Gå til innhold

JEG ER IRRITERT


Anbefalte innlegg

Gjest gulspurven

Jeg burde holdt meg for god til å gå i dialog med mennesker som slenger ut slik påstander. Men det var noe ved det likevel, som gjør at jeg har et håp til deg.

Skjønner du ikke at jeg har et problem i forhold til samfunnets psykisk helsevernlov, og at det er problemet mitt.

Skjønner du ikke at jeg først kommer til å blomstre opp igjen den dagen loven endres?

Fortsetter under...

  • Svar 56
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • firebird1365380441

    2

  • Gemini

    1

  • thinkerbell

    1

Mest aktive i denne tråden

Gjest gulspurven

Skjønner du ikke at jeg har et problem i forhold til samfunnets psykisk helsevernlov, og at det er problemet mitt.

Skjønner du ikke at jeg først kommer til å blomstre opp igjen den dagen loven endres?

Skjønner du ikke at et menneske som lever i et diktatur, aldri kan bli lykkelig? Man kan ikke bare glemme de rammene man lever i?

Det er jo nettopp det som er virkelighetsflukt? Det er jo nettopp når de rundt en blir for krevende, at man kan gå inn i en psykose, når man gir opp å prøve å leve i denne verden?

Skjønner du ikke at dersom jeg skulle legge fra meg denne kampen for lovendring, så ville jeg bryte sammen innvendig? Jeg ville ikke ha noe å leve for lengre.

Gjest gulspurven

Skjønner du ikke at et menneske som lever i et diktatur, aldri kan bli lykkelig? Man kan ikke bare glemme de rammene man lever i?

Det er jo nettopp det som er virkelighetsflukt? Det er jo nettopp når de rundt en blir for krevende, at man kan gå inn i en psykose, når man gir opp å prøve å leve i denne verden?

Skjønner du ikke at dersom jeg skulle legge fra meg denne kampen for lovendring, så ville jeg bryte sammen innvendig? Jeg ville ikke ha noe å leve for lengre.

Ikke fordi lovendringen i seg selv har så mye å si. Det er jo virkningen den vil gi på meg som er det essensielle.

Hvorfor jublet folket på Gaza-stripen når isralerne trakk seg ut?

De palestinerne som ikke aktivt protesterte mot israellittene, og de som ikke ble utsatt for vold av israellittene, de jublet like mye.

Alle ble glade for å friheten.

Det er den samme friheten jeg søker.

Gjest gulspurven

Ikke fordi lovendringen i seg selv har så mye å si. Det er jo virkningen den vil gi på meg som er det essensielle.

Hvorfor jublet folket på Gaza-stripen når isralerne trakk seg ut?

De palestinerne som ikke aktivt protesterte mot israellittene, og de som ikke ble utsatt for vold av israellittene, de jublet like mye.

Alle ble glade for å friheten.

Det er den samme friheten jeg søker.

Hvorfor skrev du det du gjorde?

Uansett om du ikke visste hva det ville utløse.

Hvorfor skrev du det du gjorde?

Tror du at du bare kan gå rundt å slenge omkring deg med kommentarer om andre mennesker personlig uten at det kan påvirke dem?

Dersom du i fullt alvor under tv-debatt hadde sagt til mannen på andre siden av bordet, at jeg har aldri vært psykisk syk selv, men det er klart for meg at du er veldig syk. I fullt alvor. Hva kunne reaksjonen på det blitt?

Hvis du ikke er psykisk syk selv, hvor er du på denne kanalen da? Kjenner du kanskje noen som er psykisk syke? Ja, kanskje det?

Hva er bakgrunnen din for å kunne uttale deg om meg?

Om du i beste fall hadde vært psykiater, noen jeg tipper på at du ikke er for det fins bare litt mer enn 1000 stykker av dem i dette landet, men i fall, har du ikke lært da at du ikke skal si sånt til alle mennesker?

Noen mennesker blir sikkert "glade" for å få det stadfestet at de er syke. Og det ville også jeg blitt dersom du samtidig hadde kunne presentert en plan for å få meg ut av tilstand.

Og når det er sagt.,

Jeg skrev faktisk at jeg var dypt deprimert. Dersom du hadde hatt snev av innsikt i min situasjon så ville du vært klar over at dette er nettopp det å være syk. Veldig syk er å overdrive. Jeg kaller meg selv for moderat syk. Ikke lett. Ikke alvorlig. Men moderat.

Så hvorfor skulle du liksom presentere dette i et slikt innlegg? Konstatere faktum på en måte, uten samtidig å si noe om på hvilken bakgrunn du gjør det.

Skjønner du ikke at det er uhyre vanskelig for meg å være iferd med å erkjenne at jeg faktisk kanskje er veldig syk.

men jeg har vært et så sterkt menneske at jeg har klart å stått imot. Jeg har kjempet og kjempet, deltatt normalt i samfunnet.

Og - hvorfor har aldri min psykolog og fastlege sagt dette. Jeg prater jo med dem også. Presis som jeg skriver her.

Kanskje de har forstått at det ville være som å stikke meg i baken.

Kanskje de forstår at de faktisk ikke kan hjelpe meg?

For det er faktisk sannheten.

Av og til i verden, så hender det at man kommer opp i situasjoner som det ikke er mulig å komme ut av , uten at andre mennesker endrer seg.

Faktisk.

Ser du ikke dette?

Det er nemlig ikke slik med alt i denne verden at man kan klare å komme seg ut av ting kun ved å endre seg selv.

Det er en ganske ekkel tanke faktisk, å være fanget i noe som man vet at man ikke selv kan komme ut av, uten at andre mennesker endrer seg.

Men når det er sagt, så forsøker jeg jo nettopp å komme meg ut av situajsonen.

Det er jo det som er hovedmålet mitt. Det er jo derfor jeg skrvier, fordi det hjelper meg til å forstå meg selv og verden bedre. Men jeg skriver ikke alt på en måte som gjør at alle andre kan forstå alt ved det jeg skriver. Derfor kan mye av det jeg skriver virke helt absurd på meg.

På samme måte som det for meg begynner å bli helt absurd å tenke på at siste meningsmåling viser at faktisk mer enn hver tredje nordmann stemmer på Fremskrittspartiet. Et parti som alle andre partier sier at står for en økonomisk politikk som vil ødelegge norsk økonomi. Et parti som aldri har hatt makt. Har vi det så elendig i dette verdens rikeste land, at vi må bytte til noe annet? Hvorfor ialledager ta risikoen på det?

Vi vet hva vi har, og du finner ikke et land i verden hvor så stor andel av landets befolkning har det bra. Og så vil man bytte til noe usikkert.

Det er for meg helt absurd.

Men jeg sier jo ikke at de andre menneskene er syke selv om de utviser utsagn og adferd som jeg ikke kan forstå.

I beste fall vil jeg kalle det unormalt. Men jeg kaller det jo ikke sykt.

Og hva sykt og hva er normalt. Når hver tredje nordmann stemmer Frp så er det jo faktisk snart normalt å gjøre. Det rare er at jeg uhyre sjelden treffer på mennesker som sier det rett ut at de stemmer Frp. Hvor er alle disse menneskene?

Men dette handler ikke om Frp. Og jeg har sikkert nå skrevet endel om Frp'ere som noen vil kunne føle som støtende. Men jeg tillater meg det likevel, for det for det første ikke er rettet mot dem personlig, det er rettet mot dem som gruppe. Og de velgerne representerer et bredt utvalg av befolkning - forhåpentligvis!

Men det du skrev gikk direkte til meg - og ingen annen.

Jeg stiller en hel rekke spørsmål, og du kan også føle det som et angrep fra min side, selv om det ikke er det.

Så jeg har ingen god samvittighet for å gjøre det.

Men - det var faktisk du som startet først.

Alt jeg tidligere haddde skrevet hadde dreiet seg om meg og min relasjon til samfunnet og intet annet.

Beklager hvis du fikk bakoversveis av dette.

Gjest gulspurven

Hvorfor skrev du det du gjorde?

Uansett om du ikke visste hva det ville utløse.

Hvorfor skrev du det du gjorde?

Tror du at du bare kan gå rundt å slenge omkring deg med kommentarer om andre mennesker personlig uten at det kan påvirke dem?

Dersom du i fullt alvor under tv-debatt hadde sagt til mannen på andre siden av bordet, at jeg har aldri vært psykisk syk selv, men det er klart for meg at du er veldig syk. I fullt alvor. Hva kunne reaksjonen på det blitt?

Hvis du ikke er psykisk syk selv, hvor er du på denne kanalen da? Kjenner du kanskje noen som er psykisk syke? Ja, kanskje det?

Hva er bakgrunnen din for å kunne uttale deg om meg?

Om du i beste fall hadde vært psykiater, noen jeg tipper på at du ikke er for det fins bare litt mer enn 1000 stykker av dem i dette landet, men i fall, har du ikke lært da at du ikke skal si sånt til alle mennesker?

Noen mennesker blir sikkert "glade" for å få det stadfestet at de er syke. Og det ville også jeg blitt dersom du samtidig hadde kunne presentert en plan for å få meg ut av tilstand.

Og når det er sagt.,

Jeg skrev faktisk at jeg var dypt deprimert. Dersom du hadde hatt snev av innsikt i min situasjon så ville du vært klar over at dette er nettopp det å være syk. Veldig syk er å overdrive. Jeg kaller meg selv for moderat syk. Ikke lett. Ikke alvorlig. Men moderat.

Så hvorfor skulle du liksom presentere dette i et slikt innlegg? Konstatere faktum på en måte, uten samtidig å si noe om på hvilken bakgrunn du gjør det.

Skjønner du ikke at det er uhyre vanskelig for meg å være iferd med å erkjenne at jeg faktisk kanskje er veldig syk.

men jeg har vært et så sterkt menneske at jeg har klart å stått imot. Jeg har kjempet og kjempet, deltatt normalt i samfunnet.

Og - hvorfor har aldri min psykolog og fastlege sagt dette. Jeg prater jo med dem også. Presis som jeg skriver her.

Kanskje de har forstått at det ville være som å stikke meg i baken.

Kanskje de forstår at de faktisk ikke kan hjelpe meg?

For det er faktisk sannheten.

Av og til i verden, så hender det at man kommer opp i situasjoner som det ikke er mulig å komme ut av , uten at andre mennesker endrer seg.

Faktisk.

Ser du ikke dette?

Det er nemlig ikke slik med alt i denne verden at man kan klare å komme seg ut av ting kun ved å endre seg selv.

Det er en ganske ekkel tanke faktisk, å være fanget i noe som man vet at man ikke selv kan komme ut av, uten at andre mennesker endrer seg.

Men når det er sagt, så forsøker jeg jo nettopp å komme meg ut av situajsonen.

Det er jo det som er hovedmålet mitt. Det er jo derfor jeg skrvier, fordi det hjelper meg til å forstå meg selv og verden bedre. Men jeg skriver ikke alt på en måte som gjør at alle andre kan forstå alt ved det jeg skriver. Derfor kan mye av det jeg skriver virke helt absurd på meg.

På samme måte som det for meg begynner å bli helt absurd å tenke på at siste meningsmåling viser at faktisk mer enn hver tredje nordmann stemmer på Fremskrittspartiet. Et parti som alle andre partier sier at står for en økonomisk politikk som vil ødelegge norsk økonomi. Et parti som aldri har hatt makt. Har vi det så elendig i dette verdens rikeste land, at vi må bytte til noe annet? Hvorfor ialledager ta risikoen på det?

Vi vet hva vi har, og du finner ikke et land i verden hvor så stor andel av landets befolkning har det bra. Og så vil man bytte til noe usikkert.

Det er for meg helt absurd.

Men jeg sier jo ikke at de andre menneskene er syke selv om de utviser utsagn og adferd som jeg ikke kan forstå.

I beste fall vil jeg kalle det unormalt. Men jeg kaller det jo ikke sykt.

Og hva sykt og hva er normalt. Når hver tredje nordmann stemmer Frp så er det jo faktisk snart normalt å gjøre. Det rare er at jeg uhyre sjelden treffer på mennesker som sier det rett ut at de stemmer Frp. Hvor er alle disse menneskene?

Men dette handler ikke om Frp. Og jeg har sikkert nå skrevet endel om Frp'ere som noen vil kunne føle som støtende. Men jeg tillater meg det likevel, for det for det første ikke er rettet mot dem personlig, det er rettet mot dem som gruppe. Og de velgerne representerer et bredt utvalg av befolkning - forhåpentligvis!

Men det du skrev gikk direkte til meg - og ingen annen.

Jeg stiller en hel rekke spørsmål, og du kan også føle det som et angrep fra min side, selv om det ikke er det.

Så jeg har ingen god samvittighet for å gjøre det.

Men - det var faktisk du som startet først.

Alt jeg tidligere haddde skrevet hadde dreiet seg om meg og min relasjon til samfunnet og intet annet.

Beklager hvis du fikk bakoversveis av dette.

Og - når jeg nå faller til ro igjen - takk for kommentaren din. Den fikk meg til å tenke gjennom enda flere sider ved meg selv.

Så på lang sikt vil den komme til nytte. Men man bør vær klar over at det å kalle folk for syke. Og så si punktum. Det er ingen særlig god omgang med folk. Det er ikke akkurat slik man starter en god relasjon med folk.

Gjest gulspurven

Og - når jeg nå faller til ro igjen - takk for kommentaren din. Den fikk meg til å tenke gjennom enda flere sider ved meg selv.

Så på lang sikt vil den komme til nytte. Men man bør vær klar over at det å kalle folk for syke. Og så si punktum. Det er ingen særlig god omgang med folk. Det er ikke akkurat slik man starter en god relasjon med folk.

Og - la det være sagt til slutt. Ingen av dere som leser dette har noen som helst årsak til den situasjonen er i.

Ansvaret ligger ene og alene i felleskapet helsevesenet (som utfører medikamentering og tvang), legemiddelverket/departementet (som tillater statistisk alvorlig feilbarlige produkter på markedet) og legemiddelprosent (som produserer statistisk alvorlig feilbarlige produkter på markedet).

Samfunnet/Luftfartstilsynet krever mye, mye, mye større sikkerhet for personer som benytter seg av flytransport, enn det samfunnet krever for helsevirksomhet.

Hovedforklaringen på dette er at helsevesen har en kost/nytte-vurdering, mens luftfarten utelukkende har en nytte-vurdering. Det er i utgangspunktet ingen svakheter ved flypassasjer. For personer som oppsøker helsevesenet så ligger det i sakens natur at de har svakheter, nettopp de man ønsker å få bort. Det tillates derfor en kostnadsside i behandlingen.

Problemet oppstår på individnivå, når man gjør en feilvurdering av svakheten til pasienten, når man vurderer potensielle kostnader ved behandlingen som mindre enn sykdomstilstanden.

Det handler her igjen om at observasjon ikke stemmer overens med virkeligheten. Pasienten er ikke så syk som man vurderer det.

Det er ikke alltid slik at det man observerer av symptomer og adferd reflekterer den indre tilstand. Ofte er det også tidsforsinkelser.

Når jeg eksempelvis skriver nå, så vil de som leser det tro at min tilstand er verre enn den var før jeg begynte å skrive, siden det da var stille, og siden jeg skriver mer og mer, så tror at man at min tilstand forverrer seg. Men det er ikke tilfelle. Det dere observerer fra utsiden er et forsinket bilde av min indre tilstand. I tillegg kommer det faktum at dere som observatører heller ikke er nøytrale, der lar dere også påvirke av objektet (altså meg) som dere studerer.

Det jeg vil frem til er at når jeg nå slutter å skrive, så tror dere kanskje at min tilstand vedvarer. Men det gjør den ikke. Da er problemet mitt kun intellektuellt. Vel det er ikke helt riktig. Gradvis svekkes man jo av å bli utsatt for en slik belastning jeg gjør.

Jaja, dere som forstår meg, forstår meg allerede. Dere som bare er ute etter å konkludere basert på deres egne observasjoner, og ikke er villige til å endre oppfatning og tro på meg, vel dere vil aldri forstå meg.

Det å være villig til å endre oppfatning, betyr ikke at man momentant endrer oppfatning. Det betyr bare at man stiller seg åpen for at det den andre sier faktisk kan være korrekt.

På samme måte som jeg må stille meg åpen for at Frp's politikk faktisk kan være god. Dersom jeg ikke går inn med et slikt åpent sinn, så vil jeg aldri kunne klare å bli overbevist om deres politikk. Så jeg ødelegger kanskje for meg selv der.... jeg utelukker alle ekstreme partier i utganspunktet. På samme måte som mange som leser meg i utgangspunktet utelukker at jeg har noe fornuftig å fare meg. Har man engang "bestemt" seg for at jeg er syk, så er jeg syk. Det er jo utenkelig at det faktisk sitter en person i den andre enden som faktisk sliter med lovverket dessverre var veldig dårlig tilpasset ham. Hadde jeg vokst opp i Nederland, så ville jeg ikke sittet her og skrevet om det samme. For da ville det ikke vært brukt tvang mot meg. Det er kun i faresituasjoner man bruker tvang i Nederland. Og ved oppstart av mine tvangsinnleggelser har det aldri vært noen fare. Alle mine innleggelser har vært etter observasjon og behandlingskriteriet, ikke fare.

Men hadde jeg bodd i Nederland, så hadde jeg brukt tiden i ettertid på å skrive om alvorlige bivirkninger av medikamenter. Og arbeidet for at leger mye grundigere undersøker pasienten før medikamenter gis, osv. Istedet for tvangsproblematikk, ville jeg skrevet om medikamentproblematikk. I stedet fikk jeg begge siden jeg tilfeldigvis er vokst opp i Norge.

Annonse

Gjest gulspurven

Og - la det være sagt til slutt. Ingen av dere som leser dette har noen som helst årsak til den situasjonen er i.

Ansvaret ligger ene og alene i felleskapet helsevesenet (som utfører medikamentering og tvang), legemiddelverket/departementet (som tillater statistisk alvorlig feilbarlige produkter på markedet) og legemiddelprosent (som produserer statistisk alvorlig feilbarlige produkter på markedet).

Samfunnet/Luftfartstilsynet krever mye, mye, mye større sikkerhet for personer som benytter seg av flytransport, enn det samfunnet krever for helsevirksomhet.

Hovedforklaringen på dette er at helsevesen har en kost/nytte-vurdering, mens luftfarten utelukkende har en nytte-vurdering. Det er i utgangspunktet ingen svakheter ved flypassasjer. For personer som oppsøker helsevesenet så ligger det i sakens natur at de har svakheter, nettopp de man ønsker å få bort. Det tillates derfor en kostnadsside i behandlingen.

Problemet oppstår på individnivå, når man gjør en feilvurdering av svakheten til pasienten, når man vurderer potensielle kostnader ved behandlingen som mindre enn sykdomstilstanden.

Det handler her igjen om at observasjon ikke stemmer overens med virkeligheten. Pasienten er ikke så syk som man vurderer det.

Det er ikke alltid slik at det man observerer av symptomer og adferd reflekterer den indre tilstand. Ofte er det også tidsforsinkelser.

Når jeg eksempelvis skriver nå, så vil de som leser det tro at min tilstand er verre enn den var før jeg begynte å skrive, siden det da var stille, og siden jeg skriver mer og mer, så tror at man at min tilstand forverrer seg. Men det er ikke tilfelle. Det dere observerer fra utsiden er et forsinket bilde av min indre tilstand. I tillegg kommer det faktum at dere som observatører heller ikke er nøytrale, der lar dere også påvirke av objektet (altså meg) som dere studerer.

Det jeg vil frem til er at når jeg nå slutter å skrive, så tror dere kanskje at min tilstand vedvarer. Men det gjør den ikke. Da er problemet mitt kun intellektuellt. Vel det er ikke helt riktig. Gradvis svekkes man jo av å bli utsatt for en slik belastning jeg gjør.

Jaja, dere som forstår meg, forstår meg allerede. Dere som bare er ute etter å konkludere basert på deres egne observasjoner, og ikke er villige til å endre oppfatning og tro på meg, vel dere vil aldri forstå meg.

Det å være villig til å endre oppfatning, betyr ikke at man momentant endrer oppfatning. Det betyr bare at man stiller seg åpen for at det den andre sier faktisk kan være korrekt.

På samme måte som jeg må stille meg åpen for at Frp's politikk faktisk kan være god. Dersom jeg ikke går inn med et slikt åpent sinn, så vil jeg aldri kunne klare å bli overbevist om deres politikk. Så jeg ødelegger kanskje for meg selv der.... jeg utelukker alle ekstreme partier i utganspunktet. På samme måte som mange som leser meg i utgangspunktet utelukker at jeg har noe fornuftig å fare meg. Har man engang "bestemt" seg for at jeg er syk, så er jeg syk. Det er jo utenkelig at det faktisk sitter en person i den andre enden som faktisk sliter med lovverket dessverre var veldig dårlig tilpasset ham. Hadde jeg vokst opp i Nederland, så ville jeg ikke sittet her og skrevet om det samme. For da ville det ikke vært brukt tvang mot meg. Det er kun i faresituasjoner man bruker tvang i Nederland. Og ved oppstart av mine tvangsinnleggelser har det aldri vært noen fare. Alle mine innleggelser har vært etter observasjon og behandlingskriteriet, ikke fare.

Men hadde jeg bodd i Nederland, så hadde jeg brukt tiden i ettertid på å skrive om alvorlige bivirkninger av medikamenter. Og arbeidet for at leger mye grundigere undersøker pasienten før medikamenter gis, osv. Istedet for tvangsproblematikk, ville jeg skrevet om medikamentproblematikk. I stedet fikk jeg begge siden jeg tilfeldigvis er vokst opp i Norge.

nå har jeg gitt mye "pepper" til Fremskrittspartiet her. Men rett skal være rett. Selv om jeg veldig uenige med dem på mye, så er det dette partiet som faktisk støtter meg i lovendringen.

Frp er for mest mulig frihet for enkeltmennesket. Som et prinsipp i bunn. En konsekvens av dette er at de heller ikke vil bruke tvang mot personer uten at det er faresituasjon, altså at det går ut over eget eller andres liv.

Men individualisering av samfunnet har jo så mange andre negative sider. Men det går an å kombinere fravær av tvang med kollektiv omsorg.

Faktisk så gjør det det.

Gjest vioola

Men så er det meningsløst å skrive at jeg er deprimert. For hva ligger egentlig i det begrepet? Joda, at jeg er tiltaksløs (bortsett fra skriving om psykiatri), at jeg er trist (er jeg det da?), at jeg blir jeg fort irritert (blir jeg det da? jeg holder meg faktisk mye mer i skinnet enn det noen kunne forvente), så husker jeg i farten ikke de andre tingene. Men uansett så blir det symptombeskrivelser. Og det er årsaken jeg er opptatt. Men jeg vet heller ikke om depresjon er riktig. Jeg finner meg mye mer "til rette" i beskrivelsen av K-PTSD, men da er det utfra årsaksforklaringen. Mange symptomer stemmer ikke. Men kanskje er det slik at K-PTSD kan lede til depresjon.

Spiller ingen rolle. Kall spaden hva dere vil. Jeg kan så klart vise til en ytre kilde for min livstilstand.

uansett om det er ytre kilde som er årsak til problemer i dag er det jo opp til deg selv og bearbeide det.?

uansett om skylden blir plassert rettmessig på noen annet får vel ikke du det noe bedre.

viktigste er vel å prøve å få det bedre nå i dag

Annonse

Gjest gulspurven

uansett om det er ytre kilde som er årsak til problemer i dag er det jo opp til deg selv og bearbeide det.?

uansett om skylden blir plassert rettmessig på noen annet får vel ikke du det noe bedre.

viktigste er vel å prøve å få det bedre nå i dag

helt korrekt

Gjest gulspurven

Hun bruker nok et nick for anledningen som ikke er reservert. Da kan andre signere med det samme nicket

Jeg skriver svar på mine innlegg fordi jeg kommer på nye ting når jeg har postet foregående. Det er faktisk slik at jeg ofte ikke ville kommet på de nye tingene uten å poste først. Men jeg prøver å sjerpe meg periodevis, spesielt etter NHD's advarsel for kort tid siden. Men innimellom faller jeg tilbake til gamle synder. Sorry.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...