NHD: Jeg sliter virkelig med dette, kan du lese innlegget og helst kommentere.

[tøytiger]

Det er meg som har nevnt at jeg har hatt et forhold til en tidligere behandler.

Jeg er så livende redd for at jeg noen ganger skal komme til å fortelle til noen hva som har hendt.

Jeg er så redd for dette at jeg ofte tenker at jeg burde ta livet av meg, så er nå "hemmeligheten" trygg.

Behandleren fortalte at hele livet hans ville bli lagt i ruiner dersom dette kom ut, han vil miste jobben, huset og alt han har arbeidet for. Han insinuerte at han vil ta livet av seg hvis dette skjer.

Beklager all sytingen, men her kan jeg iallefall fortelle om det uten at han blir avslørt.

Ettersom tiden går så føler jeg meg mer og mer brukt.

Jeg synes det verste opp i det hele at han ikke vil påta seg noe ansvar, alt er min skyld og han vil ikke snakke mer om dette.

Jeg klarer ikke å bli sint på han. Jeg er glad i han.

Ja, ja.. Dette var nå ikkek egentlig noe konkret.

Jeg har bare hatt det så innmari vanskelig etter det som hendte, at det har veltet hele lasset for meg. Jeg har måttet slutte attføringen. Jeg føler meg knust til støv totalt verdiløs.

Behandleren visste at jeg tidligere hadde vært utsatt for overgrep og hadde vanskelig for å stole på menn generelt.

Samtidig som alt dette hendte så var denne behandleren klar over at en av mine nærmeste omsorgspersoner var innlagt på sykehus og det var usikkert om h*n ville overleve

Jeg prøver å ikke grave meg ned i dette, men av og til dukker tankene opp.

Jeg har bare et behov for støtte og sympati.

[amerikafareren]

Finn deg en ny behandler og glem den forrige så fort som mulig. Jeg går ut fra at du er et voksent menneske og at dere begge to har ansvar for det som skjedde. Du tjener ingenting på å ta hevn på ham med å anmelde han for å ha utnyttet sin situasjon. Det beste er å legge det til side og fortsette med livet. Kanskje du kan se på dette senere i livet som noe positivt. Hemmeligheter har vi alle sammen i større og mindre grad, og din hemmelighet greier du å holde for deg selv og snakke kun med dine fremtidige, profesjonelle behandlere om.

[Gjest biaa]

som pasient er du i en svært sårbar situasjon, og det er ALLTID utelukkende behandlerens feil om han inngår et forhold til en pasient.

Du har ingen skyld i det overhodet.

Han er overhodet ikke egnet til å arbeide som terapeut, han er enten for svak eller så har han psykopatiske trekk... (sikkert det første)... ikke bare fordi det går ut over han så han truer med å ta livet av seg, men fordi han nå har ødelagt svært mye for DEG.

[tøytiger]

Finn deg en ny behandler og glem den forrige så fort som mulig. Jeg går ut fra at du er et voksent menneske og at dere begge to har ansvar for det som skjedde. Du tjener ingenting på å ta hevn på ham med å anmelde han for å ha utnyttet sin situasjon. Det beste er å legge det til side og fortsette med livet. Kanskje du kan se på dette senere i livet som noe positivt. Hemmeligheter har vi alle sammen i større og mindre grad, og din hemmelighet greier du å holde for deg selv og snakke kun med dine fremtidige, profesjonelle behandlere om.

Jeg har en annen behandler. Og jeg tenker ikke å anmelde han. Det ville være å sparke ben under både han og meg. Og det ønsker jeg ikke.

Det jeg savner er at han kan be om unnskyldning for stygge ting han har sagt, og at han kan innrømme at vi begge har skyld i det som hendte.

Jeg prøver å legge det bak meg, men enkelt er det ikke. Jeg er såret av en mann som jeg er glad i.

[tøytiger]

som pasient er du i en svært sårbar situasjon, og det er ALLTID utelukkende behandlerens feil om han inngår et forhold til en pasient.

Du har ingen skyld i det overhodet.

Han er overhodet ikke egnet til å arbeide som terapeut, han er enten for svak eller så har han psykopatiske trekk... (sikkert det første)... ikke bare fordi det går ut over han så han truer med å ta livet av seg, men fordi han nå har ødelagt svært mye for DEG.

Han er nok for svak. Psykopat er han ikke. Jeg tror ikke han har gjort dette før og jeg tror ikke han vil gjøre det igjen. Alle kan gjøre feil. Det som er leit er at jeg føler meg knust til støv.

Det var stygt av han å presse meg. Han er en veldig liten mann når han gjør det.

[amerikafareren]

Jeg har en annen behandler. Og jeg tenker ikke å anmelde han. Det ville være å sparke ben under både han og meg. Og det ønsker jeg ikke.

Det jeg savner er at han kan be om unnskyldning for stygge ting han har sagt, og at han kan innrømme at vi begge har skyld i det som hendte.

Jeg prøver å legge det bak meg, men enkelt er det ikke. Jeg er såret av en mann som jeg er glad i.

Jeg har ikke problemer med å forstå deg. Jeg har opplevd noe tilsvarende (ikke med en behandler), hvor jeg skulle ønske akkurat det samme som du skriver.

"I never promised you a rosen garden", det er i hvert fall sant. Livet er likevel fantastisk, og sårene smerter mindre etterhvert.

[amerikafareren]

Han er nok for svak. Psykopat er han ikke. Jeg tror ikke han har gjort dette før og jeg tror ikke han vil gjøre det igjen. Alle kan gjøre feil. Det som er leit er at jeg føler meg knust til støv.

Det var stygt av han å presse meg. Han er en veldig liten mann når han gjør det.

Han er et menneske, og svake mennesker gjør sånn. Vis din styrke som menneske ved å la smerten og sårbarheten komme frem i din nåværende behandling og ved å klare å gå videre.

Det er menneskelig å gjøre feil, og det er menneskelig å føle smerte og være sårbar.

[Solia]

Jeg har ikke problemer med å forstå deg. Jeg har opplevd noe tilsvarende (ikke med en behandler), hvor jeg skulle ønske akkurat det samme som du skriver.

"I never promised you a rosen garden", det er i hvert fall sant. Livet er likevel fantastisk, og sårene smerter mindre etterhvert.

Som lærere ovenfor elever, voksne ovenfor barn, så er det tereapeuten som har makten i et behandlerforhold. Det er da også behandleren som har ansvaret for å holde grensene. Hvorvidt du ønsker å anmelde vedkommende, er opp til deg selv. Men å snakke om det, med venner eller med den nye terapeuten din kan synes som viktig i og med at dette påvirker deg som det gjør. Dersom terapeuten din er en psykolog, kan du ringe anonymt til Etisk råd i Norsk Psykologforening og diskutere saken der. Jeg regner med at det finnes tilsvarende i Legeforeningen. Da kan du få råd om hva du kan gjøre videre, samtidig som du får snakket om det - uten å "avsløre" hvem det gjelder.

Mvh,

[canticle]

Du skal, tenke på deg selv. Behandleren utnytter bare din sårbarhet. Nå har du er glimrende mulighet til å få et bedre forhold til menn. Livet kan være en kamp. Du betyr mest i ditt liv. Du har rett. Stol på deg selv. Si i fra.

[bugge -jenta]

Han er nok for svak. Psykopat er han ikke. Jeg tror ikke han har gjort dette før og jeg tror ikke han vil gjøre det igjen. Alle kan gjøre feil. Det som er leit er at jeg føler meg knust til støv.

Det var stygt av han å presse meg. Han er en veldig liten mann når han gjør det.

Kjære tøytiger!

Du skriver at alle kan gjøre feil, at han er svak. Dette er nok sant, men visse feil kan man ikke gjøre i visse yrker uten at det får konsekvenser eller må få konsekvenser.

Man blir litt inhabil når man står oppe i det selv, men denne mannen er ikke i stand til å drive en forsvarlig terapi. Samme hvor mye han sier det ødelegger familien og karrieren hans, er det ikke du som ødelegger den. Han har selv gjort det. Om han har lært, vet ikke. Han har uansett ikke personlig og yrkesmessig integritet til å jobbe som terapeut. At han presser deg bare bekrefter dette. Samme hvor voksen du er, hvor gjensidig det føltes, har han misbrukt sin stilling, og utsatt deg for en form for overgrep. Ja, det er kanskje harde ord å bruke, men du sier jo selv at du begynner å føle deg brukt.

Jeg mener bestemt at denne mannen bør rapporteres inn. Kanskje er dette ikke første gangen heller, og det spiller uansett ingen rolle. Det er ikke din jobb å glemme og legge bak deg dette. Det var nettopp vanskelige ting han skulle hjelpe deg med, og nå sitter du her og føler det kanskje hadde vært best at hemmeligheten døde sammen med deg. Han har gitt deg mer å jobbe med, og du trenger å snakke med din nye terapeut for å få bearbeide. Uansett om du føler det var et slags normalt forhold, bare at han tilfeldigvis litt sånn uheldig var terapeuten din, var det ikke det. Det var ikke et normalt forhold.

Jeg var selv i et overgrepsforhold, hvor jeg i årevis påstod at han var svak, unnskyldt ham, hadde gode følelser og tolket mye av det han gjorde i beste mening. Etter mange år sliter jeg voldsomt med dette og ser og opplever ting svært annerledes enn jeg gjorde da.

Ingen terapeuter skal beskyttes av sine pasienter. Ingen burde gå til denne mannen. Han er ikke egnet til å drive terapi. Ingen ting er svart/ hvitt, han hjalp deg sikkkert også på et vis, men han er likevel ikke egnet til dette arbeidet. DET er ikke ditt ansvar at han ikke er egnet til det. Det er ikke ditt ansvar om han mister jobben, om familien hans går i oppløsning. Det er hans eget ansvar. Men han har allerede gjort seg selv til offer, kan du se det? Og byttet rollene deres? Ansvaret er lagt på feil sted? Han var offer for sin egen svakhet, eventuelt deg. Kunne ikke stå i mot. Derfor må du beskytte ham nå. Du ligger i hans hender, og så videre... Slik driver ikke en normal terapeut. Ikke begynn å analyser din egen rolle i det. Du var pasient. Punktum. Uansett hvor oppegående du er og slike ting.

Dette er ikke noe jeg tror du kan legge bak deg. Det vil komme til deg igjen og igjen.

Og du må la det slippe ut i den nye terapien. Det er svært vanlig å forelske seg i terapeuten sin. Dette _må_ en terapeut klare å forstå, og ikke utnytte. Her får du INGEN sjanser.

Mitt råd kan bare bli at du rapportere denne mannen inn.

jeg vet ikke om du vil gjøre det, men jeg håper. Mennesker kommer til sine terapeuter ofte når de er på det mest sårbare, trenger trygghet, legger sitt liv på mange måter i terapeutens hender, og da må slike lukes ut.

Vennlig hilsen en ganske trist