Reptilhjernen

[canticle]

Som mennesker har vi en hjerne som klart utklasser andre dyrearter. Våre kognitive evner overgår alle andre individers kapasiteter. Vi spiser godt, og vi lever trygt. Skolen er noen meter unna, og på jobben har vi et verneombud. Men noen av oss begynner å kjede seg. Det gir ingen mening i å stappe pizza og øl ned i ganen, en fredagskveld send i mars. Vi begynner å kjede oss. Hjernen er skapt slik at om den får det nødvendigste, så går den på tomgang. Den krever spenning. Opplevelser. Og hat. Reptilhjernen vår er mer fremtredende hos noen. Meningsmålinger er prikker på en skjerm. Og krig leser man om i bøker.

[Gjest gulspurven]

Du skriver dypt. Takk for det innlegget.

[canticle]

Du skriver dypt. Takk for det innlegget.

og du: jeg er enig ved veldig mye av det som du skriver. Men dette er Nils Håvards domene. Det er han som har makten her. Ingen andre. Under seg har han mennesker som ser opp til ham. De er ikke slemme av den grunn. Det er deres overlevelsesstrategi. Men på denne kommersielle nettsiden betyr idealisme lite. Jeg vet hvordan du har det. Jeg vet hvordan du føler når andre rakker ned på deg. Jeg vet hva det vil si å bli fratatt kontrollen over sitt eget liv. Du har ihvertfall et menneske som føler med deg. Strekk deg etter den stjernen. Så skal jeg holde fast ved min.

[Gjest gulspurven]

og du: jeg er enig ved veldig mye av det som du skriver. Men dette er Nils Håvards domene. Det er han som har makten her. Ingen andre. Under seg har han mennesker som ser opp til ham. De er ikke slemme av den grunn. Det er deres overlevelsesstrategi. Men på denne kommersielle nettsiden betyr idealisme lite. Jeg vet hvordan du har det. Jeg vet hvordan du føler når andre rakker ned på deg. Jeg vet hva det vil si å bli fratatt kontrollen over sitt eget liv. Du har ihvertfall et menneske som føler med deg. Strekk deg etter den stjernen. Så skal jeg holde fast ved min.

Tusen takk for gode ord!!

Vel, du nevner min stjerne... men jeg tror du har kommet lengre enn meg... så jeg drister meg til å håpe på at du utdyper det med stjerne litt mer... hilsen litt lille meg, på vei opp til stjernen min, men vet liksom ikke helt hva den er... ja, jeg vet at du forstår meg, litt snålt dette faktisk.... jeg er fortsatt ganske nær jorden.... men kanskje flyr gulspurven opp til stjerne sin snart... hvis du bare kan fortelle meg litt om den først.... føler at det er ganske trygt der, litt (i beste mening) hevet over alle andre der på en måte, høyere enn en sjuende far i huset på en måte, et sted hvor man klarer å slippe å forsvare seg, at man bare lar ting fare forbi på en måte, joda, man legger merke til dem, joda, faktisk sterkere enn før... men man tar dem til seg og grunner på dem... og forteller dem ikke så fort ut, ikke før man blir eksplisitt spurt faktisk... de steinene man for mot seg studerer man meget nøye på ferden gjennom luften, man dukker lynraskt et millisekund før de ville truffet, man snur seg ikke, man har bildet av steinen i hodet, man bøyer seg ikke engang ned for å plukke den opp og plassere den i lommen sin, for å klemme på den der, for å knuse dem der... oi dette var en befriende tanke... er det mulig å komme så langt? hmmm.... canticle.... jeg nekter å tro at et innlegg på en internettside kan befri en utfra slikt.... jeg har lært meg til å tro at ting ikke blir som de gode man håper på.... men hvem vet.... fikk en fornemmelse av at jeg kanskje vil klare å la steiene fare forbi, som fugleflokker som flyr over hodet på en, steinen er piler som skytes uten mål og mening, selv i den beste intensjon. jada, jeg har funnet ut at de ikke er slemme, det tok meg heldigvis relativt kort tid.... jeg skjønte at de bare er blinde.... men jeg har ikke klart å heve meg over dem likevel.... hmm... faktisk er det svært sjelden å se slike mennesker... hmmm... blant politikere finnes de knapt... til og med ikke en lars sponheim klarer å håndtere alle steiner.... til og med ikke en børge brende... de er gode kandidater... men de lar seg berøre følelsesmessig også disse to... ja, til og med siv jensen lar seg vippe.... i korte glimt innimellom.... blant næringslivsledere... vel... det er et navn i vårt land som dukker opp... celine.... uff.. jeg begynner nesten å gråte... jeg tenkte på henne før jeg valgte å nevne politikerne.... men hun opptrer nå ganske så skjult... det er sjelden man ser noe til henne nå for tiden.... men hun stikker seg nok frem igjen snart, men nei, jeg tror ikke det... hun gjør ikke det... men vippe av pinnen, vel det har jeg vel ... neppe.... da har hun i såfall skjult det meget godt... nå er jeg ingen kjenner.... trygve hegnar... vel... det er slående.. han er jo hennes nærmeste rådgiver vil jeg tro.... han lar seg faktisk vippe av pinne innimellom han ja, ja faktisk ganske så ofte ja:) heyerdahl og gjengen...joda, de driver med sitt, men sprekker ut innimellom rimi-hagen, joda, han må også nevnes... han er en meget god kandidat.. men han faller dessverre fort gjennom.... i dette land, blant de som er profilert på sin måte for offentligheten, vel en fred olsen er en god kandidat, men også han faller gjennom... han holdt seg lenge... men han fant aldri sin stjerne... vel det er håp så lenge det er liv... vel... celine.... canticle... selvsagt er det ingen sammenheng.... selvsagt ikke... og jeg er ikke forelsket i celine.... og det ville jo uansett aldri fungert.... men hun har egenskaper man skal se langt etter, også utenfor landets grenser tror jeg faktisk.... ja, hvorfor vet jeg at du forstår meg, samtidig som jeg mistenker at det er mulighet for at du har falt av lasset.... vel... så har vi blant våre sportsfolk.... finnes det overhodet kandidater der.... jeg må tenke dypt...hmmm.... dypt.,.. kanskje er sporten deres overlevelesstrategi, ikke at det er noe galt i det selvsagt... men de lar seg vippe av pinnen alle sammen..... til og med pele.... brasilianeren.... en god kandidat likevel... vel.... de mest stabile stikker seg ikke frem.... det er nok slik det henger sammen,.... men samtidig.... grunnen til at oss vanlige folk ikke når opp, er ikke vår mangel på stabilitet... vi mangler andre egenskaper... celine streber ikke etter makt.. likefullt klarer hun det... hun er faglig dyktig.... joda, men ikke nødvendigvis.... det er folkene rundt som spiller ballene,... faktisk.... det finnes endel edderkopper rundt forbi... men var de stabile, så ville de stukket seg mer frem..... kjærligheten gjemmer ikke på det gode.... dalai lama... nei... også han faller gjennom faktisk.... i eksil som han er... veldig godt menneske joda... men likevel....mor teresa.... vel.... offentlige personer alle sammen.... men jeg har jo møtt veldig mange personer på min ferd, menn og kvinner på gata rundt forbi... er det ingen kandidater der.... til en stjerne... karsten isaacsen skriver om temaet.....en av landets trolig mest etterspurte foredragsholdere, men også han faller gjennom... foredrag på nettopp dette tema.... ikke bare stabilitet.. ikke bare det å ikke la seg vippe av pinnen.... det har heller ikke med det å gjøre å ikke være omsorgsfull.. mange av disse personene er helt sikkert det.... men strekker de til, dypt nok? hvorfor er det kun celine jeg fortsatt holder fast ved.... ikke på grunn av hennes voksende konsern....hennes overflate kan virke overfladisk, men det er det ikke, uten å ha møtt henne, så vet jeg det.... jeg bare vet det.... hun bruker ikke ufine metoder heller... det har jeg meget vanskelig for å tro på... så har vi psykiateren Grünfeld, men også han faller raskt gjennom.... ja, sorry for alle dere andre som leser dette, som nå ikke forstår hva jeg skriver om.... det er bare en person som forstår hva jeg skriver om bortsett fra meg... sånn vet jeg at det er... og så vet jeg at jeg kanskje tar feil... jeg velger likevel å fortsette på dette... for dette er viktig for meg.... jeg har et meget komplekst problem.... dersom jeg er istand til å heve meg over dette på egenhånd, altså uten noen lovendring (uff, jeg får vondt i magen av bare å skrive ordet) så vet jeg at jeg i løpet av livet vil nå langt, meget langt... og jeg vil ikke bli synlig, ikke som disse andre personene.. men så vet jeg at jeg ta kan ta feil på det punktet.. men det spiller ingen rolle... for det skal ikke være mulig at jeg kan heve meg over steinene, og pilene og fugleflokkene på egenhånd... så sterk kan jeg ikke være.... men du gav meg håp canticle.... kanskje har jeg en stjerne der oppe... men jeg nekter nesten å tro det... for da vil den lyse så sterkt at min historie vil bli for fantastisk til å være sann.... jeg nekter å tro det... for da snakker vi om internasjonale posisjoner.... vel så har vi en terje rød larsen... men han nådde aldri langt i dette landet, i sitt eget land.... en bondevik da.. men han lar seg vippe av pinnen.... og jeg skal ikke gå i mer detalj, jeg har allerede nevnt tre norske.... ja, endelig... gerhardsen... einar.... det er nummer to itillegg til celine, midelfarth altså... i nyere tid selvsagt... og selvsagt spekulerer jeg veldig høyt om meg selv og min fremtid.... ja diagnosen stormannsgal er meget nærliggende.... men jeg har ennå ikke sagt noe.... og det jeg har sagt.... har jo vært at jeg nekter... jeg nekter å tro at jeg kommer til å nå ut et sted,.... men samtidig virker det for utrolig.... hvorfor skulle jeg ha min stjerne der ute... et sted som ingen vil se.... skal jeg orientere meg mot min nære bekjentskapskrets.... mine venner og familie....joda, så har vi den avdøde, unge svenske utenriksminister... et tragisk dødsfall, et drap.... av henne blant alle... et drap er alltid tragisk.... ingen drap er mindre tragiske enn andre.. men henne.... så dypt.... tre i norden..... celine, einar gerhardsen og svenske (som jeg ikke engang i farten husker navnet på engang faktisk)..... joda, det er nok flere..... og jeg vet at jeg ikke vil finne navnene på dem alle her.... hammarskiöld, dag... jeg så ham aldri, jeg hørte ham heller aldri omtalt... og slike følelser kan jeg ikke baser meg på... jada, jeg vet at dere som mot formodning fortsatt studerer det jeg skriver ikke henger med... bortsett fra noen ytterst få, kanskje flere enn den ene jeg tenkte på tidligere... og nei, jeg skriver ikke i koder... jeg har ingen nettverk... det vet dere som eventuelt skulle overvåke dette.... men det vet i såfall også dere... dere får det iallefall bekreftet her og nå dersom dere gjør jobben deres. jeg er ikke en trussel for noe som helst i dette landet. og jeg vil aldri bli det. og jeg nekter å tro at det jeg skriver har noe som helst med min fremtid å gjøre.... alle maniforme diagnoser forsvinner derfor, for jeg fravrister meg dem, men det at tanker dukker opp, er helt menneskelig , og faktisk også sunt... for dersom menneskene ikke strekker seg, så vokser de ikke, verken inni seg, eller blant sin nære krets eller andre steder... musikere.... bono... geldof.. men de faller dessverre gjennom.... men selvsagt ingen er perfekte..... arnold schwartzenegger.... ja, han har sine sider.... men har en god nummer fire i gruppen.... han er fullstendig undervurdert både i vår nasjonale presse og internasjonalt (uten at jeg har studert det, så vet jeg det, til og med i sitt hjemland har han visse steder mistet sin status)... vel alle har sine svakheter.... også celine, gerhardsen og den svenske.. ingen av oss er overmennesker.... ingen av oss er jesus... til og med jesus ville jeg ikke plassert i den kategorien... men selvsagt hører han hjemme der.. og ikke bare der... men over alle stjerner... utenfor alle stjerner... først nå forstår jeg det.... jeg må gå for å tenke....

bill gates... dessverre.... han faller utenom min gruppe.. en meget god kandidat... og i en nabogruppe... han lar seg ikke vippe av pinnen, han har stukket seg frem med sine egenskaper.... joda.. men likevel.. det er noe som skurrer... bare ørlite.... vel jimmi carter..... blink med engang... men vel.... jeg sluttet for fort... selv han har sine svake sider..... men han kvalifiserer utmerket godt.... så kommer jeg til et punkt hvor jeg vurderer å ikke trykke dette her.... men det ville faktisk vært feil av meg det også.... og jeg har behov for å være her på DOL fortsatt, men ikke veldig lenge..... men jeg har fortsatt ting å lære her.... for dette handler ikke om disse store navnene, og heller ikke om den ene kandidaten jeg personlig har møtt, som også kvalifiserer.... men jeg vet at, eller iallefall tror jeg at du som har hengt med meg hele veien, forstår hvorfor jeg avslutter her....

og du nevnte stjerne.... jeg tenkte meg videre selv.. og jeg fant en form for stjerne.. men jeg er fortsatt spørrende.... er det mulig å heve seg over alt dette.... er det virkelig mulig.... jeg vil selvsagt ikke havne i den gruppen som jeg nevnte, det nekter jeg å tro på.... men jeg har mitt liv... en helt normal mann i gata... det vil bli en formidabel endring i mitt liv..... tolv års undertrykkelse vil være forbi.... for egen maskin klarer jeg å heve meg ut av det, uten hjelp av denne lovendringen... men det nekter jeg enda mer å tro på..... for selv om jeg klarer å heve meg over alle disse steinene og pilene og fugleflokkene, som jeg som kjent vet at ikke kommer fra slemme, men fra blinde.... så vil det grunnleggende problemet fortsatt være der... min motstand mot tvangspsykiatrien vil fortsatt være der... det vil være en hindring i livet mitt.... vil stjernen fjerne meg ut fra dette også? jeg nekter å tro at jeg skal ha noen posisjon i dette arbeidet med å reformere psykiatrien.... det nekter jeg å tro... jeg kan ikke ha så mange riktige tanker om dette temaet at jeg er kvalifisert for det..... selv om jeg kommer fra et meget snevert erfaringsfelt, og har dannet meg mine refleksjoner om mangt fra det, så nekter jeg å tro at jeg har fanget opp såpass mye at mange nok av mine tanker omkring psykiatrien er riktige å gjennomføre med stor kraft.... selvsagt vil jeg finne personer som sitter på den nødvendige kompetanse.... så det er ikke et uoverkommelig problem..... faktisk.... men det er viktig at jeg deler deres oppfatning.. og finnes det slike personer i dette landet.... det er lett å komme på person nummer en..... selvsagt uten å nevne navn...miljøet er såpass lite som det er.... men finnes det andre personer med den nødvendige tyngde.... ? ikke til å bekle posisjoner, det kan jo enhver gjøre.... men til å få saken gjennomført, og da tenker jeg ikke bare på lovendringen... for den er faktisk en bagatell i den store sammenhengen her.... joda, så har vi nummer to.... men er vedkommende tung nok.. og er vedkommende kvalifisert.... meget dyktig joda..... driven er der..... internasjonalt.... hmmm er det her vedkommende driver.... kanskje er vedkommende en større stjerne enn noen... men er det ikke for mange baller i luften fra den kanten... er vedkommende i stand til å gjennomføre ting.. eller vedkommende en idealist.... kanskje... vel, så er det meningsløst å kjøre videre på denne spekulasjonen.... ikke av hensyn til dere DOLere som eventuelt fortsatt leser.... jeg håper virkelig at dere snart faller av lasset, alle sammen bortsettt fra den ene.... fordi,... sannheten er at det kommer iallefall ikke noe som er mer interessant enn det som allerede har kommet her....

og når jeg velger å trykke dette her... så er det for å overvinne nok en personlig hindring... en frykt.... en paranoid tilstand.... og uansett hvor man skal være, så er det ultimate krav trygghet... i enhver situasjon.... til enhver tid... alltid... alle steder.. trygghet.... det er nummer en.... det helt grunnleggende.... etter ethvert feilsteg også .... arne næss ja... hvordan går det med ham? lenge siden jeg har sett noe til ham... jeg føler virkelig med ham... hvordan går det med ham? Må Gud velsigne deg rikelig! Tusen takk for det du faktisk gav meg, uten å være klar over det! Og treholt.... måtte du ikke lide... du er selvsagt en kvalifisert .... hva retten kom frem til... vel... det er omdiskutert... jeg har ingen forutsetninger for å uttale meg.... men det ene kapittel du skrev i boken din, det eneste... det gav meg veldig mye.... det var selvsagt om det kapittelet om ditt første møte med fengselet...hvordan man nærmest ventet på nyankomne som skulle bryte sammen av frihetsberøvelsen... det er jo det eneste vi har felles..... frihetsberøvelsen.... du klarte deg selvsagt.... det at jeg har klart meg .... det er veldig utrolig.... ikke så mye underveis.. man forkommer ikke på lukket avdeling... det er tiden etterpå jeg tenker på... jeg har levd under et umenneskelig press faktisk. jeg ser det ikke selv ennå..... at jeg ikke har gitt opp og brutt sammen for lengst er egentlig utrolig.... faktisk.... jeg skjønner det ikke selv ennå.. men jeg begynner å se konturene av det.... og det vil vise seg hva jeg har gått gjennom den dagen jeg er på min stjerne.... så kjære canticle... jeg ser spent frem til svaret ditt... og kanskje "overvurderer" jeg deg også... men jeg tror ikke... jeg tror faktisk at du også forstår det jeg nå skriver... jeg har jo sett nicket ditt hele tiden.. men det er bare to ganger jeg har lagt spesielt merke til det, en gang før denne.... og jeg nekter å tro at det er sant det jeg tenker på.... skulle det være sant så er det helt greit.... ja, jeg skriver litt ullent her og nå... men jeg må skrive mer..... for å gi slippe på min paranoiditet..... men jeg må samtidig tenke på deg... .det er nemlig den viktigste egenskapen.... jeg aner ikke hvordan du reagerer på det jeg skriver... jeg kjenner ikke deg.... jeg nekter å tro at jeg kjenner deg, selv om jeg tror det er en viss mulighet for det... dette landet er ikke større enn vi tror.... i såfall er det bare få kandidater for hvem du kan være... men jeg har ikke tro på noen av dem.... jeg vet virkelig ikke... det vil være meningsløst å tro noe som helst... det ville kunne vært min egen tankebygning.... og uansett, så har du fulgt med i timen... så du vet hvem jeg er .... derfor ligger ballen på din side... hvis det skulle være aktuelt... men det er ikke dette det dreier seg om... det dreier seg om stjernen du nevnte.... jeg skjønte noe av hva den stjerne var med det samme... men jeg er ikke sikkert.... min stjerne vil være min måte å heve meg over emosjonene som min fortid, nåtid og fremtid representerer.... altså de som er produsert som følge av psykiatrien. har jeg rett i det?

og så begynner jeg å tenke på å avslutte....

du har iallefall fått meg til å løfte blikket.... men vil det vare, hvor lenge vil det vare.... før jeg igjen blir frustrert... og vel... rent intellektuelt.... så ligger det under meg allerede.... det har ikke flyktet.... for dette er ikke bare en emosjonell konflikt... det er også en dyp tankemessig konflikt.... mitt møte med psykiatrien... det bryter fullstendig med mitt menneskesyn.... og slike systemer kan man ikke heve seg over.... man kan virkelig ikke det....

eller har du kommet så langt at du vet at man faktisk kan det også?

[canticle]

Tusen takk for gode ord!!

Vel, du nevner min stjerne... men jeg tror du har kommet lengre enn meg... så jeg drister meg til å håpe på at du utdyper det med stjerne litt mer... hilsen litt lille meg, på vei opp til stjernen min, men vet liksom ikke helt hva den er... ja, jeg vet at du forstår meg, litt snålt dette faktisk.... jeg er fortsatt ganske nær jorden.... men kanskje flyr gulspurven opp til stjerne sin snart... hvis du bare kan fortelle meg litt om den først.... føler at det er ganske trygt der, litt (i beste mening) hevet over alle andre der på en måte, høyere enn en sjuende far i huset på en måte, et sted hvor man klarer å slippe å forsvare seg, at man bare lar ting fare forbi på en måte, joda, man legger merke til dem, joda, faktisk sterkere enn før... men man tar dem til seg og grunner på dem... og forteller dem ikke så fort ut, ikke før man blir eksplisitt spurt faktisk... de steinene man for mot seg studerer man meget nøye på ferden gjennom luften, man dukker lynraskt et millisekund før de ville truffet, man snur seg ikke, man har bildet av steinen i hodet, man bøyer seg ikke engang ned for å plukke den opp og plassere den i lommen sin, for å klemme på den der, for å knuse dem der... oi dette var en befriende tanke... er det mulig å komme så langt? hmmm.... canticle.... jeg nekter å tro at et innlegg på en internettside kan befri en utfra slikt.... jeg har lært meg til å tro at ting ikke blir som de gode man håper på.... men hvem vet.... fikk en fornemmelse av at jeg kanskje vil klare å la steiene fare forbi, som fugleflokker som flyr over hodet på en, steinen er piler som skytes uten mål og mening, selv i den beste intensjon. jada, jeg har funnet ut at de ikke er slemme, det tok meg heldigvis relativt kort tid.... jeg skjønte at de bare er blinde.... men jeg har ikke klart å heve meg over dem likevel.... hmm... faktisk er det svært sjelden å se slike mennesker... hmmm... blant politikere finnes de knapt... til og med ikke en lars sponheim klarer å håndtere alle steiner.... til og med ikke en børge brende... de er gode kandidater... men de lar seg berøre følelsesmessig også disse to... ja, til og med siv jensen lar seg vippe.... i korte glimt innimellom.... blant næringslivsledere... vel... det er et navn i vårt land som dukker opp... celine.... uff.. jeg begynner nesten å gråte... jeg tenkte på henne før jeg valgte å nevne politikerne.... men hun opptrer nå ganske så skjult... det er sjelden man ser noe til henne nå for tiden.... men hun stikker seg nok frem igjen snart, men nei, jeg tror ikke det... hun gjør ikke det... men vippe av pinnen, vel det har jeg vel ... neppe.... da har hun i såfall skjult det meget godt... nå er jeg ingen kjenner.... trygve hegnar... vel... det er slående.. han er jo hennes nærmeste rådgiver vil jeg tro.... han lar seg faktisk vippe av pinne innimellom han ja, ja faktisk ganske så ofte ja:) heyerdahl og gjengen...joda, de driver med sitt, men sprekker ut innimellom rimi-hagen, joda, han må også nevnes... han er en meget god kandidat.. men han faller dessverre fort gjennom.... i dette land, blant de som er profilert på sin måte for offentligheten, vel en fred olsen er en god kandidat, men også han faller gjennom... han holdt seg lenge... men han fant aldri sin stjerne... vel det er håp så lenge det er liv... vel... celine.... canticle... selvsagt er det ingen sammenheng.... selvsagt ikke... og jeg er ikke forelsket i celine.... og det ville jo uansett aldri fungert.... men hun har egenskaper man skal se langt etter, også utenfor landets grenser tror jeg faktisk.... ja, hvorfor vet jeg at du forstår meg, samtidig som jeg mistenker at det er mulighet for at du har falt av lasset.... vel... så har vi blant våre sportsfolk.... finnes det overhodet kandidater der.... jeg må tenke dypt...hmmm.... dypt.,.. kanskje er sporten deres overlevelesstrategi, ikke at det er noe galt i det selvsagt... men de lar seg vippe av pinnen alle sammen..... til og med pele.... brasilianeren.... en god kandidat likevel... vel.... de mest stabile stikker seg ikke frem.... det er nok slik det henger sammen,.... men samtidig.... grunnen til at oss vanlige folk ikke når opp, er ikke vår mangel på stabilitet... vi mangler andre egenskaper... celine streber ikke etter makt.. likefullt klarer hun det... hun er faglig dyktig.... joda, men ikke nødvendigvis.... det er folkene rundt som spiller ballene,... faktisk.... det finnes endel edderkopper rundt forbi... men var de stabile, så ville de stukket seg mer frem..... kjærligheten gjemmer ikke på det gode.... dalai lama... nei... også han faller gjennom faktisk.... i eksil som han er... veldig godt menneske joda... men likevel....mor teresa.... vel.... offentlige personer alle sammen.... men jeg har jo møtt veldig mange personer på min ferd, menn og kvinner på gata rundt forbi... er det ingen kandidater der.... til en stjerne... karsten isaacsen skriver om temaet.....en av landets trolig mest etterspurte foredragsholdere, men også han faller gjennom... foredrag på nettopp dette tema.... ikke bare stabilitet.. ikke bare det å ikke la seg vippe av pinnen.... det har heller ikke med det å gjøre å ikke være omsorgsfull.. mange av disse personene er helt sikkert det.... men strekker de til, dypt nok? hvorfor er det kun celine jeg fortsatt holder fast ved.... ikke på grunn av hennes voksende konsern....hennes overflate kan virke overfladisk, men det er det ikke, uten å ha møtt henne, så vet jeg det.... jeg bare vet det.... hun bruker ikke ufine metoder heller... det har jeg meget vanskelig for å tro på... så har vi psykiateren Grünfeld, men også han faller raskt gjennom.... ja, sorry for alle dere andre som leser dette, som nå ikke forstår hva jeg skriver om.... det er bare en person som forstår hva jeg skriver om bortsett fra meg... sånn vet jeg at det er... og så vet jeg at jeg kanskje tar feil... jeg velger likevel å fortsette på dette... for dette er viktig for meg.... jeg har et meget komplekst problem.... dersom jeg er istand til å heve meg over dette på egenhånd, altså uten noen lovendring (uff, jeg får vondt i magen av bare å skrive ordet) så vet jeg at jeg i løpet av livet vil nå langt, meget langt... og jeg vil ikke bli synlig, ikke som disse andre personene.. men så vet jeg at jeg ta kan ta feil på det punktet.. men det spiller ingen rolle... for det skal ikke være mulig at jeg kan heve meg over steinene, og pilene og fugleflokkene på egenhånd... så sterk kan jeg ikke være.... men du gav meg håp canticle.... kanskje har jeg en stjerne der oppe... men jeg nekter nesten å tro det... for da vil den lyse så sterkt at min historie vil bli for fantastisk til å være sann.... jeg nekter å tro det... for da snakker vi om internasjonale posisjoner.... vel så har vi en terje rød larsen... men han nådde aldri langt i dette landet, i sitt eget land.... en bondevik da.. men han lar seg vippe av pinnen.... og jeg skal ikke gå i mer detalj, jeg har allerede nevnt tre norske.... ja, endelig... gerhardsen... einar.... det er nummer to itillegg til celine, midelfarth altså... i nyere tid selvsagt... og selvsagt spekulerer jeg veldig høyt om meg selv og min fremtid.... ja diagnosen stormannsgal er meget nærliggende.... men jeg har ennå ikke sagt noe.... og det jeg har sagt.... har jo vært at jeg nekter... jeg nekter å tro at jeg kommer til å nå ut et sted,.... men samtidig virker det for utrolig.... hvorfor skulle jeg ha min stjerne der ute... et sted som ingen vil se.... skal jeg orientere meg mot min nære bekjentskapskrets.... mine venner og familie....joda, så har vi den avdøde, unge svenske utenriksminister... et tragisk dødsfall, et drap.... av henne blant alle... et drap er alltid tragisk.... ingen drap er mindre tragiske enn andre.. men henne.... så dypt.... tre i norden..... celine, einar gerhardsen og svenske (som jeg ikke engang i farten husker navnet på engang faktisk)..... joda, det er nok flere..... og jeg vet at jeg ikke vil finne navnene på dem alle her.... hammarskiöld, dag... jeg så ham aldri, jeg hørte ham heller aldri omtalt... og slike følelser kan jeg ikke baser meg på... jada, jeg vet at dere som mot formodning fortsatt studerer det jeg skriver ikke henger med... bortsett fra noen ytterst få, kanskje flere enn den ene jeg tenkte på tidligere... og nei, jeg skriver ikke i koder... jeg har ingen nettverk... det vet dere som eventuelt skulle overvåke dette.... men det vet i såfall også dere... dere får det iallefall bekreftet her og nå dersom dere gjør jobben deres. jeg er ikke en trussel for noe som helst i dette landet. og jeg vil aldri bli det. og jeg nekter å tro at det jeg skriver har noe som helst med min fremtid å gjøre.... alle maniforme diagnoser forsvinner derfor, for jeg fravrister meg dem, men det at tanker dukker opp, er helt menneskelig , og faktisk også sunt... for dersom menneskene ikke strekker seg, så vokser de ikke, verken inni seg, eller blant sin nære krets eller andre steder... musikere.... bono... geldof.. men de faller dessverre gjennom.... men selvsagt ingen er perfekte..... arnold schwartzenegger.... ja, han har sine sider.... men har en god nummer fire i gruppen.... han er fullstendig undervurdert både i vår nasjonale presse og internasjonalt (uten at jeg har studert det, så vet jeg det, til og med i sitt hjemland har han visse steder mistet sin status)... vel alle har sine svakheter.... også celine, gerhardsen og den svenske.. ingen av oss er overmennesker.... ingen av oss er jesus... til og med jesus ville jeg ikke plassert i den kategorien... men selvsagt hører han hjemme der.. og ikke bare der... men over alle stjerner... utenfor alle stjerner... først nå forstår jeg det.... jeg må gå for å tenke....

bill gates... dessverre.... han faller utenom min gruppe.. en meget god kandidat... og i en nabogruppe... han lar seg ikke vippe av pinnen, han har stukket seg frem med sine egenskaper.... joda.. men likevel.. det er noe som skurrer... bare ørlite.... vel jimmi carter..... blink med engang... men vel.... jeg sluttet for fort... selv han har sine svake sider..... men han kvalifiserer utmerket godt.... så kommer jeg til et punkt hvor jeg vurderer å ikke trykke dette her.... men det ville faktisk vært feil av meg det også.... og jeg har behov for å være her på DOL fortsatt, men ikke veldig lenge..... men jeg har fortsatt ting å lære her.... for dette handler ikke om disse store navnene, og heller ikke om den ene kandidaten jeg personlig har møtt, som også kvalifiserer.... men jeg vet at, eller iallefall tror jeg at du som har hengt med meg hele veien, forstår hvorfor jeg avslutter her....

og du nevnte stjerne.... jeg tenkte meg videre selv.. og jeg fant en form for stjerne.. men jeg er fortsatt spørrende.... er det mulig å heve seg over alt dette.... er det virkelig mulig.... jeg vil selvsagt ikke havne i den gruppen som jeg nevnte, det nekter jeg å tro på.... men jeg har mitt liv... en helt normal mann i gata... det vil bli en formidabel endring i mitt liv..... tolv års undertrykkelse vil være forbi.... for egen maskin klarer jeg å heve meg ut av det, uten hjelp av denne lovendringen... men det nekter jeg enda mer å tro på..... for selv om jeg klarer å heve meg over alle disse steinene og pilene og fugleflokkene, som jeg som kjent vet at ikke kommer fra slemme, men fra blinde.... så vil det grunnleggende problemet fortsatt være der... min motstand mot tvangspsykiatrien vil fortsatt være der... det vil være en hindring i livet mitt.... vil stjernen fjerne meg ut fra dette også? jeg nekter å tro at jeg skal ha noen posisjon i dette arbeidet med å reformere psykiatrien.... det nekter jeg å tro... jeg kan ikke ha så mange riktige tanker om dette temaet at jeg er kvalifisert for det..... selv om jeg kommer fra et meget snevert erfaringsfelt, og har dannet meg mine refleksjoner om mangt fra det, så nekter jeg å tro at jeg har fanget opp såpass mye at mange nok av mine tanker omkring psykiatrien er riktige å gjennomføre med stor kraft.... selvsagt vil jeg finne personer som sitter på den nødvendige kompetanse.... så det er ikke et uoverkommelig problem..... faktisk.... men det er viktig at jeg deler deres oppfatning.. og finnes det slike personer i dette landet.... det er lett å komme på person nummer en..... selvsagt uten å nevne navn...miljøet er såpass lite som det er.... men finnes det andre personer med den nødvendige tyngde.... ? ikke til å bekle posisjoner, det kan jo enhver gjøre.... men til å få saken gjennomført, og da tenker jeg ikke bare på lovendringen... for den er faktisk en bagatell i den store sammenhengen her.... joda, så har vi nummer to.... men er vedkommende tung nok.. og er vedkommende kvalifisert.... meget dyktig joda..... driven er der..... internasjonalt.... hmmm er det her vedkommende driver.... kanskje er vedkommende en større stjerne enn noen... men er det ikke for mange baller i luften fra den kanten... er vedkommende i stand til å gjennomføre ting.. eller vedkommende en idealist.... kanskje... vel, så er det meningsløst å kjøre videre på denne spekulasjonen.... ikke av hensyn til dere DOLere som eventuelt fortsatt leser.... jeg håper virkelig at dere snart faller av lasset, alle sammen bortsettt fra den ene.... fordi,... sannheten er at det kommer iallefall ikke noe som er mer interessant enn det som allerede har kommet her....

og når jeg velger å trykke dette her... så er det for å overvinne nok en personlig hindring... en frykt.... en paranoid tilstand.... og uansett hvor man skal være, så er det ultimate krav trygghet... i enhver situasjon.... til enhver tid... alltid... alle steder.. trygghet.... det er nummer en.... det helt grunnleggende.... etter ethvert feilsteg også .... arne næss ja... hvordan går det med ham? lenge siden jeg har sett noe til ham... jeg føler virkelig med ham... hvordan går det med ham? Må Gud velsigne deg rikelig! Tusen takk for det du faktisk gav meg, uten å være klar over det! Og treholt.... måtte du ikke lide... du er selvsagt en kvalifisert .... hva retten kom frem til... vel... det er omdiskutert... jeg har ingen forutsetninger for å uttale meg.... men det ene kapittel du skrev i boken din, det eneste... det gav meg veldig mye.... det var selvsagt om det kapittelet om ditt første møte med fengselet...hvordan man nærmest ventet på nyankomne som skulle bryte sammen av frihetsberøvelsen... det er jo det eneste vi har felles..... frihetsberøvelsen.... du klarte deg selvsagt.... det at jeg har klart meg .... det er veldig utrolig.... ikke så mye underveis.. man forkommer ikke på lukket avdeling... det er tiden etterpå jeg tenker på... jeg har levd under et umenneskelig press faktisk. jeg ser det ikke selv ennå..... at jeg ikke har gitt opp og brutt sammen for lengst er egentlig utrolig.... faktisk.... jeg skjønner det ikke selv ennå.. men jeg begynner å se konturene av det.... og det vil vise seg hva jeg har gått gjennom den dagen jeg er på min stjerne.... så kjære canticle... jeg ser spent frem til svaret ditt... og kanskje "overvurderer" jeg deg også... men jeg tror ikke... jeg tror faktisk at du også forstår det jeg nå skriver... jeg har jo sett nicket ditt hele tiden.. men det er bare to ganger jeg har lagt spesielt merke til det, en gang før denne.... og jeg nekter å tro at det er sant det jeg tenker på.... skulle det være sant så er det helt greit.... ja, jeg skriver litt ullent her og nå... men jeg må skrive mer..... for å gi slippe på min paranoiditet..... men jeg må samtidig tenke på deg... .det er nemlig den viktigste egenskapen.... jeg aner ikke hvordan du reagerer på det jeg skriver... jeg kjenner ikke deg.... jeg nekter å tro at jeg kjenner deg, selv om jeg tror det er en viss mulighet for det... dette landet er ikke større enn vi tror.... i såfall er det bare få kandidater for hvem du kan være... men jeg har ikke tro på noen av dem.... jeg vet virkelig ikke... det vil være meningsløst å tro noe som helst... det ville kunne vært min egen tankebygning.... og uansett, så har du fulgt med i timen... så du vet hvem jeg er .... derfor ligger ballen på din side... hvis det skulle være aktuelt... men det er ikke dette det dreier seg om... det dreier seg om stjernen du nevnte.... jeg skjønte noe av hva den stjerne var med det samme... men jeg er ikke sikkert.... min stjerne vil være min måte å heve meg over emosjonene som min fortid, nåtid og fremtid representerer.... altså de som er produsert som følge av psykiatrien. har jeg rett i det?

og så begynner jeg å tenke på å avslutte....

du har iallefall fått meg til å løfte blikket.... men vil det vare, hvor lenge vil det vare.... før jeg igjen blir frustrert... og vel... rent intellektuelt.... så ligger det under meg allerede.... det har ikke flyktet.... for dette er ikke bare en emosjonell konflikt... det er også en dyp tankemessig konflikt.... mitt møte med psykiatrien... det bryter fullstendig med mitt menneskesyn.... og slike systemer kan man ikke heve seg over.... man kan virkelig ikke det....

eller har du kommet så langt at du vet at man faktisk kan det også?

Jeg våknet nettopp. Litt trøtt:-) her er e-post adressen min: [email protected]

[Gjest vioola]

Tusen takk for gode ord!!

Vel, du nevner min stjerne... men jeg tror du har kommet lengre enn meg... så jeg drister meg til å håpe på at du utdyper det med stjerne litt mer... hilsen litt lille meg, på vei opp til stjernen min, men vet liksom ikke helt hva den er... ja, jeg vet at du forstår meg, litt snålt dette faktisk.... jeg er fortsatt ganske nær jorden.... men kanskje flyr gulspurven opp til stjerne sin snart... hvis du bare kan fortelle meg litt om den først.... føler at det er ganske trygt der, litt (i beste mening) hevet over alle andre der på en måte, høyere enn en sjuende far i huset på en måte, et sted hvor man klarer å slippe å forsvare seg, at man bare lar ting fare forbi på en måte, joda, man legger merke til dem, joda, faktisk sterkere enn før... men man tar dem til seg og grunner på dem... og forteller dem ikke så fort ut, ikke før man blir eksplisitt spurt faktisk... de steinene man for mot seg studerer man meget nøye på ferden gjennom luften, man dukker lynraskt et millisekund før de ville truffet, man snur seg ikke, man har bildet av steinen i hodet, man bøyer seg ikke engang ned for å plukke den opp og plassere den i lommen sin, for å klemme på den der, for å knuse dem der... oi dette var en befriende tanke... er det mulig å komme så langt? hmmm.... canticle.... jeg nekter å tro at et innlegg på en internettside kan befri en utfra slikt.... jeg har lært meg til å tro at ting ikke blir som de gode man håper på.... men hvem vet.... fikk en fornemmelse av at jeg kanskje vil klare å la steiene fare forbi, som fugleflokker som flyr over hodet på en, steinen er piler som skytes uten mål og mening, selv i den beste intensjon. jada, jeg har funnet ut at de ikke er slemme, det tok meg heldigvis relativt kort tid.... jeg skjønte at de bare er blinde.... men jeg har ikke klart å heve meg over dem likevel.... hmm... faktisk er det svært sjelden å se slike mennesker... hmmm... blant politikere finnes de knapt... til og med ikke en lars sponheim klarer å håndtere alle steiner.... til og med ikke en børge brende... de er gode kandidater... men de lar seg berøre følelsesmessig også disse to... ja, til og med siv jensen lar seg vippe.... i korte glimt innimellom.... blant næringslivsledere... vel... det er et navn i vårt land som dukker opp... celine.... uff.. jeg begynner nesten å gråte... jeg tenkte på henne før jeg valgte å nevne politikerne.... men hun opptrer nå ganske så skjult... det er sjelden man ser noe til henne nå for tiden.... men hun stikker seg nok frem igjen snart, men nei, jeg tror ikke det... hun gjør ikke det... men vippe av pinnen, vel det har jeg vel ... neppe.... da har hun i såfall skjult det meget godt... nå er jeg ingen kjenner.... trygve hegnar... vel... det er slående.. han er jo hennes nærmeste rådgiver vil jeg tro.... han lar seg faktisk vippe av pinne innimellom han ja, ja faktisk ganske så ofte ja:) heyerdahl og gjengen...joda, de driver med sitt, men sprekker ut innimellom rimi-hagen, joda, han må også nevnes... han er en meget god kandidat.. men han faller dessverre fort gjennom.... i dette land, blant de som er profilert på sin måte for offentligheten, vel en fred olsen er en god kandidat, men også han faller gjennom... han holdt seg lenge... men han fant aldri sin stjerne... vel det er håp så lenge det er liv... vel... celine.... canticle... selvsagt er det ingen sammenheng.... selvsagt ikke... og jeg er ikke forelsket i celine.... og det ville jo uansett aldri fungert.... men hun har egenskaper man skal se langt etter, også utenfor landets grenser tror jeg faktisk.... ja, hvorfor vet jeg at du forstår meg, samtidig som jeg mistenker at det er mulighet for at du har falt av lasset.... vel... så har vi blant våre sportsfolk.... finnes det overhodet kandidater der.... jeg må tenke dypt...hmmm.... dypt.,.. kanskje er sporten deres overlevelesstrategi, ikke at det er noe galt i det selvsagt... men de lar seg vippe av pinnen alle sammen..... til og med pele.... brasilianeren.... en god kandidat likevel... vel.... de mest stabile stikker seg ikke frem.... det er nok slik det henger sammen,.... men samtidig.... grunnen til at oss vanlige folk ikke når opp, er ikke vår mangel på stabilitet... vi mangler andre egenskaper... celine streber ikke etter makt.. likefullt klarer hun det... hun er faglig dyktig.... joda, men ikke nødvendigvis.... det er folkene rundt som spiller ballene,... faktisk.... det finnes endel edderkopper rundt forbi... men var de stabile, så ville de stukket seg mer frem..... kjærligheten gjemmer ikke på det gode.... dalai lama... nei... også han faller gjennom faktisk.... i eksil som han er... veldig godt menneske joda... men likevel....mor teresa.... vel.... offentlige personer alle sammen.... men jeg har jo møtt veldig mange personer på min ferd, menn og kvinner på gata rundt forbi... er det ingen kandidater der.... til en stjerne... karsten isaacsen skriver om temaet.....en av landets trolig mest etterspurte foredragsholdere, men også han faller gjennom... foredrag på nettopp dette tema.... ikke bare stabilitet.. ikke bare det å ikke la seg vippe av pinnen.... det har heller ikke med det å gjøre å ikke være omsorgsfull.. mange av disse personene er helt sikkert det.... men strekker de til, dypt nok? hvorfor er det kun celine jeg fortsatt holder fast ved.... ikke på grunn av hennes voksende konsern....hennes overflate kan virke overfladisk, men det er det ikke, uten å ha møtt henne, så vet jeg det.... jeg bare vet det.... hun bruker ikke ufine metoder heller... det har jeg meget vanskelig for å tro på... så har vi psykiateren Grünfeld, men også han faller raskt gjennom.... ja, sorry for alle dere andre som leser dette, som nå ikke forstår hva jeg skriver om.... det er bare en person som forstår hva jeg skriver om bortsett fra meg... sånn vet jeg at det er... og så vet jeg at jeg kanskje tar feil... jeg velger likevel å fortsette på dette... for dette er viktig for meg.... jeg har et meget komplekst problem.... dersom jeg er istand til å heve meg over dette på egenhånd, altså uten noen lovendring (uff, jeg får vondt i magen av bare å skrive ordet) så vet jeg at jeg i løpet av livet vil nå langt, meget langt... og jeg vil ikke bli synlig, ikke som disse andre personene.. men så vet jeg at jeg ta kan ta feil på det punktet.. men det spiller ingen rolle... for det skal ikke være mulig at jeg kan heve meg over steinene, og pilene og fugleflokkene på egenhånd... så sterk kan jeg ikke være.... men du gav meg håp canticle.... kanskje har jeg en stjerne der oppe... men jeg nekter nesten å tro det... for da vil den lyse så sterkt at min historie vil bli for fantastisk til å være sann.... jeg nekter å tro det... for da snakker vi om internasjonale posisjoner.... vel så har vi en terje rød larsen... men han nådde aldri langt i dette landet, i sitt eget land.... en bondevik da.. men han lar seg vippe av pinnen.... og jeg skal ikke gå i mer detalj, jeg har allerede nevnt tre norske.... ja, endelig... gerhardsen... einar.... det er nummer to itillegg til celine, midelfarth altså... i nyere tid selvsagt... og selvsagt spekulerer jeg veldig høyt om meg selv og min fremtid.... ja diagnosen stormannsgal er meget nærliggende.... men jeg har ennå ikke sagt noe.... og det jeg har sagt.... har jo vært at jeg nekter... jeg nekter å tro at jeg kommer til å nå ut et sted,.... men samtidig virker det for utrolig.... hvorfor skulle jeg ha min stjerne der ute... et sted som ingen vil se.... skal jeg orientere meg mot min nære bekjentskapskrets.... mine venner og familie....joda, så har vi den avdøde, unge svenske utenriksminister... et tragisk dødsfall, et drap.... av henne blant alle... et drap er alltid tragisk.... ingen drap er mindre tragiske enn andre.. men henne.... så dypt.... tre i norden..... celine, einar gerhardsen og svenske (som jeg ikke engang i farten husker navnet på engang faktisk)..... joda, det er nok flere..... og jeg vet at jeg ikke vil finne navnene på dem alle her.... hammarskiöld, dag... jeg så ham aldri, jeg hørte ham heller aldri omtalt... og slike følelser kan jeg ikke baser meg på... jada, jeg vet at dere som mot formodning fortsatt studerer det jeg skriver ikke henger med... bortsett fra noen ytterst få, kanskje flere enn den ene jeg tenkte på tidligere... og nei, jeg skriver ikke i koder... jeg har ingen nettverk... det vet dere som eventuelt skulle overvåke dette.... men det vet i såfall også dere... dere får det iallefall bekreftet her og nå dersom dere gjør jobben deres. jeg er ikke en trussel for noe som helst i dette landet. og jeg vil aldri bli det. og jeg nekter å tro at det jeg skriver har noe som helst med min fremtid å gjøre.... alle maniforme diagnoser forsvinner derfor, for jeg fravrister meg dem, men det at tanker dukker opp, er helt menneskelig , og faktisk også sunt... for dersom menneskene ikke strekker seg, så vokser de ikke, verken inni seg, eller blant sin nære krets eller andre steder... musikere.... bono... geldof.. men de faller dessverre gjennom.... men selvsagt ingen er perfekte..... arnold schwartzenegger.... ja, han har sine sider.... men har en god nummer fire i gruppen.... han er fullstendig undervurdert både i vår nasjonale presse og internasjonalt (uten at jeg har studert det, så vet jeg det, til og med i sitt hjemland har han visse steder mistet sin status)... vel alle har sine svakheter.... også celine, gerhardsen og den svenske.. ingen av oss er overmennesker.... ingen av oss er jesus... til og med jesus ville jeg ikke plassert i den kategorien... men selvsagt hører han hjemme der.. og ikke bare der... men over alle stjerner... utenfor alle stjerner... først nå forstår jeg det.... jeg må gå for å tenke....

bill gates... dessverre.... han faller utenom min gruppe.. en meget god kandidat... og i en nabogruppe... han lar seg ikke vippe av pinnen, han har stukket seg frem med sine egenskaper.... joda.. men likevel.. det er noe som skurrer... bare ørlite.... vel jimmi carter..... blink med engang... men vel.... jeg sluttet for fort... selv han har sine svake sider..... men han kvalifiserer utmerket godt.... så kommer jeg til et punkt hvor jeg vurderer å ikke trykke dette her.... men det ville faktisk vært feil av meg det også.... og jeg har behov for å være her på DOL fortsatt, men ikke veldig lenge..... men jeg har fortsatt ting å lære her.... for dette handler ikke om disse store navnene, og heller ikke om den ene kandidaten jeg personlig har møtt, som også kvalifiserer.... men jeg vet at, eller iallefall tror jeg at du som har hengt med meg hele veien, forstår hvorfor jeg avslutter her....

og du nevnte stjerne.... jeg tenkte meg videre selv.. og jeg fant en form for stjerne.. men jeg er fortsatt spørrende.... er det mulig å heve seg over alt dette.... er det virkelig mulig.... jeg vil selvsagt ikke havne i den gruppen som jeg nevnte, det nekter jeg å tro på.... men jeg har mitt liv... en helt normal mann i gata... det vil bli en formidabel endring i mitt liv..... tolv års undertrykkelse vil være forbi.... for egen maskin klarer jeg å heve meg ut av det, uten hjelp av denne lovendringen... men det nekter jeg enda mer å tro på..... for selv om jeg klarer å heve meg over alle disse steinene og pilene og fugleflokkene, som jeg som kjent vet at ikke kommer fra slemme, men fra blinde.... så vil det grunnleggende problemet fortsatt være der... min motstand mot tvangspsykiatrien vil fortsatt være der... det vil være en hindring i livet mitt.... vil stjernen fjerne meg ut fra dette også? jeg nekter å tro at jeg skal ha noen posisjon i dette arbeidet med å reformere psykiatrien.... det nekter jeg å tro... jeg kan ikke ha så mange riktige tanker om dette temaet at jeg er kvalifisert for det..... selv om jeg kommer fra et meget snevert erfaringsfelt, og har dannet meg mine refleksjoner om mangt fra det, så nekter jeg å tro at jeg har fanget opp såpass mye at mange nok av mine tanker omkring psykiatrien er riktige å gjennomføre med stor kraft.... selvsagt vil jeg finne personer som sitter på den nødvendige kompetanse.... så det er ikke et uoverkommelig problem..... faktisk.... men det er viktig at jeg deler deres oppfatning.. og finnes det slike personer i dette landet.... det er lett å komme på person nummer en..... selvsagt uten å nevne navn...miljøet er såpass lite som det er.... men finnes det andre personer med den nødvendige tyngde.... ? ikke til å bekle posisjoner, det kan jo enhver gjøre.... men til å få saken gjennomført, og da tenker jeg ikke bare på lovendringen... for den er faktisk en bagatell i den store sammenhengen her.... joda, så har vi nummer to.... men er vedkommende tung nok.. og er vedkommende kvalifisert.... meget dyktig joda..... driven er der..... internasjonalt.... hmmm er det her vedkommende driver.... kanskje er vedkommende en større stjerne enn noen... men er det ikke for mange baller i luften fra den kanten... er vedkommende i stand til å gjennomføre ting.. eller vedkommende en idealist.... kanskje... vel, så er det meningsløst å kjøre videre på denne spekulasjonen.... ikke av hensyn til dere DOLere som eventuelt fortsatt leser.... jeg håper virkelig at dere snart faller av lasset, alle sammen bortsettt fra den ene.... fordi,... sannheten er at det kommer iallefall ikke noe som er mer interessant enn det som allerede har kommet her....

og når jeg velger å trykke dette her... så er det for å overvinne nok en personlig hindring... en frykt.... en paranoid tilstand.... og uansett hvor man skal være, så er det ultimate krav trygghet... i enhver situasjon.... til enhver tid... alltid... alle steder.. trygghet.... det er nummer en.... det helt grunnleggende.... etter ethvert feilsteg også .... arne næss ja... hvordan går det med ham? lenge siden jeg har sett noe til ham... jeg føler virkelig med ham... hvordan går det med ham? Må Gud velsigne deg rikelig! Tusen takk for det du faktisk gav meg, uten å være klar over det! Og treholt.... måtte du ikke lide... du er selvsagt en kvalifisert .... hva retten kom frem til... vel... det er omdiskutert... jeg har ingen forutsetninger for å uttale meg.... men det ene kapittel du skrev i boken din, det eneste... det gav meg veldig mye.... det var selvsagt om det kapittelet om ditt første møte med fengselet...hvordan man nærmest ventet på nyankomne som skulle bryte sammen av frihetsberøvelsen... det er jo det eneste vi har felles..... frihetsberøvelsen.... du klarte deg selvsagt.... det at jeg har klart meg .... det er veldig utrolig.... ikke så mye underveis.. man forkommer ikke på lukket avdeling... det er tiden etterpå jeg tenker på... jeg har levd under et umenneskelig press faktisk. jeg ser det ikke selv ennå..... at jeg ikke har gitt opp og brutt sammen for lengst er egentlig utrolig.... faktisk.... jeg skjønner det ikke selv ennå.. men jeg begynner å se konturene av det.... og det vil vise seg hva jeg har gått gjennom den dagen jeg er på min stjerne.... så kjære canticle... jeg ser spent frem til svaret ditt... og kanskje "overvurderer" jeg deg også... men jeg tror ikke... jeg tror faktisk at du også forstår det jeg nå skriver... jeg har jo sett nicket ditt hele tiden.. men det er bare to ganger jeg har lagt spesielt merke til det, en gang før denne.... og jeg nekter å tro at det er sant det jeg tenker på.... skulle det være sant så er det helt greit.... ja, jeg skriver litt ullent her og nå... men jeg må skrive mer..... for å gi slippe på min paranoiditet..... men jeg må samtidig tenke på deg... .det er nemlig den viktigste egenskapen.... jeg aner ikke hvordan du reagerer på det jeg skriver... jeg kjenner ikke deg.... jeg nekter å tro at jeg kjenner deg, selv om jeg tror det er en viss mulighet for det... dette landet er ikke større enn vi tror.... i såfall er det bare få kandidater for hvem du kan være... men jeg har ikke tro på noen av dem.... jeg vet virkelig ikke... det vil være meningsløst å tro noe som helst... det ville kunne vært min egen tankebygning.... og uansett, så har du fulgt med i timen... så du vet hvem jeg er .... derfor ligger ballen på din side... hvis det skulle være aktuelt... men det er ikke dette det dreier seg om... det dreier seg om stjernen du nevnte.... jeg skjønte noe av hva den stjerne var med det samme... men jeg er ikke sikkert.... min stjerne vil være min måte å heve meg over emosjonene som min fortid, nåtid og fremtid representerer.... altså de som er produsert som følge av psykiatrien. har jeg rett i det?

og så begynner jeg å tenke på å avslutte....

du har iallefall fått meg til å løfte blikket.... men vil det vare, hvor lenge vil det vare.... før jeg igjen blir frustrert... og vel... rent intellektuelt.... så ligger det under meg allerede.... det har ikke flyktet.... for dette er ikke bare en emosjonell konflikt... det er også en dyp tankemessig konflikt.... mitt møte med psykiatrien... det bryter fullstendig med mitt menneskesyn.... og slike systemer kan man ikke heve seg over.... man kan virkelig ikke det....

eller har du kommet så langt at du vet at man faktisk kan det også?

phew , falt av på slutten av innlegget. Tips : du burde bruke mere avsnitt

[canticle]

phew , falt av på slutten av innlegget. Tips : du burde bruke mere avsnitt

Vioola: pass på deg selv tjukka.

[Gjest vioola]

Vioola: pass på deg selv tjukka.

hehe , saklig.

[Gjest gulspurven]

Jeg våknet nettopp. Litt trøtt:-) her er e-post adressen min: [email protected]

Takk, men sorry. Jeg ønsker egentlig ganske sterkt å komme meg bort fra nettet. Da vil det ikke riktig av meg å begynne å bli kjent med mennesker via e-post igjen. Det har jeg nemlig gjort over en periode på noen år like etter utskrivning. Men nå har jeg klart å la være i snart et helt år, så jeg tror ikke det er lurt av meg å svare til deg. Bare så du ikke går og venter på post fra stjernen. Men jeg vil sette veldig pris på om du kunne utdype litt hva du mente med stjerne?

[Gjest gulspurven]

Takk, men sorry. Jeg ønsker egentlig ganske sterkt å komme meg bort fra nettet. Da vil det ikke riktig av meg å begynne å bli kjent med mennesker via e-post igjen. Det har jeg nemlig gjort over en periode på noen år like etter utskrivning. Men nå har jeg klart å la være i snart et helt år, så jeg tror ikke det er lurt av meg å svare til deg. Bare så du ikke går og venter på post fra stjernen. Men jeg vil sette veldig pris på om du kunne utdype litt hva du mente med stjerne?

Så jeg får heller kikke etter vinterdugg på ansiktet til dem som setter seg ned på benken ved min side fremover. Og sitter du lenge nok og lytter, så kan det jo hende at konfektesken blir dradd frem.

Plutselig stoppet han å løpe. Han hadde løpt i 3,5 år. De spurte ham hvorfor han stoppet? Vel, jeg følte ikke for å løpe mer.

Et vindkast blåste lett. En fjær lettet fra bakken, steg til værs.