Terapeutisk?

[Gjest auszie]

Jeg har noen spørsmål rundt metodene til en behandler jeg gikk hos for en tid tilbake.

Hn sa i første time at hn drev psykoanalytisk orientert psykodynamisk terapi, og at terapien ikke ville være virksom med mindre det oppstod konflikter under veis. Den er grei. Hn var ofte frempå og pirket i mye innesperret sinne hos meg. Også grei. Men hn kunne også skifte brått frem og tilbake mellom rolig/medfølende og lynende/anklagende (litt i overkant av konfronterende) på en måte som fikk det til å gå i surr for meg, jeg ble enda mer utrygg og følte aldri at jeg kunne stole på hn.

Jeg skjønte jo at dette måtte på bordet om terapien skulle ha noen positiv virkning, men hn svarte da svært bastant at jeg tolket hns oppførsel sånn fordi det minnet meg om min mor og lignende. "Hva er galt, føler du at du mister kontrollen? Føler du at du ikke får til å manipulere?" Jeg kunne ikke kjenne meg igjen i dette da min mor aldri har vært så brå.

Det ustabile hos meg går mest ut på at jeg lett blir engstelig, og av og til føler at jeg mister meg selv (ikke utagerende, men ut i intet), og føler meg tom eller sårbar. Har for eksempel aldri vært i trøbbel pga rusmisbruk, løgn, eller annen utagering.

Jeg ble også anklaget for å ha en svart-hvit tankegang, mens de som kjenner meg synes jeg er reflektert og nyansert. I det hele tatt oppstod mange slike, for meg, umulige diskusjoner, hvor jeg tok meg i å spekulere på hvem det egentlig var som overførte hva på hvem av oss, men hvor hn selvfølgelig alltid hadde "rett" da hn var den med utdannelsen. Hn tilla meg ofte tanker jeg ikke kjente meg igjen ved, og protesterte jeg ble jeg møtt med at dette var en forsvarsmekanisme. Hn var under spesialisering, jeg lurte på en måte om det kunne dreie seg om uvitenhet, og forsøkte derfor å forklare, men til ingen nytte.

Hn sa også at jeg hadde ustabil personlighetsforstyrrelse og at dette var en svært sjelden diagnose for folk under 30. En annen ting var også at hn sa hn hadde hatt det selv, noe som ga meg enda mer følelsen av at hns gamle symptomer ble tredd over hodet på meg.

Det som tynget meg mest i denne tiden var overgrep som just hadde skjedd, og forfølgelse og alvorlige trusler av samme person over lengre tid. Derfor fremsto jeg nok også som langt mer ustabil enn jeg i grunnen var. Jeg var livredd, full av skyldfølelse, og sint for det som hadde skjedd, på en gang. Mine forsøk på å snakke om dette skulle alltid linkes til barndom på en måte jeg ikke greide å følge eller se logikken i, da jeg f.eks. aldri har opplevd noe slikt tidligere. Jeg følte meg også mistrodd, som om det jeg fortalte om kun var min meget psyke subjektive oppfattelse av noe som kanskje ikke hadde skjedd. Det var vondt, da det som skjedde var rimelig konkret og ikke et spørsmål om tolkning. Ofte ble det også møtt med at hn sammenlignet det med helt andre og langt mer hverdagslige situasjoner som hadde skjedd hn. Jeg sluttet å snakke om det som hadde skjedd, og det bygget seg opp i meg.

Jeg følte meg nedbrutt og full av mistillit etter hver time, og hvert forsøk på å ta opp dette ble forklart med forsvarsmekanismer og lignende. Og jeg følte meg dyttet inn i rollen som uærlig manipulerende borderliner (Dette turte jeg ikke å si da hn sikkert ville ha tolket det til at det var en ny forsvarsmekanisme som fortalte at det var det jeg egentlig var). Resten av mitt støtteapparat, som har opplevd trusler og forfølgelse jeg har vært utsatt for på nært hold, forsøkte å fortelle meg at det vonde som hadde skjedd ikke var min skyld, men hn slet med å tro meg, virket det som. (Konfrontert sa hn:"Vel, jeg tror ihvertfall på at det er sånn du har oppfattet det".)

Jeg forsøkte lenge å gjøre det beste ut av det, og etter et halvt år fikk hn for seg at jeg mer eller mindre plutselig ikke hadde noen personlighetsforstyrrelse lenger. Jeg var like forvirret, og luftet forslag om pause fra terapi, noe som var greit for hn, og dro aldri tilbake.

Dette var selvsagt bare min verson. Jeg vet ikke hva jeg skal tro, da jeg vet for lite om hvordan terapi skal/bør foregå. Derfor lurer jeg:

På hvilken måte er dette terapeutisk for mine problemer? Er det vanlig prosedyre i møte med ustabile mennesker? Lekte behandleren ustabil og skummel for å gjenskape vonde opplevelser jeg har hatt? For å forhindre at jeg knytter meg for tett til hn? Eventuelt for å få frem det verste i meg, få meg til å stå opp for meg selv? Skal uheldige forsvarsmekanismer brytes ned brått og brutalt? Hvordan lærer en behandler å skille mellom egne forsvarsmekanismer og pasientens? Er det fakta at ustabil pf er en svært sjelden diagnose blant folk under 30?

Hn er fremmedspråklig, og dersom dette ikke er som det bør være, kan mye kanskje tilskrives språkvanskeligheter og min til tider dårlige evne til å ordlegge meg.

[vanilje]

Hei

Borderline er mest vanlig for folk under 30, ikke over.

Håper NHD svarer på dette innlegget, men fra mitt synspunkt, så høres det ut som denne behandleren ikke har skjønt hva han driver på med. Det er IKKE din feil, utelukkende hans, at du ikke fikk den hjelpen du trenger og har krav på.

[Gjest skal]

Jeg synes dette høres sjokkerende ut! Er ikke fagperson, men jeg blir rett og slett sint når jeg leser det du skriver! Vist kan man være konfronterende i terapi, men jeg kan ikke skjønne at man kan være det på den måten du beskriver det!

Håper du kan få bedre hjelp et annet sted! Lykke til!

[bugge -jenta]

Vær lykkelig for at du kom deg vekk fra vedkommende, og ta gjerne sjansen på denne formen for terapi igjen. Jeg kjenner meg svært lite igjen i din beskrivelse og går selv i denne formen for terapi.Dvs. den likner ikke mye på det du beskriver. Og forhåpentligvis kan du ikke være så uheldig to ganger på rad.

vennlig hilsen

[Gjest Been there]

Jeg mener at slik oppførsel fra en psykolog må kunne karakteriseres som systematisk mobbing.

Når en person påstår at du sier noe du ikke er sagt, at du er noe du ikke er og holder det i mot deg i time etter time, ja da må det kunne karakteriseres som mobbing.

Hva ville vi kallt dette for i real life?

[Gjest Been there]

Jeg mener at slik oppførsel fra en psykolog må kunne karakteriseres som systematisk mobbing.

Når en person påstår at du sier noe du ikke er sagt, at du er noe du ikke er og holder det i mot deg i time etter time, ja da må det kunne karakteriseres som mobbing.

Hva ville vi kallt dette for i real life?

ut.

[Solia]

1. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Borderline PF) blir som de fleste personlighetsforstyrrelser mindre utpregede med høyere alder.

2. Det finnes dårlige psykologer og psykiatere, på samme måte som det finnes dårlige snekkere og optikere. Dersom man opplever seg dårlig behandlet, så klag. Da vil vedkommende måtte svare for seg. Dersom det finnes gode grunner for å ha handlet som han/hun har gjort, vil det komme frem. Dette er ikke enten-eller tema. Noen ganger misforstår pasienten hva som skjer. Kanskje har hun/han store personlige sårbarheter. Noen ganger mislykkes gode terapeuter, og andre ganger igjen så handler det om dårlige terapeuter.

Mvh

[Gjest second]

ut.

Hva menes egentlig med "ut" ? har sett det flere ganger..

[NeaNoor]

Hva menes egentlig med "ut" ? har sett det flere ganger..

Uten tekst. Men står normalt i tittelen, slik at man slipper å åpne innlegget.

[Gjest second]

Uten tekst. Men står normalt i tittelen, slik at man slipper å åpne innlegget.

Aha.. takk!

[PieLill]

Jeg mener at slik oppførsel fra en psykolog må kunne karakteriseres som systematisk mobbing.

Når en person påstår at du sier noe du ikke er sagt, at du er noe du ikke er og holder det i mot deg i time etter time, ja da må det kunne karakteriseres som mobbing.

Hva ville vi kallt dette for i real life?

Jeg ville kallt dette for manipulasjons- og hersketeknikker hvor jeg enn støtte på det, i eller utenfor en behandlingssituasjon.

mvh

[PieLill]

Om jeg trekker fra 3/4 av det du skriver sitter jeg fortsatt igjen med inntrykket av en terapeut som med hell kunne funnet noe annet å gjøre, som helst ikke involverer mennesker.

Å forklare en hver negativ reaksjon på omgivelsenes handling som noe som skyldes noe i den som blir utsatt for handlingen er en meget effektiv manipulasjons- og hersketeknikk.

mvh