så redd.

[Gjest mbo]

hei.

Skjønner ikke hvorfor jeg er

så redd når jeg egentlig vet

at det ikke er noe og være redd

for.

Det er som om hjernen min og

kroppen nekter og samarbeide,

ligger og krøker meg sammen

mens angsten river og sliter i

meg.

Jeg bruker jo medisiner og vil

bare slippe og være så redd.

Er det noe som helst logikk i

dette?

[bugge -jenta]

Kjære mbo!

Jeg skulle også ønske jeg kunne kvittet meg med angsten min. Samme hvor mye jeg lærer meg til å takle panikkanfall og slike ting, hvor mange år jeg går i terapi, er den der.

Den er vel delvis konflikter på et dypt indre plan, delvis noe av dette systemet i hjernen min med signalstoffer og hvordan det fungerer hos meg.

Men det er vondt med angst. Og man blir så lei og sliten. Og trist over all energien den suger ut av en.

Var med primærlege i dag, og fikk skrevet ut ny sykemelding.

Hyggelig lege, men jeg har sovet i tre timer etterpå, helt utslitt. Sov urolig og dårlig i natt. Etter alle årene i systemet(med alle de legene...) klarer jeg ikke å forholde meg til enda en legetime, uansett hva det er, hvor hyggelig legen er, uten å få denne reaksjonen. Det stresser meg slik bare, å komme inn på et legesenter.

Men å synge a cappella i min mormors begravelse alene i en fullstappet kirke gikk "fint". Så det henger ikke på greip. Ansten min henger ikke på greip. vanskelig å forstå for meg, og selvsagt for de rundt.

Jeg har funnet ut hvor viktig det er å prøve å finne smutthull oppe i alt til noe bra for en selv. Jeg kan ikke vente til angsten forsvinner og helsa blir god. Da går livet fra meg.

vennlig hilsen meg, også sliten

[Gjest mbo]

Kjære mbo!

Jeg skulle også ønske jeg kunne kvittet meg med angsten min. Samme hvor mye jeg lærer meg til å takle panikkanfall og slike ting, hvor mange år jeg går i terapi, er den der.

Den er vel delvis konflikter på et dypt indre plan, delvis noe av dette systemet i hjernen min med signalstoffer og hvordan det fungerer hos meg.

Men det er vondt med angst. Og man blir så lei og sliten. Og trist over all energien den suger ut av en.

Var med primærlege i dag, og fikk skrevet ut ny sykemelding.

Hyggelig lege, men jeg har sovet i tre timer etterpå, helt utslitt. Sov urolig og dårlig i natt. Etter alle årene i systemet(med alle de legene...) klarer jeg ikke å forholde meg til enda en legetime, uansett hva det er, hvor hyggelig legen er, uten å få denne reaksjonen. Det stresser meg slik bare, å komme inn på et legesenter.

Men å synge a cappella i min mormors begravelse alene i en fullstappet kirke gikk "fint". Så det henger ikke på greip. Ansten min henger ikke på greip. vanskelig å forstå for meg, og selvsagt for de rundt.

Jeg har funnet ut hvor viktig det er å prøve å finne smutthull oppe i alt til noe bra for en selv. Jeg kan ikke vente til angsten forsvinner og helsa blir god. Da går livet fra meg.

vennlig hilsen meg, også sliten

hei.

Du har rett,

man må prøve å leve og glede seg over det man kan og det prøver jeg og gjøre..

Man blir bare så lei av å kjempe

av og til.

Det er jo det samme med meg,

jeg har vært inne i systemet i mange år men angsten kommer jeg

aldri til å forstå.

Man får vel ta en dag om gangen.

Jeg hold på å miste sønnen min for noen år siden og den som ble

med i helikopteret til sykehuset og satt der alene hele natten uten og kjenne angst var meg.

Så man er vel sterk når det gjelder.

Slitsomt det der at man må forholde seg til så mange fagpersoner,

for tiden føler jeg at jeg blir

dratt mellom fastlegen og psykiatrene og den ene mener noe og den andre noe annet.

Tror jeg sliter en del med bivirkninger for tiden,

i dag har jeg hatt problemer med beina,krampe i tærna og føtter som sovner og det er jo bare bagateller men man blir så usikker på hva som er hva.

Håper du er kommet til hektene nå etter legebesøket og jeg håper du har en god kveld.

Klem-mbo

[bugge -jenta]

hei.

Du har rett,

man må prøve å leve og glede seg over det man kan og det prøver jeg og gjøre..

Man blir bare så lei av å kjempe

av og til.

Det er jo det samme med meg,

jeg har vært inne i systemet i mange år men angsten kommer jeg

aldri til å forstå.

Man får vel ta en dag om gangen.

Jeg hold på å miste sønnen min for noen år siden og den som ble

med i helikopteret til sykehuset og satt der alene hele natten uten og kjenne angst var meg.

Så man er vel sterk når det gjelder.

Slitsomt det der at man må forholde seg til så mange fagpersoner,

for tiden føler jeg at jeg blir

dratt mellom fastlegen og psykiatrene og den ene mener noe og den andre noe annet.

Tror jeg sliter en del med bivirkninger for tiden,

i dag har jeg hatt problemer med beina,krampe i tærna og føtter som sovner og det er jo bare bagateller men man blir så usikker på hva som er hva.

Håper du er kommet til hektene nå etter legebesøket og jeg håper du har en god kveld.

Klem-mbo

Jada, jeg er kommet til hektene. Det er ikke det at jeg faller helt sammen, men det er denne følelsen av litt merkelige og unødvendige ting som klarer å dra energien ut av meg. Og jeg har ikke mer energi enn jeg strengt tatt trenger til normale daglige gjøremål.

mens livet rusler og går.

[Gjest angstangstangst]

Kjære mbo!

Jeg skulle også ønske jeg kunne kvittet meg med angsten min. Samme hvor mye jeg lærer meg til å takle panikkanfall og slike ting, hvor mange år jeg går i terapi, er den der.

Den er vel delvis konflikter på et dypt indre plan, delvis noe av dette systemet i hjernen min med signalstoffer og hvordan det fungerer hos meg.

Men det er vondt med angst. Og man blir så lei og sliten. Og trist over all energien den suger ut av en.

Var med primærlege i dag, og fikk skrevet ut ny sykemelding.

Hyggelig lege, men jeg har sovet i tre timer etterpå, helt utslitt. Sov urolig og dårlig i natt. Etter alle årene i systemet(med alle de legene...) klarer jeg ikke å forholde meg til enda en legetime, uansett hva det er, hvor hyggelig legen er, uten å få denne reaksjonen. Det stresser meg slik bare, å komme inn på et legesenter.

Men å synge a cappella i min mormors begravelse alene i en fullstappet kirke gikk "fint". Så det henger ikke på greip. Ansten min henger ikke på greip. vanskelig å forstå for meg, og selvsagt for de rundt.

Jeg har funnet ut hvor viktig det er å prøve å finne smutthull oppe i alt til noe bra for en selv. Jeg kan ikke vente til angsten forsvinner og helsa blir god. Da går livet fra meg.

vennlig hilsen meg, også sliten

Hei.. har bare et spørsmål: når du har angst, er det da angst for noe spesielt? Jeg har mye angst for tiden, men det arter seg ved at jeg bare generelt er redd, ikke for noe spesielt (så vidt jeg vet..) Er det vanlig? Men nå holder jeg snart ikke ut mer.. Og jeg får ikke medisiner - benzo - fordi jeg er såpass ung. Men hva gjør man da for å holde ut...?! Holder virkelig ikke ut!!

[bugge -jenta]

Hei.. har bare et spørsmål: når du har angst, er det da angst for noe spesielt? Jeg har mye angst for tiden, men det arter seg ved at jeg bare generelt er redd, ikke for noe spesielt (så vidt jeg vet..) Er det vanlig? Men nå holder jeg snart ikke ut mer.. Og jeg får ikke medisiner - benzo - fordi jeg er såpass ung. Men hva gjør man da for å holde ut...?! Holder virkelig ikke ut!!

Hei!

Får du noe terapeutisk behandling da? Jeg har mange ganger ikke fått tak i hva angsten min går ut på, men den er ofte knyttet til indre konflikter. Disse kan være dype, og man kan trenge profesjonell hjelp over tid til å forstå mer av det, og til å takle det.

Hvis du ikke går på et antidepressiva, ville jeg forsøkt for eksempel cipralex, som hjelper like godt mot angst som depresjon.

Dette høres kanskje ut som tradisjonelle råd, men det er fordi det er ofte her det er lurt å starte. Med primærlegen sin som hjelper en med medisiner, og ved å komme i terapi. Spesielt når du ikke får tak i hva denne angsten er. Det er virkelig ikke slik at det er bare benzo som hjelper mot angst.

Jeg husker hvordan det var å være ung og alene med angsten sin. Ingen skulle behøve det. Prøv å få hjelp kjære deg.

vennlig hilsen

[Gjest angstangstangst]

Hei!

Får du noe terapeutisk behandling da? Jeg har mange ganger ikke fått tak i hva angsten min går ut på, men den er ofte knyttet til indre konflikter. Disse kan være dype, og man kan trenge profesjonell hjelp over tid til å forstå mer av det, og til å takle det.

Hvis du ikke går på et antidepressiva, ville jeg forsøkt for eksempel cipralex, som hjelper like godt mot angst som depresjon.

Dette høres kanskje ut som tradisjonelle råd, men det er fordi det er ofte her det er lurt å starte. Med primærlegen sin som hjelper en med medisiner, og ved å komme i terapi. Spesielt når du ikke får tak i hva denne angsten er. Det er virkelig ikke slik at det er bare benzo som hjelper mot angst.

Jeg husker hvordan det var å være ung og alene med angsten sin. Ingen skulle behøve det. Prøv å få hjelp kjære deg.

vennlig hilsen

Tusen takk for at du svarer meg. Så man kan ha angst, lammende angst (men det er ikke panikkangst), uten at det er en opplagt grunn?

Går til psykiater, men virker ikke som han skjønner hvordan det er.. Eller, jeg har flere ganger vært helt på tuppa av angst når jeg har vært der, så han må jo nesten forstå. Men han gjør ikke noe for å hjelpe!? Dvs jeg blir ikke anbefalt medisiner. Er ikke det litt underlig? Har prøvd cipralex, men det tålte jeg ikke. Og det ble ikke snakk om at jeg skulle prøve noe annet.. Skjønner ikke dette. Orker ikke å ha det slik mer.. Kunne ønske jeg visste at det var noe som kunne hjelpe, men jeg skjønner ikke hva det skulle være?

[bugge -jenta]

Tusen takk for at du svarer meg. Så man kan ha angst, lammende angst (men det er ikke panikkangst), uten at det er en opplagt grunn?

Går til psykiater, men virker ikke som han skjønner hvordan det er.. Eller, jeg har flere ganger vært helt på tuppa av angst når jeg har vært der, så han må jo nesten forstå. Men han gjør ikke noe for å hjelpe!? Dvs jeg blir ikke anbefalt medisiner. Er ikke det litt underlig? Har prøvd cipralex, men det tålte jeg ikke. Og det ble ikke snakk om at jeg skulle prøve noe annet.. Skjønner ikke dette. Orker ikke å ha det slik mer.. Kunne ønske jeg visste at det var noe som kunne hjelpe, men jeg skjønner ikke hva det skulle være?

Hvis du bare har prøvd cipralex, ville jeg gått for et annet SSRI. Det er mange å velge mellom. Seroxat, fontex, zoloft, cipramil, efexor. Hvis du ikke er typen til å være så redd for bivirkninger er seroxat en bra medisin. Ellers er det fontex eller zoloft. Kanskje du skal foreslå at du vil prøve et nytt antidepressiva? Det er jo slett ikke vanlig å ikke tåle ett av dem. Du kan også prøve en medisin som heter buspar. Den er ikke et benzo, men virker spesifikt mot angst. Kan være verdt et forsøk. Kan kombineres med SSRI, men det er lurt å starte med en medisin om gangen.

Vh

[Gjest angstangstangst]

Hvis du bare har prøvd cipralex, ville jeg gått for et annet SSRI. Det er mange å velge mellom. Seroxat, fontex, zoloft, cipramil, efexor. Hvis du ikke er typen til å være så redd for bivirkninger er seroxat en bra medisin. Ellers er det fontex eller zoloft. Kanskje du skal foreslå at du vil prøve et nytt antidepressiva? Det er jo slett ikke vanlig å ikke tåle ett av dem. Du kan også prøve en medisin som heter buspar. Den er ikke et benzo, men virker spesifikt mot angst. Kan være verdt et forsøk. Kan kombineres med SSRI, men det er lurt å starte med en medisin om gangen.

Vh

Takk igjen. Det er bare så rart at ikke psykiateren foreslår ssri.. Cipralex var det jeg som tok initiativ til. Hva kan det skyldes tro?! Buspar får jeg heller ikke... "Liker ikke å sette unge mennsker på medisinering"

[bugge -jenta]

Takk igjen. Det er bare så rart at ikke psykiateren foreslår ssri.. Cipralex var det jeg som tok initiativ til. Hva kan det skyldes tro?! Buspar får jeg heller ikke... "Liker ikke å sette unge mennsker på medisinering"

Hvor gammel er du da?

[Gjest angstangstangst]

Hvor gammel er du da?

litt over 20..

[bugge -jenta]

litt over 20..

Da er du jo absolutt voksen. jeg vet ikke hvorfor psykiateren din har denne holdningen. De fleste vil jo nettopp gi medisiner, slik at man ikke begynner med selvmedisinering. Benzo må en være forsiktig med, men å prøve et nytt SSRI ville jeg tatt opp igjen med ham.

vennlig hilsen

[Gjest mbo]

Hei.. har bare et spørsmål: når du har angst, er det da angst for noe spesielt? Jeg har mye angst for tiden, men det arter seg ved at jeg bare generelt er redd, ikke for noe spesielt (så vidt jeg vet..) Er det vanlig? Men nå holder jeg snart ikke ut mer.. Og jeg får ikke medisiner - benzo - fordi jeg er såpass ung. Men hva gjør man da for å holde ut...?! Holder virkelig ikke ut!!

hei.

Når jeg har angst er det ikke for noe spesielt,

jeg bare blir plutselig redd og får kroppslige symptomer som skjelving hjertebank og smerter i kroppen.

Når symptomene kommer får jeg angst for sykdom som jeg egentlig vet jeg ikke har.

Jeg går i gruppeterapi to ganger i uken ,

det er en god hjelp for meg.

Vi er 6 stk i gruppa + to terapauter og vi er blitt en sammensveiset gruppe som stoler helt på hverandre ,

vi kan snakke om alt og hjelpe hverandre på vei ,

I gruppa er det både latter og gråt,

der er liksom alle følelser lovlige.

Jeg bruker også Cipralex + Truksal og holder på og trappe ned Xanor som jeg har brukt siden Desember.

Merker at jeg får mindre angst og tankekjør av Cipralexen så det er nok på sikt rette medisinen for meg.

Håper du har en god dag.

hilsen mbo

[Gjest angstangstangst]

Da er du jo absolutt voksen. jeg vet ikke hvorfor psykiateren din har denne holdningen. De fleste vil jo nettopp gi medisiner, slik at man ikke begynner med selvmedisinering. Benzo må en være forsiktig med, men å prøve et nytt SSRI ville jeg tatt opp igjen med ham.

vennlig hilsen

Hei. Ja, synes det er veldig rart. Trodde psykiatere elsket å sette folk på medisiner.. Så jeg går rundt med sterk angst uten råd om hvordan jeg kan få det bedre.. Blir forvirra av dette. Resultatet er at jeg til tider selvmedisinerer meg med alkohol eller tabletter..