Min holdning til min mor

[mikkael]

Jeg og min mor har hatt et bra forhold helt til noen år siden, da begynnte noe å skje. Hun er utrolig snill å bryr seg utrolig mye om andre mennesker, det finnes ikke ett ondt bein i henne. Jeg har det helt bra når jeg er med venner å kjennte, men når jeg er med henne skifter alt. Jeg er helt uinteressert i hva hun sier, synes det er de samme gammle diskusjonene om å om igjen. Spesielt forbanna blir jeg av at når hun skal lære meg ting, f.eks: Hun skulle gi meg noen råd angående en jobb jeg holder på å få, så BLE jeg SÅ forbanna. jeg vet hun bare vil hjelpe, hvorfor reagerer jeg slik? jeg synes vi har lite tilfelles, vi er interessert av helt forskellige ting, og hver gang hun vil snakke om noe av det hun er interessert av, sier jeg bare "ja,m-m, sjønner"..jeg er ikke en ond person, jeg kan høre på uinteresserte temaer i timesvis, men ikke fra henne!

Flytta hjemmefra for noen måneder siden, å det var en lettelse! å kunne være med venner konstant, å slitte den ekkle følelsen av aroganse og deprisjon. Bare det å snakke med henne på telefon gjør at jeg blir deprimert. Slik skal ikke et forhold til en mamma være.

Hva i svarte er galt? jeg er 20 år for pokker!!

hjelp:(

[Gjest bry]

Noen ganger møter vi folk vi ikke helt "passer" sammen med.

Tror det er sånn ang medlemmer i familien og,noen ganger stemmer det ikke,og da får det være som det er.

Eller man kan selvsakt gå i terapi sammen.....=)

Eller skjer det noe tragisk som får en til å innse at..."oy vi betydde noe for hverandre alikevel"

Livet er rart sånn....=)

[Gjest pie_22]

Jeg opplever det samme som deg, og vet hvor vondt og fortvilende det er.

Kanskje er dette et desperat signal fra dypt inni deg et sted om at det er på tide å fri seg fra moren din og selvstendiggjøre seg? En slags løsrivelsesprosess, á la det man gjennomgår i puberteteten. Kanskje har dere vært overinvolvert i hverandres liv og du har følt deg litt kvalt?

En sterk løsrivelsesreaksjon kan paradoksalt nok tyde på at man har vært svært knyttet til sin mor og hatt et nært forhold. Slik sett kan det du opplever altså være et positivt tegn:)

Men det kan også skyldes at du innerst inne er sint på henne, pga grums i barndommen e.l.

Du føler vel med deg selv hva som kan være riktig!

Uansett så tror jeg dette kan bedre seg med tiden:) Det er nok bra at du ikke lever så tett på moren din lenger og får leve ditt eget selvstendige liv. Ta tiden til hjelp, og ha bare så mye å gjøre med din mor som du orker.

[Gjest Elextra]

En del av det å bli voksen er å frigjøre seg fra sine foreldre. Innse og akseptere at man har ulike holdninger, til dels slutte å bry seg så veldig om hva de mener, men samtidig respektere dem for det de står for.