prate mer naturlig om dette temaet med de kjenner, altså også når jeg ikke er frustrert, slik at jeg kan prate uten følelser.

ellers er jeg iferd med å starte et prosjekt med å skrive meg gjennom alt som har skjedd, i håp om at det kan hjelpe. men det er jo som et uoverstigelig fjell. for selv om jeg ikke var mer enn 2,5 år på sykehus til sammen, så skjer det utrolig mange ting i løpet av den tiden.

hadde jeg fått det ut i bokform, så kunne jeg pekt på det, og sagt, at der ligger det jeg har opplevd, nå er det åpent for andre å se. dersom de ikke vil gi meg fritak for tvangsbruk i fremtiden basert på dette, så har jeg intet mer å gjøre. da må jeg gå igang med punktdemonstrasjoner. det kunne jeg forsåvidt gjort nå også. men jeg vil vente i det lengste med det.

nei. for et system. joda, jeg har vært spesielt uheldig, jeg vet det. men det utrolige er at psykiatrien ikke later til å forstå det. de ser ikke lengre enn til nesetippen.

det er jo utrolig at de presterer å gi meg medikamenter som tidligere holdt på å ta livet av meg. og under tvang attpåtil.

og så tror de at blodprøver skal kunne fange opp utvikling av den bivirkning. hva slags forskning bygger de det på?